Mangaka i Norge — hvordan bli tegneserieskaper

Drømmen om å bli mangaka

Mangaka er det japanske ordet for tegneserieskaper. I Japan finnes det en etablert industri med forlag og magasiner, og tegneserier har ifølge Wikipedia hatt rimelig høy anerkjennelse helt fra starten. Manga-markedet i Japan ble ifølge Store norske leksikon verdsatt til rundt 50 milliarder kroner i 1995, og bladet Shonen Jump hadde betydelige opplag i Japan og ble også utgitt i Norge fra 2005 til 2007. I Norge er situasjonen annerledes. Det finnes ingen etablert, standardisert vei inn i yrket, og du må bygge opp din egen karrière som tegneserieskaper.

I denne artikkelen får du praktisk veiledning om hva som skal til for å tegne tegneserier i manga-stil i Norge, hvilke verktøy du trenger, og hvordan du kan publisere arbeidet ditt. Artikkelen dekker både det håndverksmessige og det kommersielle, slik at du kan starte din karrière enten som fulltidsjobb eller ved siden av annet arbeid.

Hva er en mangaka? Opprinnelse og definisjon

Ordet manga er det japanske ordet for tegneserier, og en mangaka er en tegneserieskaper. Japanske tegneserier har ifølge Wikipedia hatt rimelig høy anerkjennelse helt fra starten og blitt betegnet som en egen kunstart. I Vesten brukes ordet manga om japanske tegneserier og en særegen tegnestil, og ifølge Wikipedia skiller den seg ut fra vestlig stil på grunn av store kulturelle forskjeller. I japanske tegneserier leser man rutene fra høyre mot venstre, akkurat som i tradisjonell japansk håndskrift.

I Norge brukes ordet mangaka om tegneserieskapere som fokuserer på manga som sjanger og stil, og ifølge Lille norske leksikon har man begynt å bruke ordet også om tegneserier laget i Norge og andre vestlige land. Noen kaller dette «nordisk manga». Det finnes ingen offisiell eller standardisert vei inn i yrket i Norge. Du må være kreativ både kunstnerisk og forretningsmessig for å bygge en karrière basert på arbeidet ditt.

Tegneserieskapere-bransjen i Norge i dag

Den norske tegneseriescenen er ifølge Store norske leksikon levende etter en nedtur i tiårene etter andre verdenskrig, med serieskapere i mange sjangre og med bredt kulturelt gjennomslag. På 2000-tallet har det kommet en rekke norske tegneserieromaner, og ifølge Lille norske leksikon finnes det i dag mange norske tegneserieskapere som lager serier i ulike sjangre.

Noen norske tegneserier leses av mange tusen på internett og i sosiale medier. Tegneserier er ifølge Lille norske leksikon fortsatt populært blant barn i Norge, særlig innen fantasy. Serier som Nordlys av Malin Falch, Ragnarok av Odin Helgheim og Edelmot av Odin Helgheim og Victor Sotberg er blant de mest kjente norske fantasyseriene. Disse er blitt kalt «Nordic Manga», men er ifølge Lille norske leksikon like mye inspirert av dataspill og animasjonsfilm som av japanske tegneserier. For tegneserieskapere som ønsker inntekt finnes plattformer som Patreon, der kunstnere kan få økonomisk støtte fra fans på regelmessig basis. Selskapet tar en provisjon av beløpet som doneres.

Om tegneserier i Norge

Norske tegneserieskapere arbeider i ulike sjangre og formater, fra korte avisstriper til lange tegneserieromaner. Tegneseriescenen i Norge er ifølge Store norske leksikon levende, og noen norske tegneserier leses ifølge Lille norske leksikon av mange tusen på internett og i sosiale medier.

Utstyr og verktøy du trenger for å begynne

Du kan starte tegning med bare papir og blyant – det er ikke noe obligatorisk utstyr du må kjøpe først. Mange tegneserieskapere tegner for hånd og digitaliserer arbeidet senere. Hvis du skal jobbe digitalt, trenger du en tegneplate eller nettbrett og tegneprogram. En datamaskin med skjerm kan også brukes sammen med tegneplate.

