Marsvin (maadegris): komplett guide

Marsvin – Norges elskede gnager

Marsvin, også kalt maadegris på nynorsk og i dialekter, er et av Norges mest populære kjæledyr etter katt og hund. Det søte, runde og vokale lille dyret stammer fra andesfjellene i Sør-Amerika, der det ble domestisert av inkafolkene for over 3000 år siden.

Marsvin er rolige, sosiale og sjelden aggressive – de biter sjelden og er lette å håndtere. Disse egenskapene gjør dem til svært gode kjæledyr for barn og familier. De kommuniserer med et rikt register av lyder: kvikking, rumling, hvesing og den karakteristiske "wheekingen" som betyr sult eller spenning.

Raser og typer marsvin

Det finnes mange raser av marsvin, og de skiller seg primært i pelslengde og pelstekstur. Kortharete raser som american og rex er de enkleste å stelle og mest vanlige. Langhårete raser som peruviansk og silkie er vakre, men krever daglig børsting.

Crested-raser har en karakteristisk krone på hodet og finnes i både kort- og langhåret variant. Satin-marsvin har en ekstra glinsende pels. Abyssinian har en kaotisk, rosettformet pels med mange virvler – en sjarmerende og røff type.

• American shorthair – vanligst, enkel å stelle
• Teddy – kruset/matt pels, rund og fyldig
• Rex – stiv, bustete pels, milde og tamme
• Peruviansk – svært lang silkepels, krever børsting
• Silkie – lang, jevn bakoverliggende pels
• Abyssinian – virvlete rosetter i pelsen, livlige
• Skinny pig – naken eller nesten naken, varmekjær

Bolig og innhegning

Marsvin trenger god plass. Minimum for to marsvin er 120 x 60 cm, men større er alltid bedre. De er ikke gode klatrere og trenger et flatt, romslig bur eller innhegning heller enn et høyt, smalt bur. C&C-innhegninger (coroplast og nettingpaneler) er populære da de er enkle å tilpasse størrelse og oppsett.

Marsvin trenger tykk lag med strø for å holde seg tørr og grave. Høy eller hestefleece er gode underlag. Strø av tre bør ikke være av furu eller sedertre – disse inneholder skadelige stoffer. Bomullsbasert strø, aspen eller høy er gode valg.

Ernæring – hva spiser marsvin?

Marsvin er ekte planteeterere. Grunnlaget i kosten er ubegrenset tilgang til høy – dette er det aller viktigste. Høy holder tarmene i gang, sliter ned tenner og gir viktig fiber. Ferske grønnsaker bør gis daglig: grønnkål, paprika, persille, salat, agurk og courgette er gode valg.

Viktig å vite: marsvin kan ikke produsere C-vitamin selv og må få dette fra maten. Paprika er en utmerket C-vitaminkilde og bør inngå i den daglige rationen. Marsvinpelleter (ikke kanin- eller gnagerpelleter) kan brukes som supplement, men høy og grønnsaker er grunnlaget.

• Høy – ubegrenset tilgang, basis for kostholdet
• Paprika – rik på C-vitamin, daglig
• Grønnkål, persille, salat, agurk, brokkoli
• Marsvinpelleter – begrenset mengde
• Frukt – i begrenset mengde (mye sukker)
• Unngå: avokado, løk, hvitløk, sjokolade, poteter

Sosialisering og håndtering

Marsvin er sosiale flokkdyr og bør alltid holdes i grupper på minst to. Et enslig marsvin kan bli stresset, deprimert og sykt. To eller flere hunner er den enkleste kombinasjonen. To hanner kan fungere dersom de er søsken eller satt sammen unge, men konflikter kan oppstå.

For å temme marsvinet: start med å sitte på gulvet og la marsvinet utforske deg frivillig. Tilby godterier (litt paprika eller persille) fra hånden. Etter noen dager kan du forsiktig løfte det med begge hender, støtt under magen. Snakk rolig og gjør bevegelsene forutsigbare.

"Marsvin som holdes i grupper, stelles godt og håndteres jevnlig lever gjerne et år eller to lenger enn isolerte dyr."

Helse og vanlige sykdommer

Marsvin er utsatt for en rekke sykdommer. Skabb (Trixacarus caviae) er en midd som forårsaker intens kløe og kan behandles av veterinær. Malocclusion (feilstilte tenner) er vanlig og gjenkjennes på vekttap og nedsatt matlyst. Luftveisinfeksjoner og C-vitaminmangel (skjørbuk) er andre vanlige problemer.

Tegn på sykdom: vekttap, nedsatt aktivitet, tykk utflod fra nese eller øyne, sår og hevelser, mangel på avføring og endret adferd. Ta alltid marsvinet til en veterinær med kompetanse på gnagere ved sykdomstegn.

Avl og reproduksjon

Marsvin formerer seg raskt og kan bli kjønnsmodne allerede ved 4–6 ukers alder. Det er derfor svært viktig å holde hanner og hunner adskilt fra ung alder, med mindre avl er planlagt. Hunnen kan bli drektig igjen kort tid etter fødsel, noe som er svært belastende for kroppen.

En drektig hunn går drektig i 63–72 dager, noe som er svært lenge for et lite dyr. Ungene er fullt utviklet ved fødselen med åpne øyne og pels. De kan spise fast føde nesten umiddelbart, men bør ammes i minst tre uker. Hunkjønn kan røktes av mora, men hanner bør skilles fra ca. tre ukers alder for å unngå innavl og for tidlig dektighet.