Persontilpasset medisin og genteknologi endrer norsk helsetjeneste. Kreftbehandling, medisinsk genetikk og celleterapi er sentrale områder.
Kort fortalt
- Kreftoverlevelse
- Over 75 % av norske kreftpasienter lever fem år etter diagnosen, basert på tall fra 2021, ifølge Store norske leksikon
- Persontilpasset medisin
- Persontilpasset medisin blir i dag mest brukt ved kreftbehandling, ifølge Store medisinske leksikon
- Genteknologiloven
- I Norge reguleres bruken av genteknologi av genteknologiloven fra 1993, ifølge Store norske leksikon
- Medisinsk genetikk
- Medisinsk genetikk er en egen spesialitet for leger i Norge, ifølge Store medisinske leksikon
Innhold i artikkelen (6)
Medisinhistorien skrives på nytt
Persontilpasset medisin, også kalt presisjonsmedisin, innebærer å tilpasse behandling til den enkelte pasient. Ifølge Store medisinske leksikon er det i dag mest ved kreftbehandling at persontilpasset medisin blir brukt. Genteknologi brukes til storskalaproduksjon av medisinske proteiner som insulin og veksthormon.
Bioteknologi har stor betydning for medisin, landbruk, havbruk, industri og miljøvern, og bidrar til utvikling av nye medisiner og behandlingsformer.

Tall og trender
Ifølge Store norske leksikon lever over 75 prosent av norske kreftpasienter fem år etter diagnosen, basert på tall fra 2021. Resultatene er ofte gunstigere for kvinner enn for menn. Regjeringen presenterte i januar 2023 en ny strategi for persontilpasset medisin som gjelder til 2030.
Genteknologi og celleterapi
Genteknologi brukes til storskalaproduksjon av medisinske proteiner som insulin og veksthormon, og en geit som er modifisert til å skille ut proteinet antitrombin III i melka, brukes til pasienter med en arvelig genfeil som lettere får blodpropp, ifølge Store norske leksikon. Celleterapi, hvor pasienten får sprøytet inn celler, brukes ved lymfekreft og leukemi. I Norge er medisinsk genetikk en egen spesialitet for leger, og omfatter både genetiske laboratorieundersøkelser og klinisk genetikk.
Medisin tilpasset den enkelte
Persontilpasset medisin innebærer å tilpasse behandling til den enkelte pasient. Ifølge Store medisinske leksikon er persontilpasset medisin i dag mest brukt ved kreftbehandling, fordi kreftsvulster har genetiske forandringer som ikke finnes i resten av kroppen. Når en svulst har en bestemt variant i genet EGFR, kan pasienten ha nytte av en medisin som hemmer aktiviteten til dette genet. Molekylærpatologisk påvisning av mutasjoner i den enkelte svulsten kan indikere hvilken behandling som er mest effektiv. Ved diabetes type 2 er kostendringer, mosjon og vektreduksjon det grunnleggende i behandlingen, før eventuell medisinering.
Utfordringer kryper inn bakdøren
Bioteknologi er forbundet med mange spørsmål og utfordringer, ifølge Store norske leksikon. Etiske spørsmål knyttet til biologisk og medisinsk kunnskap kalles bioetikk. I Norge reguleres bruken av genteknologi av genteknologiloven, og Bioteknologirådet gir råd til myndighetene. Klinisk utprøving av legemidler reguleres av legemiddelloven, og Legemiddelverket koordinerer søknader om legemidler som inneholder genmodifiserte organismer.
Norsk medisin på vei mot framtida
Norsk helsetjeneste har en nasjonal strategi for persontilpasset medisin som gjelder til 2030, med mål om at persontilpasset medisin skal bli en naturlig del av tjenesteutviklingen. Forebygging og tidlig behandling er de viktigste faktorene for å redusere forekomsten av kreft, og hvert menneske kan gjøre sitt ved å endre livsvaner og reagere på tidlige symptomer.






