Mikroskoper for hjemmet: slik velger du riktig type

Hva slags mikroskop trenger du?

Et vanlig lysmikroskop har to linsesystemer. Objektivet sitter rett over prøven og gir den første forstørrelsen, og okularet virker som en lupe som forstørrer bildet videre, forklarer Store norske leksikon. Den totale forstørrelsen får du ved å gange de to: et 40x-objektiv med et 10x-okular gir 400 ganger forstørrelse.

Det første spørsmålet før du kjøper, er hva du vil se på. Tynne, gjennomsiktige prøver på et objektglass, som plantevev, celler og smådyr fra en dam, krever et lysmikroskop. Større gjenstander du vil se overflaten av, som insekter, steiner, mynter og kretskort, egner seg bedre for et stereomikroskop. Et digitalt mikroskop viser bildet på en skjerm i stedet for i et okular.

Denne guiden forklarer forskjellen på typene, hvor mye forstørrelse som faktisk gir flere detaljer, og hvilke tall i spesifikasjonene som er verdt å se etter.

Lysmikroskop: for celler og vannprøver

I et lysmikroskop går lyset gjennom prøven, mens et stereomikroskop bruker lyset som reflekteres fra overflaten, ifølge bildelaben ved Newcastle University. Derfor må prøven i et lysmikroskop være tynn nok til at lyset slipper gjennom, og den legges på et objektglass under et dekkglass.

Hvor små detaljer du kan se, avgjøres av objektivet, ikke av forstørrelsen alene. Vanlige objektiver i luft skiller detaljer ned til omtrent 300–400 nanometer, ifølge SNL, og grensen settes av lysets bølgenatur. Med et immersjonsobjektiv, der en dråpe olje eller vann ligger mellom prøven og objektivet, kommer man ned mot 200 nanometer. Den praktiske øvre grensen for forstørrelse i et lysmikroskop er derfor rundt 1000–1500 ganger.

Det har betydning for hva du kan forvente å se. Bakterier er mellom 0,2 og 10 mikrometer store, ifølge Store medisinske leksikon, så de minste ligger under det et vanlig objektiv kan skille, og selv de største er små prikker ved lav forstørrelse. Plantevev og encellede organismer fra en vannprøve er langt større og lettere å se.

Stereomikroskop og digitale mikroskoper

Et stereomikroskop har en egen lysvei for hvert okular, slik at du ser motivet i tre dimensjoner. Newcastle University oppgir at slike mikroskoper typisk forstørrer omtrent 5–150 ganger, og at de egner seg godt til å studere overflaten av gjenstander. Prøven trenger ingen preparering: et insekt, et blad eller en stein kan legges rett under linsen.

Digitale mikroskoper, ofte koblet til en PC med USB, oppgir forstørrelse på en annen måte enn tradisjonelle mikroskoper. Produsenten Dino-Lite forklarer at bildefeltet ikke endrer seg med skjermstørrelse eller oppløsning, og at det å blåse opp bildet i fullskjerm bare er digital zoom. Dino-Lite anbefaler derfor å sammenligne bildefeltet, altså hvor stort område du faktisk ser, i stedet for forstørrelsestallet.

Mikroskoper for barn og nybegynnere kan være oppgitt med svært høye tall. Et eksempel er [Bresser JUNIOR Biolux SEL]({BRE}), som produsenten oppgir med 40x–1600x. Toppverdien kommer av et 40x-objektiv kombinert med et 20x-okular og en uttrekkbar Barlow-linse som dobler forstørrelsen. Mikroskopet har LED-lys både nedenfra og ovenfra, går på tre AA-batterier og leveres med objektglass, preparater og et lite eksperimentsett.

Hvor mye forstørrelse er nyttig?

Tommelfingerregelen hos Leica Microsystems er at nyttig forstørrelse ligger mellom 500 og 1000 ganger objektivets numeriske apertur (NA), et mål på hvor mye lys objektivet samler. Forstørrelse ut over dette kalles tom forstørrelse: bildet blir større, men du ser ingen nye detaljer. Mikroskopprodusenten Evident skriver at et objektiv som brukes i luft i praksis er svært vanskelig å lage med høyere NA enn rundt 0,95, og at bare objektiver laget for immersjon kommer over 1,0. Uten oljeimmersjon gir altså forstørrelse på mer enn rundt 950 ganger ikke flere detaljer, uansett hva esken lover. Se derfor på objektivene og deres NA heller enn på det høyeste forstørrelsestallet.

Objektiver og lys: dette betyr spesifikasjonene

Et akromatisk objektiv er korrigert for fargefeil ved to bølgelengder, rødt og blått, men ikke for bildefeltkrumning, ifølge Nikons MicroscopyU. Det betyr at kantene av bildet kan bli uskarpe når midten er i fokus. Objektiver med korreksjon for flatt bildefelt kalles planakromater, forklarer Evident. Lyset er like viktig. Gjennomlys nedenfra trengs for tynne preparater, mens lys ovenfra lar deg se på gjenstander lyset ikke går gjennom. Hos Bresser er maksimal høyde på et objekt med lys ovenfra oppgitt til omtrent 4 millimeter, så et lysmikroskop med overlys erstatter ikke et stereomikroskop for større ting.

Slik velger du mikroskop

For barn og alle som vil se på insekter, blader, steiner og mineraler, er et stereomikroskop ofte det enkleste valget. Du ser motivet i tre dimensjoner ved 5–150 gangers forstørrelse, ifølge Newcastle University, og slipper å lage preparater.

Vil du se celler og liv i vannprøver, trenger du et lysmikroskop med gjennomlys. Objektiver på 4x, 10x og 40x med et 10x-okular gir 40–400 ganger forstørrelse etter regnestykket i SNL, og det dekker det meste av det som er interessant for en nybegynner. Høyere nyttig forstørrelse krever et immersjonsobjektiv med olje, ifølge Evident.

Vurder modellene etter objektivenes kvalitet og numeriske apertur, belysningen og om du vil bruke kamera, ikke etter det høyeste tallet på esken. Skal du kjøpe et digitalt mikroskop, sammenlign bildefeltet, slik Dino-Lite anbefaler.

Det viktigste er å bruke mikroskopet. Mose, insektvinger, salt- og sukkerkrystaller og vannprøver fra en bekk eller dam er lette å finne og gir mye å se på allerede ved lav forstørrelse.