Le Mans 24-timers race er motorsportens klassiker – et løp som tester mennesker og maskiner til det ytterste. En gjennomgang av hvordan racet fungerer, teknologien bak og strategiene som skiller vinnerne fra resten.
Kort fortalt
- Første løp
- 1923 (24h-lemans.com)
- Banelengde
- 13,6 km (per 2021) (snl.no)
- Sjåfører per bil
- Tre – tidligere to (snl.no)
- Drivstoff
- 100 % fornybart drivstoff (Excellium Racing 100) i hele feltet siden 2022 (FIA WEC)
Innhold i artikkelen (6)
24 timer av ren motorsport-intensitet
Le Mans 24 Hours er ikke som andre motorsport-events. Der Formel 1 handler om råeste hastighet over rundt to timer, handler Le Mans om utholdenhet, strategi og hvor langt mennesker og maskiner kan presses. Tre sjåfører deler på én bil og kjører i skift gjennom døgnet – tidligere var det vanlig med to sjåfører per bil (snl.no). Løpet ble arrangert første gang i 1923, da Automobile Club de l'Ouest (ACO) etablerte det som opprinnelig het Grand Prix d'Endurance (24h-lemans.com).
Banen: en hybrid av veier og racingbane
Le Mans-banen, Circuit de la Sarthe, er unik: den kombinerer permanente racingdeler med offentlige veier som stenges for løpet. Banen er 13,6 kilometer lang (per 2021), én av de lengste i verden (snl.no). En av de mest kjente delene er Mulsanne-rettstrekningen (Ligne Droite des Hunaudières), som tidligere het Route des Records. Det første løpet i 1923 ble kjørt på en 17 kilometer lang bane (24h-lemans.com).
Tall og trender
Noen tall setter løpet i perspektiv: banen er 13,6 kilometer lang, tre sjåfører bytter på å kjøre samme bil gjennom døgnet, og løpet har vært arrangert siden 1923 (snl.no; 24h-lemans.com). Siden 2022 kjører hele feltet i FIA World Endurance Championship på Excellium Racing 100, et 100 prosent fornybart drivstoff basert på bioetanol blant annet fra restprodukter i vinindustrien (FIA WEC).
Strategi: pit stops og drivstoffforbruk
Le Mans-racing er et strategispill av høyeste orden. Med tre sjåfører som bytter på å kjøre gjennom døgnet, handler mye av strategien om når sjåførbytter, dekkskift og fylling av drivstoff skal gjennomføres, og hvordan hvile fordeles mellom sjåførene (snl.no). Et dårlig utført pit-stopp kan koste et team dyrebar tid i et løp der marginene mellom teamene ofte er svært små.
Teknologi: hybrid og ekstrem ingeniørkunst
Le Mans-bilene i toppklassen Hypercar er avanserte hybridbiler. Reglementet setter et makseffektkrav på 500 kW (680 hk) totalt, og har bilen hybridsystem, kan en elektrisk motor på maks 200 kW (268 hk) drive forhjulene i tillegg til forbrenningsmotoren bak (Motor Sport Magazine). Den elektriske motoren kobles først inn over en fartsgrense som varierer per bilprodusent, for å begrense firehjulstrekk-fordelen i våte og saktegående forhold. Aerodynamikk og aerodynamisk balanse er avgjørende for både fart på rettstrekningene og stabilitet i svingene.
Drama og menneskelige lidelser
Le Mans har en tung historie med ulykker. Den verste skjedde i 1955, da en bil kjørte inn i tilskuermengden og 82 mennesker omkom – fortsatt den verste ulykken i løpets historie. Sikkerhetskrav og banedesign er siden endret betydelig for å redusere risikoen for både sjåfører og publikum (snl.no).
Emner
