En guide til snegler, jordkultur og klimaendringer basert på Store norske leksikon. Lær om arter, regenerativt landbruk og praktisk hagestell.
Kort fortalt
- Sneglearter i verden
- Minst 60 000, ifølge Store norske leksikon
- Landlevende snegler i Norge
- 100 arter på land, ifølge Store norske leksikon
- Brunskogsnegl i Norge
- Første gang registrert i 1988, ifølge Store norske leksikon
- Global temperaturøkning
- 1,55 °C over førindustrielt nivå i 2024, ifølge Store norske leksikon
Innhold i artikkelen (13)
- Småkryp og jordliv
- Klimaendringer og snegler
- Regenerativt landbruk og jordkultur
- Tall som beskriver småkrypenes verden
- Snegler i Norge
- Utbredelse av snegler
- Småkryp i urbane rom
- Slik hjelper du småkryp å trives hjemme
- Myter om snegler
- Forskning og teknologi
- Norge og jordkulturen
- Jordhelse i praksis
- Hva du kan gjøre
Småkryp og jordliv
Snegler er en klasse av bløtdyr, og ifølge Store norske leksikon finnes det minst 60 000 nålevende arter i verden. I Norge finnes det 100 arter på land, 28 i ferskvann og 419 marine arter, ifølge Store norske leksikon. Klimaendringer påvirker naturen globalt, og i 2024 ble den globale middeltemperaturen målt til 1,55 °C over nivået før den industrielle revolusjon, ifølge Store norske leksikon. For jord og dyrking betyr dette nye utfordringer.
Regenerativt landbruk legger vekt på å tilbakeføre organisk materiale og karbon til jorda, minimere pløying, tilføre kompost, vekstskifte, og bruke dekkvekster, fangvekster og grøngjødsel, ifølge Store norske leksikon. Målet er sunnere planter og økt biologisk mangfold. God markberedning kan forbedre dyrkingsforholdene og gi mer klimavennlig gårdsdrift, ifølge Store norske leksikon.

Klimaendringer og snegler
Global oppvarming fører til økt nedbør, stigende havnivå og mindre snø og is, og i 2024 ble den globale middeltemperaturen målt til 1,55 °C over nivået før den industrielle revolusjon, ifølge Store norske leksikon. Klimaendringer påvirker hvilke områder som blir beboelige og dyrkbare i fremtiden.
For brunskogsnegl, som ble første gang registrert i Norge i 1988 ifølge Store norske leksikon, spiller temperaturen en viktig rolle. Arten har sydlig opprinnelse og er ikke tilpasset det norske klimaet. Ifølge Store norske leksikon går bestanden sterkt tilbake under perioder med barfrost om høsten. Når marken er dekket av snø, er det ikke så kaldt i jorda, og sneglene klarer overvintringen bedre.
Regenerativt landbruk og jordkultur
Regenerativt landbruk er dyrkings- og beitemetoder som binder mer klimagasser enn det som slippes ut, og som har utspring i økologisk landbruk, ifølge Store norske leksikon. Metoden kan også brukes i konvensjonell drift. Ved å holde jorda mest mulig tildekt med planter eller organisk materiale som halm eller kompost, hindrer man uttørking og erosjon.
Vekstskifte og dyrking av flere ulike plantetyper sammen styrker jordstrukturen og mikrolivet under bakken, ifølge Store norske leksikon. God markberedning styrker dannelsen av humus og kan gi mer klimavennlig gårdsdrift, ifølge Store norske leksikon. I økologisk landbruk legges det stor vekt på jordkultur og god jordhelse.
Tall som beskriver småkrypenes verden
Det finnes minst 60 000 nålevende sneglearter i verden, ifølge Store norske leksikon. I Norge finnes 100 arter på land, 28 i ferskvann og 419 marine arter, ifølge Store norske leksikon. Den globale havnivåstigningen fra 1880 til 2023 er estimert til 21–24 centimeter, ifølge Store norske leksikon. I 2024 ble den globale middeltemperaturen målt til 1,55 °C over nivået før den industrielle revolusjon, ifølge Store norske leksikon.
Snegler i Norge
Brunskogsnegl, også kalt brunsnegl, ble første gang registrert i Norge i 1988 og har siden spredt seg over store deler av landet, ifølge Store norske leksikon. Arten er vanlig langs kysten av Sør-Norge helt nord til Trøndelag, og finnes også i innlandet, for eksempel i Telemark, Buskerud og andre deler av Østlandet. Den forekommer også spredt i Oslo-området.
Brunskogsnegl ligner iberiaskogsnegl, og norske forskere trodde lenge at det var iberiaskogsnegl som hadde invadert Norge. Ifølge Store norske leksikon ble det i 2011 avklart at det var brunskogsneglen som forårsaket skaden, ikke iberiaskogsnegl. Ifølge Store norske leksikon finnes iberiaskogsnegl ikke i Norge.
Brunskogsnegl er tvekjønnet, og paringen foregår på slutten av sommeren. To snegler befrukter hverandre gjensidig, ifølge Store norske leksikon. Arten legger egg om høsten i små hulrom i jorda eller andre beskyttede steder. De fleste eggene klekkes sent på høsten, og de små sneglene overvintrer på bortgjemte steder. Når temperaturen stiger til over 5 °C om våren, blir de aktive og vokser raskt, ifølge Store norske leksikon.
