Snegler kan ødelegge avlinger i hagen. Slik forebygger og bekjemper du brunskogsnegl og andre snegler med håndplukk, ølfeller og nematoder.

Kort fortalt

Første funn i Norge
Brunskogsnegl ble første gang funnet i Norge i 1988, ifølge Store norske leksikon.
Artsrikdom
Snegler er ifølge Store norske leksikon den mest artsrike klassen virvelløse dyr etter insekter.
Biologisk bekjempelse
Nematoden Phasmarhabditis hermaphrodita selges som biologisk bekjempelse på tre kontinenter og ga i en studie fra 2024 gjennomsnittlig 50 % dødelighet etter 20–42 dager, ifølge PLoS One.
Innhold i artikkelen (6)
  1. Snegler: Skadedyr eller naturlig del av hagen?
  2. Forebyggelse: Gjør hagen mindre attraktiv for snegler
  3. Identifikasjon: Hvilken type snegl har du?
  4. Aktiv fjernelse: Metoder som virker
  5. Tall og trender
  6. Sameksistens: Hvordan leve med snegler — ikke mot dem

Snegler: Skadedyr eller naturlig del av hagen?

Snegler er en klasse av bløtdyr, og ifølge Store norske leksikon er de etter insekter den mest artsrike klassen virvelløse dyr. Mange arter er skadedyr i jord- og hagebruk.

I Norge er brunskogsnegl en vanlig plage. Ifølge Store norske leksikon ble arten første gang funnet her i landet i 1988, og den har siden spredt seg over store deler av Sør-Norge. Den kan opptre i store antall og gjøre stor skade i hager, særlig på avlinger av jordbær og grønnsaker.

En snegleman og marksamfunn i fuktig jordpartikkel, fotografert fra siden.
En snegleman og marksamfunn i fuktig jordpartikkel, fotografert fra siden.

Forebyggelse: Gjør hagen mindre attraktiv for snegler

Brunskogsnegl legger egg om høsten i små hulrom i jorda eller mellom løv og rusk, ifølge Store norske leksikon.

Ifølge Store norske leksikon bør hagene ha minst mulig gunstige gjemmesteder for arten, men det er et problem hvis ikke naboen også tar slike forholdsregler.

Annonse

Identifikasjon: Hvilken type snegl har du?

Brunskogsnegl er en vanlig skadegjører i norske hager. Ifølge Store norske leksikon har den ikke skall, blir som voksen 7–15 centimeter lang, og fargen varierer fra lyst oransje til mørk rødbrun. Arten ble første gang funnet i Norge i 1988 og er importert fra Mellom-Europa.

Snegler er ifølge Store norske leksikon tvekjønnet, og de fleste har et uparet skall som de kan trekke seg inn i. Skallet kan variere fra lav skålform til høy spiral, og det store flertallet er høyrevridde.

Aktiv fjernelse: Metoder som virker

Håndplukk er ifølge Store norske leksikon ofte den beste bekjempelsen. Sneglene kan noen steder bli plukket opp i bøttevis, og de er lette å drepe hvis man putter dem i en fryseboks.

Ølfeller tiltrekker seg snegler, ifølge Store norske leksikon.

Biologiske preparater med nematoder angriper sneglene, ifølge Store norske leksikon. Nematoden Phasmarhabditis hermaphrodita selges som biologisk bekjempelse på tre kontinenter og gir ifølge en studie i PLoS One fra 2024 en gjennomsnittlig dødelighet på 50 % etter 20–42 dager.

Kjemiske åter med jernfosfat er et alternativ, ifølge Store norske leksikon.

Annonse

Tall og trender

Brunskogsnegl ble første gang funnet i Norge i 1988, og ifølge Store norske leksikon har arten siden spredt seg over store deler av landet. Den er vanlig langs kysten av Sør-Norge helt nord til Trøndelag, og finnes også i innlandet, for eksempel i Telemark og Buskerud.

Sameksistens: Hvordan leve med snegler — ikke mot dem

Brunskogsnegl er ifølge Store norske leksikon ikke tilpasset det norske klimaet, og bestanden går sterkt tilbake under perioder med barfrost om høsten. Når marken er dekket av snø, er det ikke så kaldt i jorda, og sneglene kan bedre klare overvintringen.

Ved å kombinere forebygging, håndplukk og målrettet bekjempelse kan du beskytte hageavlingene uten å ta i bruk unødvendig kraftige midler.

Annonse

Emner

Olav Sie Rotvær
Skrevet avOlav Sie RotværSkribent og utvikler

Olav Sie Rotvær skriver og drifter Norsk Næring. Han er utvikler, ikke journalist, og har ingen fagutdanning innenfor insekter & småkrypverden. Artiklene bygger derfor på primærkilder som oppgis der påstanden gjøres.

Om forfatteren og hvordan artiklene kildebelegges →