Hva er kryptovaluta, og hvordan reguleres markedet i Norge og EU? Her får du oversikt over teknologien, handel og gjeldende regelverk.
Kort fortalt
- Antall kryptovalutaer
- Det finnes omtrent 10 000 aktive forskjellige kryptovalutaer, ifølge Store norske leksikon.
- Bitcoin-kurs
- Per 2025 er en bitcoin verdt cirka 90 000 amerikanske dollar, ifølge Store norske leksikon.
- Blokkjedetempo
- I Bitcoin-blokkjeden legges det til en ny blokk hvert tiende minutt, ifølge Store norske leksikon.
- Registreringsplikt
- Norske kryptobørser må være registrert hos Finanstilsynet, ifølge Store norske leksikon.
Innhold i artikkelen (6)
Kryptovaluta og blokkjede
Kryptovaluta er en form for desentralisert digital valuta basert på blokkjeder, og ifølge Store norske leksikon finnes det omtrent 10 000 aktive forskjellige kryptovalutaer.
Bitcoin er den mest kjente og dominerende, mens andre kjente kryptovalutaer er ethereum, ripple, litecoin og monero, ifølge Store norske leksikon.
Kjøp og salg foregår på kryptobørser som Binance, Bitstamp og Coinbase, som fungerer som mellomledd mellom kjøper og selger.
Blokkjedeteknologien muliggjør også smarte kontrakter.
Regulering og formalisering
EU og EØS har vedtatt det omfattende regelverket MiCA, som gjelder for både sentraliserte og desentraliserte børser og trer i kraft i perioden 2024–2026.
I Norge gjennomføres EUs MiCA-forordning via kryptoeiendelsloven, som stiller krav til tillatelser, kundevern og regler mot innsidehandel.
Norske kryptobørser må være registrert hos Finanstilsynet og følge regler for hvitvasking, ifølge Store norske leksikon.
Bruk og anvendelse
Bitcoin kan kjøpes og selges på bitcoinbørser eller direkte fra personer som har bitcoins.
Blokkjedeteknologien muliggjør smarte kontrakter som kan gjennomføres automatisk når avtalte betingelser er oppfylt.
Kryptovaluta lagres i en kryptolommebok som inneholder private nøkler, og kan forvaltes av brukeren selv eller overlates til en tredjepart som en kryptobørs.
Tall og trender
Per 2025 er en bitcoin verdt cirka 90 000 amerikanske dollar. Bitcoin-nettverket bruker store mengder energi; per 2021 var forbruket på samme nivå som Sveriges samlede elektrisitetsforbruk. I Bitcoin-blokkjeden legges det til en ny blokk hvert tiende minutt.
Institusjoner og regelverk
Institusjonelle aktørs deltakelse i kryptomarkedet påvirkes av regulering og sikkerhet.
MiCA-regelverket stiller strengere krav til tjenestetilbydere, og i Norge må kryptobørser følge regler for hvitvasking og kundekontroll.
Muligheter og utfordringer framover
Utvinning av kryptovaluta krever mye strøm.
Mange kryptovalutaer er anonyme eller pseudonyme, noe som gjør dem attraktive for kriminell virksomhet.
Handel på kryptobørser innebærer risiko knyttet til høy volatilitet og teknisk risiko, og historiske hendelser som FTX-konkursen i 2022 har ført til økt fokus på regulering.
Emner
