Hva er moderne medisinsk diagnostikk?

Diagnostikk skaper grunnlaget for god behandling

Medisinsk diagnostikk brukes for å avdekke sykdommer og tilstander.

En korrekt diagnose er grunnlaget for videre behandling.

Diagnostikken omfatter flere fagområder og metoder, fra laboratorieanalyser til bildedannende teknikker.

Laboratorieanalyser og molekylærbiologi

Radioaktive forbindelser brukes til medisinsk diagnostikk og biokjemiske analyser i medisinske laboratorier, og kjernekjemiens grensefelt mot medisinen kalles nukleærmedisin ifølge Store norske leksikon.

DNA-sekvensering gjør det mulig å identifisere organismer ved å finne treff i en database, og utviklingen av molekylærbiologi og genteknologi danner grunnlag for moderne bioteknologi ifølge Store medisinske leksikon.

Radiologi og bildedannende metoder

Radiologi er et medisinsk fagområde som gjør bruk av bildedannende metoder for å avdekke og behandle sykdommer ifølge Store norske leksikon.

Moderne billeddiagnostikk omfatter tradisjonell røntgenundersøkelse (rtg), CT, ultralyd og MR ifølge Store norske leksikon.

Innen telemedisin brukes overføring og vurdering av digitale røntgenbilder, CT- og MR-bilder på tvers av geografi ifølge Store norske leksikon.

Historisk utvikling av radiologi i Norge

De første røntgenbildene ble tatt i Norge våren 1896, overlege Johan Karl Unger Vetlesen anskaffet i 1897 det første røntgenapparatet til klinisk bruk, overlege Severin Andreas Heyerdahl grunnla i 1898 Rikshospitalets Røntgeninstitut, og i 1905 var det etablert røntgenavdelinger ved åtte sykehus ifølge Store norske leksikon.

Ekspertsystemer i diagnostikk

I helsevesenet brukes ekspertsystemer som støtte for medisinsk diagnostikk og behandling ifølge Store norske leksikon. Programmene systematiserer medisinsk informasjon og kan presentere sannsynligheten for ulike diagnoser basert på symptomer og funn. Ifølge Store norske leksikon har slike systemer foreløpig en beskjeden plass i norsk medisin, men det knyttes store forventninger til at de kan gjøre behandlingen mer effektiv og skreddersydd.

Persontilpasset medisin og telemedisin

Persontilpasset medisin innebærer diagnostikk, forebygging, oppfølging og behandling tilpasset individuelle biologiske forhold, ofte genetiske varianter, og blir også kalt presisjonsmedisin eller skreddersydd behandling ifølge Store medisinske leksikon.

Ifølge Store medisinske leksikon var det et mål at persontilpasset medisin skulle innføres gradvis i norsk helsetjeneste i perioden 2017 til 2021.

Telemedisin brukes til utredning, behandling og oppfølging på avstand, og bruken økte særlig under koronapandemien ifølge Store norske leksikon.