Enkel guide som sammenligner lyd og lys: hva de har til felles, hva som er ulikt, og hvorfor det betyr noe for deg at lyd trenger et medium mens lys kan ferdes gjennom vakuum.
Kort fortalt
- Lyshastighet i vakuum
- 299 792 458 meter per sekund, ifølge Store norske leksikon
- Lydhastighet i luft
- Omkring 340 meter per sekund, ifølge Store norske leksikon
- Synlig lys
- Bølgelengder mellom cirka 400 og 750 nanometer, ifølge Store norske leksikon
- Hørsel
- Mennesket oppfatter lydbølger fra omkring 20 til 20 000 ganger i sekundet, ifølge Store norske leksikon
Innhold i artikkelen (6)
Bølger som omgir deg — Men helt forskjellig
Både lyd og lys oppfører seg som bølger, men de har lite til felles. Lyd er trykkvariasjoner i luften som må ha stoff å bre seg i, ifølge Store norske leksikon. Lys er elektromagnetisk stråling som kan bevege seg gjennom et helt tomt rom, ifølge Lille norske leksikon.
Fordi lyd trenger et medium og lys ikke, beveger lyd seg mye saktere. Dette forklarer hvorfor du ser lynet før du hører tordenen, ifølge Lille norske leksikon. Lyset når deg nesten umiddelbart, mens lyden bruker lengre tid jo lenger borte lynet er.
Tall og fysisk sammenligning
I vakuum er lyshastigheten 299 792 458 meter per sekund, ifølge Store norske leksikon. I luft er lydhastigheten omkring 340 meter per sekund, ifølge Store norske leksikon. Menneskeøyet kan registrere lys med bølgelengder mellom cirka 400 og 750 nanometer, ifølge Store norske leksikon, mens mennesket kan oppfatte lydbølger fra omkring 20 til 20 000 ganger i sekundet, ifølge Store norske leksikon.
Lyd — Mekanisk bevegelse av stoffpartikler
Lyd oppstår når noe vibrerer, for eksempel stemmebånd eller en gitarstreng, ifølge Lille norske leksikon. Vibrasjonen skaper trykkvariasjoner i luften som forplanter seg som lydbølger, ifølge Store norske leksikon. Lyd er sanseinntrykk som oppfattes ved hjelp av hørselen, ifølge Store norske leksikon. Fordi lydbølger må ha stoff å bre seg i, finnes det ingen lyder i tomrommene mellom stjerner eller galakser, ifølge Store norske leksikon.
Lys — Svingning av elektromagnetiske felt
Lys er elektromagnetisk stråling som oppstår når en elektrisk ladning akselereres, ifølge Store norske leksikon. Elektromagnetiske bølger kan bevege seg gjennom et helt tomt rom og trenger ikke noe fysisk stoff, ifølge Lille norske leksikon.
Dette forklarer hvordan lys fra solen kan reise 150 millioner kilometer gjennom verdensrommet til jorden, ifølge Store norske leksikon.
Menneskeøyet kan registrere elektromagnetisk stråling med bølgelengder mellom cirka 400 og 750 nanometer, ifølge Store norske leksikon. Synlig lys utgjør bare en liten del av spekteret, som også omfatter andre typer elektromagnetisk stråling med ulik bølgelengde.
Hvordan kroppen oppfatter lyd versus lys
Lyset treffer øyet, brytes i øyets brytende medier og treffer netthinnen, hvor det blir omgjort til elektriske impulser som sendes til hjernen, ifølge Store norske leksikon.
Når lydbølger treffer et legeme, kan det bli satt i svingninger i takt med bølgene, for eksempel ørets trommehinne, ifølge Store norske leksikon.
Øyet skjelner mellom forskjellige bølgelengder i lyset slik at lys med en bestemt bølgelengde registreres av hjernen som en farge, ifølge Store norske leksikon.
På samme måte registreres lydbølger av en gitt frekvens av hjernen som en tone, ifølge Store norske leksikon.
Bølger, men ikke på samme måte
Selv om både lyd og lys oppfører seg som bølger, er de dypt ulike. Lyd er mekaniske trykkvariasjoner som trenger et medium, mens lys er elektromagnetisk stråling som kan ferdes gjennom vakuum.
Det forklarer blant annet hvorfor du ser lynet før du hører tordenen, ifølge Lille norske leksikon.
Emner
