Musikkens tiår - Rockens, popens og jazzens største epoker

Musikkens største transformasjoner

Musikk er en tidskapsel som tar lytteren gjennom et århundre med kulturell endring. Fra jazzens improvisasjon i New Orleans tidlig på 1900-tallet til dagens strømmetjenester har hvert tiår brakt nye instrumenter, ny teknologi og nye ideologier som har formet hvordan musikk høres ut.

Denne oversikten tar for seg tiårene og sjangrene som forandret musikken mest — hvor nye sjangere ble født, og hvor ny teknologi endret både hvordan musikk ble laget og hvordan den nådde et publikum.

1900–1950-tallet: Jazzens fødsel og gullalder

New Orleans-jazzen oppstod tidlig på 1900-tallet i byen med samme navn, som en improvisert, rytmisk musikkform brukt til gatemarsjer og dans, med røtter i ragtime, blues og marsjmusikk. En fast besetning festnet seg etter hvert — trompet i melodien, trombone i bunnen, klarinett i ornamentikken, og en rytmeseksjon av banjo, tuba og trommer. Blant de tidlige musikerne var Kid Ory, Joe «King» Oliver og etter hvert Louis Armstrong, ifølge Store norske leksikon.

«Livery Stable Blues», spilt inn av Original Dixieland Jass Band 26. februar 1917, regnes ofte som den første utgitte jazzinnspillingen. Statusen er likevel omstridt: plateselskapene stengte i praksis svarte musikere ute på denne tiden, og flere historikere peker på andre, tidligere opptak som like gode kandidater til tittelen, ifølge Smithsonian Magazine.

Swing var den dominerende jazzstilen fra rundt 1930 til 1945, med storband som fylte dansegulv over hele USA. Som en motreaksjon mot swingens kommersielle form vokste bebop fram fra rundt 1940 blant en yngre generasjon afroamerikanske musikere, og hadde funnet sin form mot slutten av 1940-tallet — en stil som la grunnlaget for det meste av jazzens videre utvikling, ifølge Store norske leksikon og Store norske leksikon.

1950- og 1960-tallet: Rock 'n' roll og den britiske invasjonen

Rock 'n' roll vokste fram i USA på midten av 1950-tallet, med røtter i blues, gospel og country — en syntese av flere amerikanske musikktradisjoner snarere enn én enkelt oppfinnelse, ifølge Rock and Roll Hall of Fame.

Da Beatles landet på flyplassen i New York 7. februar 1964, åpnet det dørene for en bølge av britiske band i USA — det som siden er blitt kalt den britiske invasjonen, med Rolling Stones og en rekke andre britiske grupper i kjølvannet, ifølge Smithsonian Magazine. Beatles utvidet selv hva som ble ansett som mulig på en plate, med «Revolver» (1966), ifølge Beatles' offisielle nettside, og «Sgt. Pepper's Lonely Hearts Club Band» (1967), ifølge History.com.

1970-tallet: Progressiv rock, disco, punk og synth

Etter 1960-tallets eksperimentering kom 1970-tallet med progressiv rock. Band som Pink Floyd, Yes og Genesis skapte lange, komplekse komposisjoner som brøt med den korte popsingelen.

Samtidig oppstod disco på tidlig 1970-tall i undergrunnsklubber i amerikanske storbyer, særlig i afroamerikanske og skeive miljøer i New York — med David Mancusos private fester og senere Studio 54 som kjente eksempler, ifølge Store norske leksikon.

Punk oppstod nesten samtidig i New York og London i 1976. New York-scenen var sentrert rundt klubben CBGB med band som Ramones, Television og Patti Smith, mens London-scenen — ledet av Sex Pistols og The Clash — var mer eksplisitt politisk, ifølge Store norske leksikon.

Tiåret var også da synthesizeren for alvor ble et populærmusikkinstrument. Det tyske bandet Kraftwerk fikk sitt internasjonale gjennombrudd med «Autobahn» i 1974, og la grunnlaget for det meste av elektronisk musikk som fulgte, ifølge Store norske leksikon.

1970-tallet: Hip-hop fødes i Bronx

Hip-hop regnes å ha startet på en skolestart-fest i rekreasjonsrommet på 1520 Sedgwick Avenue i Bronx 11. august 1973, arrangert av Cindy Campbell og broren Clive Campbell — bedre kjent som DJ Kool Herc. Herc isolerte og forlenget trommebreaket i soul- og funklåter ved å spille samme plate på to spillere samtidig, en teknikk som la det musikalske grunnlaget for sjangeren, ifølge Smithsonian Magazine.

1980- og 1990-tallet: Popens MTV-æra og grunge-motstand

1980-tallet var popmusikkens store tiår, med Michael Jackson, Prince og Madonna som noen av dets mest toneangivende artister. Musikkanalen MTV sendte sin første musikkvideo, «Video Killed the Radio Star» med The Buggles, natt til 1. august 1981, og gjorde det musikalske uttrykket vel så visuelt som auditivt, ifølge History.com.

1990-tallet var grunges tiår. Nirvana, med Kurt Cobain i spissen, brøt gjennom fra Seattle med en lyd som blandet punkens råskap med slitesterke melodier, og ble sett på som et oppgjør med den polerte rocken fra slutten av 1980-tallet, ifølge Rock and Roll Hall of Fame. Britpop satte samtidig sitt preg fra de britiske øyer, med en fornyet interesse for låtskriving og autentisitet i rockmusikken.

Fra 2000-tallet til i dag: Fra fildeling til streaming

Napster, lansert i 1999 av Shawn Fanning, introduserte fildeling av musikk for et massepublikum og satte i gang et rettslig oppgjør med plateindustrien som endte med at tjenesten ble stengt i 2001, ifølge Fortunes historiske gjennomgang.

Apple lanserte iTunes Music Store 28. april 2003, med over 200 000 sanger til 99 cent per låt — det første store, lovlige alternativet til fildeling, ifølge Apples pressemelding. Spotify fulgte med abonnementsbasert strømming fra lanseringen i 2008, ifølge Spotify.

Med strømming som distribusjonsform er sjangergrensene blitt mindre rigide. En artist kan mikse hip-hop med rock, country med soul, uten at det virker påfallende. I dag er det ingen enkelt dominerende sjanger slik 1960-tallet hadde rock eller 1980-tallet hadde pop — i stedet opererer artister som Taylor Swift, The Weeknd og Billie Eilish i sine egne musikalske univers, mens streaming-tall og spillelister i stadig større grad former hvordan musikk konsumeres.

Musikk som refleksjon av vår tid

Hvert tiår reflekterer tiden det oppstår i. Jazzens improvisasjon var et svar på et samfunn i rask endring, rock 'n' roll og punk var ungdommens opprør mot autoriteter, disco og hip-hop vokste fram fra miljøer som søkte et frirom, og dagens strømmetidsalder er preget av fragmentering og personalisering.

Hvis du ønsker å forstå en tidsepoke, kan musikken som ble skapt i den fortelle mye om verdiene, håpene og angstene til menneskene som levde da.