Lær å måle været selv

Værets opprinnelse i menneskets vitenskap

I tusenvis av år ble været bare observert med øynene: skyene, vindretningen, havet. For å måle atmosfæren trengtes instrumenter. Ifølge Store norske leksikon skal Galileo Galilei ha laget det første termometeret i 1592, en beholder med et trangt glassrør der en vannsøyle steg og sank med lufttemperaturen.

Kvikksølvbarometeret ble oppfunnet i 1643 av Evangelista Torricelli i Firenze, ifølge Store norske leksikon. Han fylte et om lag 90 centimeter langt glassrør med kvikksølv og satte det opp ned i et kar med kvikksølv. Søylen ble stående rundt 75 centimeter høy, og høyden varierer med lufttrykket.

I dag ser du værvarselet på mobilen uten å tenke på at det bygger på et stort nett av målestasjoner som registrerer de samme størrelsene: temperatur, lufttrykk, fuktighet, vind og nedbør.

Tall og trender

I Norge ble Meteorologisk institutt opprettet i 1866, med professor Henrik Mohn som første leder, ifølge Store norske leksikon. Siden 2018 har instituttet også brukt observasjoner fra private værstasjoner: ifølge MET gjorde dataene det mulig å oppdatere temperaturvarslene på Yr hver time i stedet for hver sjette time.

Værets historie skrevet i instrumenter

De tidlige instrumentene var enkle, men krevde nøyaktig avlesning. Ved presise målinger med kvikksølvbarometer måtte den avleste høyden korrigeres for kvikksølvets temperatur og skalaens varmeutvidelse, forklarer Store norske leksikon.

Fra 1990-tallet er kvikksølvbarometeret faset ut i meteorologien på grunn av automatisering og hensyn til arbeidsmiljø, og digitale barometre egnet for automatiske målinger har overtatt, ifølge Store norske leksikon.

Observasjonene fra Meteorologisk institutts stasjoner er fritt tilgjengelige. På seklima.met.no kan du hente ut historiske og ferske måledata og sammenligne dem med dine egne.

Slik måler du været selv – praktisk guide

Du trenger ikke dyre instrumenter for å komme i gang. Et termometer, et barometer og en regnmåler holder til å begynne med. Det viktigste er plasseringen: Meteorologisk institutt anbefaler at temperatur- og fuktighetssensoren står i om lag 2 meters høyde på egen stolpe, i en strålingsskjerm mot direkte sol, minst 10 meter fra asfalt, betong, hus og ventilasjonsanlegg og over lav vegetasjon.

Kravene gjelder METs egne stasjoner, men prinsippene gjør også en hjemmemåling mer pålitelig. Les av på samme tid hver dag og noter temperatur, nedbør, vindretning og skydekke. Etter noen uker ser du mønstre i ditt lokale klima, og du kan sammenligne med nærmeste offisielle stasjon på seklima.met.no.

Mange værentusiaster deler dataene sine. Citizen Weather Observer Program (CWOP) er et offentlig-privat samarbeid som samler inn værdata fra privatpersoner, gjør dem tilgjengelige for værtjenester og gir bidragsyterne verktøy for å sjekke datakvaliteten.

Fra klassisk barometer til smarte sensorer

En moderne værstasjon for hjemmebruk har gjerne sensorer for temperatur, luftfuktighet, lufttrykk, vind og nedbør, som sender trådløst til en skjerm inne eller til en app.

Nettilkoblede stasjoner kan dele målingene sine åpent. Eiere av Netatmo-stasjoner kan gjøre dataene offentlige på Netatmos værkart, og Meteorologisk institutt bruker disse observasjonene i temperaturvarslene på Yr etter en kvalitetskontroll som kjøres hver time. Ifølge MET er forbedringen størst i vintervær.

Private stasjoner er et supplement, ikke en erstatning for de offisielle stasjonene. En sensor som står i sola eller inntil en husvegg, gir feil tall, og derfor er plasseringen viktigere enn hvor avansert stasjonen er.

Du er en værtolk

Det som startet med Galileis og Torricellis glassrør på 1500- og 1600-tallet, er i dag noe alle kan delta i. En elev som logger værdata fra skolen, eller en pensjonist som noterer temperaturen hver morgen, driver med den samme typen observasjon.

Værmåling lærer deg tålmodighet og presisjon. Fast plassering, faste tidspunkter og nøyaktige notater gjør målingene dine sammenlignbare over tid.

Neste gang du sjekker værappen, husk at tallene bygger på målinger fra offisielle stasjoner og, i Yr-varslene, også fra private værstasjoner.