Marihønen — hva er den og hvordan fungerer den?

Naturens små rødblå draktbærere — hvem er marihønen egentlig?

Marihønen er ikke en bie, og det er ikke en sommerfugl. Det er en bille — spesifikt medlem av familien Coccinellidae, som teller over 5000 arter over hele verden. Den røde eller gule kroppen med sorte prikker er en av naturens mest igjenkjennelige design. Men marihønen er ikke bare fin å se på; den er en av hagens mest nyttige insekter. En eneste marihøne kan spise opp til 60 bladlus på en dag. Det gjør den til en hemmeligheten våpen i kampen mot skadedyr — og en verktøy du kan dyrke deg selv.

Fra egg til kunstner — marihønens livscyklus

Marihønen starter sitt liv som et mindre egg, legging av hoenen på bladet til en plante som har mye bladlus. Etter 3–5 dager klekker egget ut til en larve — som ikke ligner marihønen i det hele. Larven er lang, tynn og mørk, med en hunger som er enda større enn den voksne insektets. En enkelt larve kan spise hundrevis av bladlus mens den vokser. Etter 2–3 uker danner larven seg en puppe — et slags sovekammer der forvandflingen skjer. To uker senere kommer en vakker, ferdig marihøne ut. Fra egg til voksen går det omkring 4–7 uker, avhengig av temperatur.

Tall og trender

En marihøne spiser 40–60 bladlus per dag — når den er voksen. En larve spiser enda mer: opptil 600 bladlus før den blir puppe. I Norge finnes omkring 30 arter marihøner; de vanligste er den sivspettede og den sekspunkterte. Marihønebefolkningen har sunket med omkring 30% siden 1990-tallet, på grunn av insektsgiftsbruk og habitatforlust.

Hva lever marihønen av — og hvorfor?

Marihønens hovedmate er bladlus — små grønne eller sorte insekter som suger saften fra planter. En bladluskoloni kan ødelegge en hel tomat eller rosebusk på noen dager. Marihønen spiser bladlusene før de kan formere seg i katastrofale tall. Mange marihøner spiser også andre småinsekter som trips, spinnmitt og små skeiter. Noen arter er vegetarer — de spiser pollen og blomster. Men de fleste jobber som «lovens håndhekkere» i hagen, og de krever ikke kjemisk pesticid som mennesket måtte bruke istedenfor.

Hvordan marihønen redder hagen din

Hvis du ser marihøner på plantene dine, gleder det seg — det betyr at du ikke trenger sprøyte. En marihøne larve er en av de mest effektive skadedyrsbekjemperne i naturen. Det har ført til at mennesker har begynt å bruke marihøner i profesjonelt jordbruk. I Japan og Sør-Korea kjøper bondene marihøner i emballasje, og slipper dem løs på feltene sine istedenfor å bruke insektsgift. I Norge er det mindre vanlig, men økende interesse for såkalte «nyttedyr» som kan erstatte kjemikalier. Og hvis du vil hjelpe marihønen i din egen hage, kan du dyrke planter som tiltrekker dem: løvetann, skjermblomster og urter.

Hvordan hjelpe marihønen i din hage

Hvis du vil ha marihøner som arbeider gratis i hagen din, er det enkelt. Første: ikke bruk insektsgift — det dreper marihønen sammen med bladlusa. Nummer to: dyrk blomster og urter som marihønen søker. Honningurt, fennikel og geitrams er gode valg. Tredje: la døde rester ligge — marihøner og andre nyttedyr bruker dem som skjul. Fjerde: hvis du kjøper marihøner (man kan få dem leverte per post som små beholdere), slipper du dem løs på plantene når du ser tegn på bladlus. De blir, hvis klimaet er greit, og formerer seg. Naturens egen skadedyrsbekjemper.

Fra insektbiologen

«Marihønen er naturens perfekte design — både vakkert og effektivt," sier biologen.

"Marihønen er naturens perfekte design — vakker å se på, og en av de mest effektive skadedyrsbekjemperne vi har. Gratis og gjenvinbar"