Mentalisme er underholdning der utøvere tilsynelatende leser tanker. Her er en guide til hva det er, hvordan det fungerer, og hvorfor det overbeviser.
Kort fortalt
- Hjernens vekt
- Hos voksne mennesker veier hjernen 1,3–1,5 kilo og består av om lag 100 milliarder nerveceller, ifølge Store norske leksikon.
- Persepsjon
- Persepsjon er en kompleks prosess der tolkningen av sanseinntrykk er basert på kunnskaper, erfaringer, forventninger og emosjonell tilstand, ifølge Store norske leksikon.
- Kritiker av mentalisme
- En av de mest innflytelsesrike kritikerene av mentalisme er atferdspsykologen Burrhus F. Skinner, ifølge Store norske leksikon.
- Spiritualisme
- Spiritualisme er gjerne både en metafysisk, epistemologisk og etisk teori, ifølge Store norske leksikon.
Innhold i artikkelen (6)
Tankelesing – kunsten å få mennesker til å tro det umulige
Mentalisme er en form for underholdning hvor utøverne, som blir kalt mentalister, tilsynelatende viser høyt utviklede mentale og intuitive evner. Gjennom en kombinasjon av blant annet psykologi, observasjon, suggesjon og showmanship, samt teknikker hentet fra trylling, gir en mentalist inntrykk av å kunne lese tanker, ha superhukommelse, gjøre avanserte regnestykker i rekordfart og forutsi fremtiden, ifølge Wikipedia.
Det er ikke overnaturlig, men en kunstform som bruker psykologi og teknikker for å skape undring.

Mentalisme som filosofisk begrep
I filosofien betyr mentalisme noe annet enn underholdningsformen: det er teorier om at menneskers atferd og bevissthet best forklares ved å vise til indre, mentale prosesser heller enn til kroppslige og andre ytre faktorer, ifølge Store norske leksikon.
Cold reading – en sentral teknikk
Cold reading er teknikker som blir brukt av påstått synske, svindlere og illusjonister for å gi inntrykk av at de har detaljerte og private kunnskaper om en ukjent person, ifølge Wikipedia. Ved å analysere kroppsspråk, alder, kjønn, talemåte, religion og klesstil, og ha kjennskap til statistikker, klarer trente personer likevel raskt å late som de får informasjon på overnaturlig vis. Metodene avhenger av om man snakker til ett enkeltmenneske, eller til en stor folkemengde. Dersom man snakker til ett enkeltmenneske, vil utøveren analysere personen foran seg, og med sin ofte gode kjennskap til mennesketyper, komme med en uspesifikk gjetning basert på denne, og vente på respons. I mange tilfeller er det den som blir lest som egentlig styrer samtalen. Dersom en cold reading-utøver snakker til en gruppe mennesker, kan vedkommende begynne enda mer diffust, for eksempel ved å stille spørsmål om vanlige navn og vente på respons fra salen.
Etikken ved å lure mennesker – kunstform eller svindel
Når en mentalist opptrer på scenen, er det underholdning der publikum vet at det brukes teknikker og psykologi. Som publikum er det viktig å være kritisk til personer som hevder å ha overnaturlige evner og tar betalt for tjenester uten å være åpne om metodene.
Hjernen og persepsjon – tolkning av virkeligheten
Hjernen er det organet som gjør mennesket i stand til å sanse, tenke og styre kroppens bevegelser, og hjernens kognitive funksjoner går ut på å sammenligne opplysninger fra de ulike sanseorganene og på det grunnlaget trekke opp langsiktige strategier for atferd, abstrakt tenking og hukommelse, ifølge Store norske leksikon. Persepsjon er imidlertid ikke bare en stimulering av et sanseorgan, men også en tolkning av denne stimuleringen, og tolkningen er basert på kunnskaper og erfaringer, forventninger, emosjonell tilstand og en rekke andre forhold, ifølge Store norske leksikon. Det betyr at sanseopplevelsen ikke alltid er et direkte bilde av virkeligheten, noe som kan gjøre tilskueren mottakelig for misvisende inntrykk.
Så mentalisme er bare psykologi – eller er det kunst?
Mentalisme er en kunstform som bruker psykologi, observasjon og teknikker for å skape inntrykk av overnaturlige evner. Som publikum kan man la seg underholde av illusjonen, samtidig som det er lurt å være oppmerksom på at sanseopplevelsen ikke alltid er et direkte bilde av virkeligheten. Undringen ligger ikke i å forklare alt, men i å forstå at menneskets persepsjon og tolkning kan ledes av forventninger og kontekst.