Tegningsprogram finnes i mange varianter, både med abonnement og gratis alternativer. Hvis du tegner på papir, trenger du en måte å digitalisere arbeidet på, for eksempel en scanner eller et kamera på en smarttelefon med scanning-app. Papir av vanlig kvalitet fra kontorforretninger fungerer fint til å begynne med. Det viktigste er ikke utstyret i seg selv, men kunnskapen om hvordan du bruker det og dine ferdigheter.

Teknikk, stil og håndverk som du må mestre

Tegning av manga krever forståelse av særegne stilistiske trekk. Typisk populær manga har ifølge Lille norske leksikon figurer med store øyne og strittende hår, og følelsene er tegnet sterke og tydelige. Skyggeleggingen er ofte enkel, men det finnes også serier med mer realistiske tegninger. Du må forstå proporsjoner og anatomi i den stiliserte formen manga bruker, og bruke perspektiv for å gi dybde.

Historiefortelling er minst like viktig som selve tegningen. En tegneserie er en fortelling der tekst og bilder samarbeider, og ifølge Lille norske leksikon kan tegneserier bestå av tegninger, malte bilder, fotografier og andre illustrasjoner som sammen forteller en historie. Noen tegneserier er helt stumme, der bildene forteller hele historien. Du må lære hvordan du komponerer paneler på siden, styrer tempoet og leserens oppmerksomhet. Dette tar tid å mestre, og mange utøvere fokuserer på ett område av gangen før de integrerer alt sammen.

Råd fra en norsk tegneserieskaper

Jens K. Styve er en norsk tegneserieskaper som ifølge Store norske leksikon var med å starte Jippi forlag i 1997. På sin egen hjemmeside ga han ifølge Store norske leksikon fem tips for å bli serieskaper, der ett av dem var: en pervers iver etter å bli latterliggjort, misforstått og undervurdert. Ifølge Store norske leksikon sluttet han helt med tegneserier i 2000, men ga senere ut JensK sesong 1 i 2015.

Hva koster det å starte som mangaka?

Hvis du starter med analog tegning på papir, kan du holde kostnadene lave. Et tegneblokk, blyanter, viskelær og linjal er det du trenger for å komme i gang. Mange tegneserieskapere begynte på denne enkle måten.

Digital tegning krever større investering i nettbrett eller datamaskin med tegneplate og tegneprogram. Du kan begynne i det små og oppgradere utstyret etter hvert som du får inntekt fra arbeidet ditt. Det er ikke nødvendig å kjøpe alt på én gang for å starte.

Konkrete steg til å bli mangaka – praktisk guide

Her er en praktisk guide til hvordan du starter fra det stedet du er nå, med et realistisk opplegg.

• Tegn daglig: Sett deg ved tegneprogram eller papir hver dag og fokuser på å bli bedre. Tegn karakterer, poser og detaljer du interesserer deg for.
• Tegn din første korte tegneserie: Start med en kort fortelling. Ikke vent på at alt skal være perfekt – ferdigstill arbeidet og gå videre. Du lærer mest ved å gjøre.
• Del arbeidet ditt online: Post tegninger og serier på sosiale medier. Bruk relevante emneknagger og engasjer deg med andre tegneserieskapere. Dette bygger både portfolio og publikum.
• Studer andre tegneserieskapere aktivt: Les manga, internasjonale tegneserier og norske tegneserier. Analyser hvordan de komponerer paneler, tegner karakterer og forteller historier.
• Vurder tegnekurs eller workshop: Mange kunstskoler og nettplattformer tilbyr kurs i manga-tegning eller tegneseriefortelling. Investering her kan spare deg for tid.
• Bygg publikum på sosiale medier: Regelmessig posting over tid bygger følgere og fans. Når du har engasjerte følgere, kan du vurdere Patreon eller salg av trykte arbeider.
• Søk støtte fra Kulturrådet: Kulturrådet er et norsk, uavhengig offentlig organ som ble opprettet i 1965 og forvalter Norsk kulturfond, og rådet gir ifølge Store norske leksikon tilskudd til kunst og kultur over hele landet. Kulturrådsloven skal sikre at rådet fremmer samtidens kunst- og kulturuttrykk. Sjekk om du kan søke prosjektstøtte eller stipend.

