Menns mental helse: Fra skam til handling

Stillheten drepte ham — en bekjent historie

En mann i fyrtiårene møter deg på jobben hver dag, smiler, gjør jobben sin. Hjemme gruer han seg. Han har ikke sagt til noen at han ikke sover, at følelsene flyter ut av ham som sand, at han vurderer å ikke være til lenger. Når det skjer — og det skjer for mange — er det ofte en overraskelse for omverdenen.

Hvorfor deler menn sjeldnere sine kamp? Hvordan kan vi bygge en kultur der det er like normalt for en mann å si 'jeg sliter' som det er å si 'jeg har influensa'? Og hva er den psykologiske og kulturelle roten til denne stillheten?

Det er maskulint å være sterk — og det koster

Menn læres fra barndommen at å være mann betyr å være sterk, uavhengig og ikke å vise svakhet. Dette er ikke noen ny idé — det er nærmest kulturell DNA for mange vestlige kulturer. En gutt som gråter blir told, en mann som sier 'jeg har det vanskelig' møtes med spørsmål som 'hva gjør du så med det?'

Den moderne mannen skal være både sterk og emosjonelt intelligent. Men når den gamle normen — 'menn må være harde' — møter den nye forventningen — 'menn må være åpne' — oppstår forvirring. Mange menn velger å holde det lukket. Kostnaden er høy: angst, depresjon, og i verste fall selvmord.

En stille krise blant menn

Selvmord blant menn i Norge er nå over 600 per år — omtrent tre ganger høyere enn blant kvinner. Depresjon og angst diagnostiseres mindre hyppig hos menn, ikke fordi menn lider mindre, men fordi de sjeldnere søker hjelp. De venter lengre før de sier fra.

Dette skjer på tvers av sosiale lag. Både arbeidsmenn og ledere, både unge menn og eldre, holder stilhet. Pandemi-årene og økonomisk usikkerhet har forverret situasjonen for mange menn som allerede var stille.

Tall og trender

Selv om flere menn nå søker hjelp for psykisk helse, ligger søknaden fremdeles vesentlig under for kvinner. Men når menn først søker hjelp, er problemet ofte mer alvorlig.

Hva sier ekspertene

Vi snakker med en psykolog som spesialiserer seg på menns psykisk helse om hvordan vi skaper endring.

"Vi må gi menn 'tillatelse' til å slite. Vi må modellere det — show at det er okay å snakke åpent. Mange menn venter til det er for sent fordi de tror de skal klare det alene."

Slik kan du være med på endringen

Hvis du er en mann som sliter: snakk til noen. En venn, en lege, en psykolog. Det første steget er å bryte stillheten. Det er ikke svakhet — det er styrke.

Hvis du er bekjent av en mann som sliter: merk at stille betyder ikke att det er okay. Spør direkte. Ikke vær redd for å spørre 'hvordan går det med deg, for alvor?'. Mange menn trenger bare at noen spør, og så deler de det de holder inne.