For hageeiere kan brunskogsnegl bekjempes ved å fjerne gjemmesteder, plukke for hånd, bruke feller med øl, legge sneglene i fryseboks, strø ut kjemiske åter med jernfosfat, eller benytte biologiske preparater med nematoder, ifølge Store norske leksikon.
Utbredelse av snegler
Snegler på land og i ferskvann er utbredt over hele verden, med unntak av Arktis og Antarktis, ifølge Store norske leksikon.
Småkryp i urbane rom
I byer kan kompostering og dyrking bidra til å ta vare på jordlivet. Regenerative prinsipper som å holde jorda tildekt og unngå unødig forstyrring, kan tilpasses også i mindre hager og på balkonger. Ved å tilføre organisk materiale og unngå kjemiske midler, skaper man bedre forhold for småkryp.
Slik hjelper du småkryp å trives hjemme
Praktiske grep du kan ta i hagen eller komposten for å støtte jordlivet.
- Bygg en kompostbeholder med avlopshull, fylt med lag av tørt og vått materiale. Dette gir næring tilbake til jorda.
- La naturlig dekke ligge om høsten. Løv og planterester beskytter jordoverflaten og gir skjul for småkryp.
- Unngå kjemiske pesticider og åter som kan skade nyttige organismer i jorda.
- Vann plantene dypt og sjeldnere fremfor ofte og overfladisk. Dette hjelper med å opprettholde jordfuktigheten.
- Dyrk ulike planter sammen og bruk mulch for å holde jorda tildekt, isolere og beskytte jordlivet.
Myter om snegler
En utbredt misforståelse var at iberiaskogsnegl hadde invadert Norge.
Brunskogsnegl er tvekjønnet, men to snegler befrukter hverandre gjensidig, ifølge Store norske leksikon. De legger egg om høsten, og etter egglegging dør sneglene.
Forskning og teknologi
Klimaforskningen bruker stadig mer avanserte modeller for å forstå endringer i temperatur og nedbør. Ifølge Store norske leksikon brukes kunstig intelligens også i slike beregninger. De ulike modellene bygger på svært ulike antagelser, og resultatene er mer robuste når ulike tilnærminger gir samme svar.
Norge og jordkulturen
Klimaendringer påvirker også norske forhold. Økningen fører til endringer i nedbør, havnivå og snødekket.
Regenerativt landbruk, som legger vekt på å tilbakeføre organisk materiale til jorda og minimere pløying, kan bidra til å styrke jordhelse og binde karbon, ifølge Store norske leksikon. God markberedning og fokus på jordkultur er sentralt i økologisk landbruk, ifølge Store norske leksikon.
Jordhelse i praksis
Regenerativt landbruk søker å jobbe sammen med naturens egne prosesser med minimal jordforstyrring for å verne og holde jordstrukturen ved like, ifølge Store norske leksikon.
Hva du kan gjøre
Valg i hagen og på kjøkkenet påvirker jordlivet. Kompostering returnerer organisk materiale og næring til jorda. Ved å unngå kjemiske midler og la deler av hagen stå urørt, skaper du bedre leveforhold for småkryp.
Regenerative metoder som vekstskifte, dekkvekster og å holde jorda tildekt med organisk materiale, kan tilpasses i både store og små hager. Dette styrker jordstrukturen og mikrolivet under bakken.
Ofte stilte spørsmål
Hvorfor er snegler viktige i naturen?
Snegler er en klasse av bløtdyr med minst 60 000 nålevende arter, ifølge Store norske leksikon. I Norge finnes det 100 arter på land, 28 i ferskvann og 419 marine arter, ifølge Store norske leksikon. De er utbredt over hele verden, unntatt i Arktis og Antarktis, ifølge Store norske leksikon.
Hvordan påvirker klimaendringer snegler?
Global oppvarming fører til økt nedbør, stigende havnivå og mindre snø og is. Brunskogsnegl, som har sydlig opprinnelse, tåler ikke barfrost om høsten og bestanden går tilbake under slike forhold, ifølge Store norske leksikon.
Hva er regenerativt landbruk?
Regenerativt landbruk legger vekt på å tilbakeføre organisk materiale og karbon til jorda, minimere pløying, tilføre kompost, bruke vekstskifte, dekkvekster, fangvekster og grøngjødsel. Målet er sunnere planter og økt biologisk mangfold, ifølge Store norske leksikon.
Hvilken snegle finnes i Norge?
Brunskogsnegl ble første gang registrert i 1988 og har spredt seg over store deler av landet, ifølge Store norske leksikon. Lenge trodde man det var iberiaskogsnegl, men ifølge Store norske leksikon ble dette oppklart i 2011. Iberiaskogsnegl finnes ikke i Norge, ifølge Store norske leksikon.
Hvordan bekjemper man brunskogsnegl?
Man kan fjerne gjemmesteder, plukke snegler for hånd, bruke feller med øl, legge dem i fryseboks, strø ut kjemiske åter med jernfosfat eller bruke biologiske preparater med nematoder, ifølge Store norske leksikon.