Sosiale medier og selvpublisering – den nye veien til lesere

Tidligere var tradisjonell forlagsutgivelse den vanligste veien for tegneserieskapere. I dag finnes det flere muligheter. Noen norske tegneserier leses ifølge Lille norske leksikon av mange tusen på internett og i sosiale medier. Plattformer som Patreon gjør det mulig for kunstnere å få direkte økonomisk støtte fra fans på regelmessig basis, enten som et fast månedlig beløp eller per innholdsdel.

For å bygge inntekt kan du kombinere flere kanaler: publisering på nett, folkefinansiering, kommersielle oppdrag og salg av trykte arbeider. Mange tegneserieskapere har flere ben å stå på for å sikre seg inntekt.

Inntektsmuligheter for tegneserieskapere

Dagens tegneserieskapere tjener sjelden fra én enkelt kilde. Diversifisering er viktig. Inntekter kan komme fra forlagsutgivelse, salg av egne bøker, oppdrag, undervisning, folkefinansiering og støtteordninger som Kulturrådet.

Hva skiller en amatør fra en profesjonell tegneserieskaper

Den mest åpenbare forskjellen er arbeidsmengde og dedikasjon. En amatør tegner når det passer, mens en profesjonell setter av fast tid hver dag for tegning, uavhengig av motivasjon. En profesjonell har også en konsistent stil og kvalitet som gjør at lesere kjenner igjen arbeidet.

Profesjonelle tegneserieskapere har bedre økonomisk og praktisk forståelse av sitt arbeid. De vet hvordan de skal markedsføre seg, håndtere kontrakter og bygge et nettverk av andre skapere og lesere. De jobber med en overordnet plan for publisering og utvikling av sitt kunstneriske virke, ikke bare tegning for tegningens skyld.

Om å etablere seg som tegneserieskaper

Frode Øverlis Pondus ble ifølge Store norske leksikon antakelig den mest leste norske tegneserien gjennom tidene, og i 2018 passerte Pondus-bladet ukebladet Se og Hør i antall lesere og ble Norges mest leste blad. Også Nemi av Lise Myhre og Lunch er eksempler på norske striper som ifølge Store norske leksikon har oppnådd stor popularitet. For nye skapere er det viktigste å lage godt og originalt arbeid, bygge publikum gjennom regelmessig publisering, og la inntektsmuligheter komme som en følge av innsatsen. Du trenger ikke å vente på et forlag – du kan publisere på nett selv og nå lesere direkte.

Hva ligger framforan tegneserieskapere i Norge

Norsk tegneseriescene er levende, og det finnes flere mulige veier for nye skapere enn før. Tegneserier er ifølge Lille norske leksikon fortsatt populært blant barn i Norge, særlig innen fantasy, og på 2000-tallet har mange norske serieskapere gitt ut egne bøker. Plattformer for folkefinansiering og sosiale medier gjør det mulig å bygge publikum uavhengig av tradisjonelle forlag.

Det beste rådet er å fokusere på å lage bra og originalt arbeid, bygge publikum gjennom dedikasjon og konsistens, og la inntektsmuligheter komme som en naturlig følge av godt arbeid. Du trenger ikke å vente på at et forlag skal akseptere deg – du kan publisere på nett selv.

Dine konkrete neste steg – start nå

Du trenger ikke å vente på perfekt timing eller utstyr. Start nå, med det du har. Tegn din første tegneserie på papir eller digitalt, og post den gjerne på nett. Det trenger ikke å være helt ferdig i tradisjonell forstand – mange moderne tegneserieskapere publiserer mens de fortsatt utvikler stil.

Finn andre tegneserieskapere i Norge eller internasjonalt, og lær av dem. Besøk tegneseriefestivaler og tegneworkshops hvis du får mulighet – dette bygger nettverk og praktisk læring. Tenk på hva slags tegneserier du elsker å tegne, fordi motivasjonen er det som holder deg gående over tid. Sett deg konkrete, målbare mål, som å ferdigstille et bestemt antall sider innen en frist. Mål hjelper deg å måle framgang og holde motivasjonen oppe. Husk at tegneseriescenen i Norge er intim, noe som betyr at det er rom for dedikerte og originale skapere.