Norge har en rekke litterære priser som anerkjenner forfattere, oversettere og illustratører. Lær om Brageprisen, Nobelprisen og andre utmerkelser.

Kort fortalt

Brageprisen
har blitt delt ut årlig siden 1992 ifølge Store norske leksikon
Norske Nobelprisvinnere
Fire forfattere har vunnet: Bjørnson, Hamsun, Undset og Fosse ifølge Store norske leksikon
Torbjørn Færøvik
har vunnet Brageprisen tre ganger for sakprosa om India og Kina ifølge Store norske leksikon
Nobelprisen i 2023
var på 11 millioner svenske kroner ifølge Store norske leksikon
Innhold i artikkelen (6)
  1. Litteraturens æresbevisninger
  2. Bragepriset
  3. Andre viktige litteraturpriser
  4. Tall og statistikk
  5. Hvordan priser påvirker litteraturen
  6. Litteraturens fremtid gjennom priser

Litteraturens æresbevisninger

Når man snakker om litterære priser, tenker man kanskje først på Nobelprisen i litteratur — den viktigste litteraturprisen i verden ifølge Lille norske leksikon.

Men i Norge finnes det en egen rik tradisjon med nasjonale priser som gjør viktig arbeid for norske forfattere. Disse prisene gir både kunstnerisk anerkjennelse og økonomisk støtte.

I Norge finnes det et økosystem av litteraturpriser — noen for skjønnlitteratur, noen for sakprosa, noen for barn og ungdom.

Brageprisvinner-bok blant andre anerkjente litterære verk
Brageprisvinner-bok blant andre anerkjente litterære verk

Bragepriset

Brageprisen er en årlig norsk litterær pris som har blitt delt ut siden 1992, opprettet i 1991 av stiftelsen Den norske Bokprisen ifølge Store norske leksikon.

Navnet er hentet fra norrøn mytologi og guden for diktning og høytidelige taler, Brage. Vinnerne får en pengepremie og Bragestatuetten, som er utformet av billedhuggeren Børre Larsen.

Ifølge Store norske leksikon er de senere kategoriene Skjønnlitteratur, Barne- og ungdomsbøker, Sakprosa, Sakprosa for barn og unge og Hedersprisen.

Forfatteren Torbjørn Færøvik har vunnet Brageprisen tre ganger for sakprosabøker om India og Kina, i 1999, 2009 og 2012 ifølge Store norske leksikon.

Annonse

Andre viktige litteraturpriser

Utover Brageprisen finnes det mange andre litteraturpriser i Norge. Ifølge Store norske leksikon har Tarjei Vesaas' debutantpris høy status og gis til unge forfattere som har debutert med en skjønnlitterær utgivelse.

Bjørg Vik-prisen deles ut av Norsk forfattersentrum og består av en pengepremie på 50 000 kroner.

Internasjonalt har norske forfattere markert seg sterkt. Ifølge Store norske leksikon har fire norske forfattere vunnet Nobelprisen i litteratur: Bjørnstjerne Bjørnson i 1903, Knut Hamsun i 1920, Sigrid Undset i 1928 og Jon Fosse i 2023.

Da Jon Fosse fikk prisen i 2023, var det 95 år siden forrige gang den gikk til en norsk forfatter.

Det finnes også priser for oversettere, som Bastianprisen for skjønnlitteratur og Rosettaprisen for sakprosa. Fosseprisen for oversettere ble delt ut for første gang i 2025 ifølge Store norske leksikon.

Tall og statistikk

Ifølge Store norske leksikon var Nobelprisen i litteratur i 2023 på 11 millioner svenske kroner. Vinneren mottar en medalje, et diplom og prispengene under en årlig seremoni 10. desember, årsdagen for Alfred Nobels død i 1896. Per 2025 er 18 av de 119 som har mottatt Nobelprisen i litteratur kvinner.

Annonse

Hvordan priser påvirker litteraturen

En litteraturpris kan øke en boks synlighet og bidra til at flere lesere oppdager verket. For forfatteren betyr prisen både anerkjennelse og økonomisk støtte. Biblioteker og bokhandlere følger med på hvilke bøker som blir hedret, og en pris kan derfor påvirke hva som leses og diskuteres i samfunnet.

Litteraturens fremtid gjennom priser

Litteraturprisene i Norge utvikler seg med nye kategorier og formål. Det deles blant annet ut priser for oversettelser, debutanter og barne- og ungdomslitteratur.

Digitalisering og nye lesevaner fører til diskusjoner om hvordan priser skal være relevante i fremtiden.

Til tross for endringer handler litteraturpriser fortsatt om å identifisere, anerkjenne og støtte forfatterskap.

Annonse

Emner

Olav Sie Rotvær
Skrevet avOlav Sie RotværSkribent og utvikler

Olav Sie Rotvær skriver og drifter Norsk Næring. Han er utvikler, ikke journalist, og har ingen fagutdanning innenfor bøker & litteratur. Artiklene bygger derfor på primærkilder som oppgis der påstanden gjøres.

Om forfatteren og hvordan artiklene kildebelegges →