Fra gjetting til presisjon

Tidlige observasjoner

Meteorologiske studier var lenge beskrivende og spekulative. Det første kjente vitenskapelige arbeidet er Aristoteles' Meteorologica fra cirka 330 fvt., ifølge Store norske leksikon.

Først da fysikkens lover kom i bruk, og det ble funnet opp instrumenter som termometer, barometer og vindmåler, økte den vitenskapelige innsatsen, ifølge Store norske leksikon.

Systematiske observasjoner av været ble startet, og etter hvert utviklet meteorologien seg til å bli en egen vitenskap, ifølge Store norske leksikon.

Norge kom tidlig med i utviklingen, og ifølge Store norske leksikon ble det norske meteorologiske institutt opprettet i 1866, med Henrik Mohn som bestyrer og samtidig første professor i meteorologi.

Fra spredd observasjon til systemer

«Øyeblikksbilder» av meteorologiske forhold over et større område, eller historiske værkart, ble i årene fra 1815 tegnet av den tyske meteorologen Heinrich Wilhelm Brandes.

Ved hjelp av telegrafen, som ble alminnelig utbredt i Europa fra 1840-årene, kunne slike synoptiske kart vise dagsaktuelle værsituasjoner.

En av de viktigste grunnene til at den norske værvarslingen ble opprettet, var for å unngå at fiskere dro ut på havet når det var uvær på vei, ifølge Lille norske leksikon.

Det ble organisert et nettverk av værstasjoner som kunne brukes for å kartlegge hovedtrekkene i Norges klima, og observasjonene kunne gi et grovt bilde av værsystemene og være til støtte for den etablerte stormvarslingen, ifølge Store norske leksikon.

Norsk værdata i dag

Norge har i dag et omfattende nettverk av målestasjoner og benytter moderne teknologi for å overvåke vær og klima.

Fra papir til satellitter

I dag er det tusenvis av målestasjoner på Jordas overflate som gjør målinger døgnet rundt, i tillegg til målinger fra radar, værballonger, fly og satellitter, ifølge Lille norske leksikon.

Datateknologien ga etter hvert regnekraft nok til avanserte simuleringer av været, ifølge Wikipedia.

Meteorologiske institutter har ofte vært tidlig ute med å ta i bruk ny teknologi for å få værmeldingene ut til folket, fra telegraf, radio, TV, nettsider og frem til apper, sosiale medier og smartklokker, ifølge Store norske leksikon.

Langtidsvarslene i Norge kommer fra European Centre for Medium-Range Weather Forecasts (ECMWF), i likhet med de fleste andre land i Europa, ifølge Store norske leksikon.

Meteorologisk institutt deltar aktivt i det internasjonale samarbeidet, og instituttets offisielle datagrunnlag og produkter er fritt tilgjengelige for publikum, ifølge Wikipedia.

Klima og prognoser

Siden klimaendringene gjør noen typer ekstremvær mer vanlig og kraftigere enn før, blir også varsler om farlig vær viktigere, ifølge Lille norske leksikon.

Meteorologene bruker målingene til å lage datamodeller for været og klimaet, og for å beregne klimaet må de også bruke kjemi, ifølge Lille norske leksikon.

Norge er et lite land med lang kystlinje og variert terreng, noe som stiller store krav til presise værvarsler for både sivil og militær aktivitet.

Fra observasjon til varsling

Instituttet var opprinnelig knyttet til Universitetet i Oslo, og i 1940 ble Meteorologisk institutts bygg på Blindern tatt i bruk.

I september 2007 lanserte Meteorologisk institutt værtjenesten Yr i samarbeid med NRK.

I dag er Meteorologisk institutt en institusjon som står for Norges offentlige meteorologiske tjeneste for sivile og militære formål, med hovedkontor i Oslo og værvarslingssentraler i Bergen og Tromsø, ifølge Wikipedia.