Kystfiske og offshore er to viktige deler av Norges maritime næringsliv. Her sammenlignes de ulike næringene og valgene som må gjøres.

Kort fortalt

Kystfiskefartøy
Varierer fra under 10 meter til opptil 28 meter lengste lengde, ifølge Store norske leksikon
Eksport av fisk
I 2021 solgte Norge 3,1 millioner tonn fisk og produkter av fisk til utlandet, ifølge Lille norske leksikon
Oljeinntekter
Inntektene fra norsk sokkel stabiliserte seg noe i 2024 etter det markante fallet året før, ifølge Statistisk sentralbyrå
Norsk fiskeriranking
Norge er det landet i Europa som tar opp mest fisk fra havet, ifølge Lille norske leksikon
Innhold i artikkelen (6)
  1. To visjoner for samme hav
  2. Næringer ved havet
  3. Kystfiskets verden
  4. Offshores innovasjons- og teknologi-verdier
  5. Det lokale dilemmaet
  6. Veien videre

To visjoner for samme hav

Norges maritime næringsliv omfatter både tradisjonell kystfiske og moderne offshore-næringsliv som olje og gass. Fiskeri er ved siden av jakt en av de eldste næringsveiene i Norge. Kystfiske er fiske i fjorder, langs kysten og på de nære fiskebankene med små og mellomstore fiskefartøy, ifølge Store norske leksikon.

Debatten om hvordan havet skal brukes, handler om samfunnsmodell og verdier. Skal man prioritere tradisjon, lokale arbeidsplasser og små samfunn, eller profitt, teknologi og storskalaindustri? I praksis kan begge deler eksistere side om side.

Tradisjonelt kystfiske og moderne offshore-økonomi representerer ulike framtidsvisninger
Tradisjonelt kystfiske og moderne offshore-økonomi representerer ulike framtidsvisninger

Næringer ved havet

Kystfisket og offshorevirksomheten er begge viktige deler av norsk næringsliv, men de skiller seg fra hverandre i skala, teknologi og historie. Kystfisket drives med fiskefartøy som varierer fra under 10 meter til opptil 28 meter lengste lengde, ifølge Store norske leksikon. Offshoreindustrien omfatter blant annet petroleumsutvinning til havs, der en vesentlig del av verdens petroleumsreserver finnes under havbunnen, ifølge Store norske leksikon.

Annonse

Kystfiskets verden

Kystfisket er en tradisjonell næring som i mange generasjoner har vært viktig for kystsamfunn over hele landet. Det viktigste kystfiskeriet i kvantum og verdi er det kystnære torskefisket, ifølge Store norske leksikon. Fartøyene fisker med en rekke redskaper, som jukse, teiner, ruser, garn, line, snurrevad, not og reketrål. På grunn av kystfiske har mange valgt å bo langs kysten, ifølge Lille norske leksikon.

Offshores innovasjons- og teknologi-verdier

Offshoresektoren representerer den andre siden av mynten. Petroleumsvirksomhet til havs foregår med avansert teknologi, som produksjonsplattformer og bore- og produksjonsutstyr, ifølge Store norske leksikon. Superdupleks rustfritt stål brukes mye i offshoreindustrien, for eksempel i undervannsinstallasjoner, ifølge Store norske leksikon.

Inntektene fra norsk sokkel stabiliserte seg noe i 2024 etter det markante fallet året før, og aktiviteten på norsk sokkel forblir en viktig driver av innenlandske konjunkturer, ifølge Statistisk sentralbyrå.

Annonse

Det lokale dilemmaet

For mange kystsamfunn er dette et ekte dilemma. Unge mennesker kan velge mellom fiske, som er en tradisjonell næring, eller offshore, som er teknologibasert. Investorer må vurdere om de skal satse på kystfiske eller offshore-løsninger.

Staten må velge hvordan den vil bruke ressurser – på å opprettholde tradisjonelle næringer eller å investere i industri. Disse valgene har konsekvenser som vil prege Norges kystsamfunn i generasjoner fremover.

Veien videre

Framtiden trenger ikke å være enten/eller. Det finnes muligheter for å kombinere aktiviteter i tradisjonelle fiskersamfunn med annen havnæring.

Teknologi kan også gjøre kystfisket mer effektivt. Norges maritime framtid blir ikke bare lagt i føringene sentralt, men skapes gjennom mange enkeltvalg i næringene.

Annonse

Kontakt & nettverk

Emner

Olav Sie Rotvær
Skrevet avOlav Sie RotværSkribent og utvikler

Olav Sie Rotvær skriver og drifter Norsk Næring. Han er utvikler, ikke journalist, og har ingen fagutdanning innenfor maritim & sjøfart. Artiklene bygger derfor på primærkilder som oppgis der påstanden gjøres.

Om forfatteren og hvordan artiklene kildebelegges →