Marihøner — hagens små superkraft mot skadedyr

Hagens små røde superhjeltier

Hvis du skulle velge én gruppe insekter til å hjelpe deg i hagen, ville det være marihønene. Disse små, røde og svart-prikkete dyra er ikke bare vakre — de er noen av de viktigste hjelpetroppene du kan ha når skadedyr invaderer.

En eneste marihøne kan spise opptil 60 bladlus på en dag. En larve kan spise enda mer. Over en hele sesong kan en marihøne spise rundt 5000 skadedyr. Tenk på det — en liten bille som veier noen få hundredeler gram setter tusenvis av skadedyr på retur.

Men marihøner kommer ikke av seg selv. De trenger hjem, mat, og et miljø hvor de er velkomne. Og det er akkurat der du kommer inn i bildet.

En marihønes liv og rolle i naturen

Marihøner er rovinsekter. De og larven deres lever av planteetende insekter — først og fremst bladlus, men også midd og skjoldlus. Dette er en klassisk rovdyr-bytte-forhold som har funnet sted i millioner av år og som mennesker nå gjenkjenner som verdifullt.

Arten vi ser mest i Norge er den tosettede marihønen og den asiatiske marihønen, som kom til Europa fra 1980-tallet. Begge er effektive plantevernere. En marihøne-larve er spesielt formidabel — det er en liten monster i forhold til størrelsen som spiser konstant og gjerrig.

Når høsten kommer søker marihønene varmt ly — ofte inne i husets vegger eller under bark på trær. Der tilbringer de vinteren i dvale, og våren etter har de allerede begynt å legge egg på plantene som har løs. Syklusen starter på nytt.

Tall og trender

Marihøner har blitt mindre vanlig i Norge de siste 20 årene, trolig på grunn av intensivering av jordbruket og bruk av insektmidler. Men interesse for naturlig plantevern øker, og flere gartnere arbeider for å bringe marihønene tilbake.

Gartnere deler sine hemmeligheter

Ulla Thorsen, pensjonert gartnere og entusiast for naturlig plantevern, sier det enkelt: Det første hun gjør når hun ser løs på plantene sine, er å lete etter marihøner. Hvis hun ikke finner noen, lager hun betingelser for at de skal komme. Hun ser ikke bare marihøner som nyttig — hun ser dem som essensielle.

"En hage uten marihøner er som et kjøkken uten salt — det fungerer, men det er tullbeløp."

Slik gjør du hagen attraktiv for marihøner

Marihøner trives i mangfoldige hager. Plantet mange ulike planter — blomster, busk og trær. Spesielt villøst yrtel, fetklutt, enebær og slåttomsus tiltrekker seg marihøner og andre nyttige insekter.

La være å bruke insektmidler, selv naturlige. La være å rydde alt for aggressivt — marihønene trenger små nisjer hvor de kan overvintre, som lopetakk og gamle barkflak. En hage som er litt rotete, er en hage marihønene elsker.

Noen oppdretter og kjøper marihøner ved å fylle småbokser med larver om våren. Det fungerer, men det er ikke nødvendig hvis hagen er innrettet riktig. Eiendommen vil gjerne finne sine egne marihøner naturlig.

Små allierte, stor virkning

Marihøner er ett av naturens mest underrated verktøy for hagekultivator. En enkelt marihøne kan redusere behovet for kjemisk plantevern dramatisk. Og som bonus får du også observere en fascinerende liten dyreart opp nær.

Neste gang du ser en marihøne i hagen, la være å oppstykke den. La den være og sitt på sin løs-jakt. Du har nettopp ansatt en av naturens beste trädeskere til helt gratis.