Å følge Nansen: En reise gjennom Grønnlands hjerte

I fotspor av en legende

I juni 2025 dro vi avsted sammen med fire moderne eventyrere for å gjenskape deler av Fridtjof Nansens legendariske ekspedisjon gjennom Grønnlands innland fra 1888. Nansen krysset øya ismasse på 643 kilometer med bare hundesled, enkle utstyr og uendelig vilje. Vi fulgte ikke hans eksakte rute – det ville vært dødelig i dag – men vi søkte å oppleve noe av hans verden: den ekstreme kulden, ensomheten og triumfen ved å overvinne det umulige. Fra Nuuk til Tasiilaq via den østvendte ruten, over Inlandisen hvor temperaturen falt til minus 45 grader. Sju dager på øya ishavet gav oss et glimt av hva Nansen gjennomgikk.

Tall og trender

Nansens originale ekspedisjon tok 49 dager fra vestkysten til østkysten av Grønland, en distanse på 643 kilometer. Vi brukte 23 dager, med moderne utstyr og helikopterstøtte – og var ikke nær så utmattet. Gjennomsnittlig temperatur på Inlandisen var minus 30 grader, med dips ned til minus 45. Nansen rapporterte lignende temperaturer, men med utjevnet klær, mindre mat og ingen sikkerhetsnett. Ekspedisjonen hadde en gjennomsnittlig høyde på 2900 meter over havet. Siden Nansens tid har inlandsisen krympet betydelig – områder han gikk over er nå bare snø og stein. Hans ekspedisjon blir stadig vanskeligere å gjenskape grunnet klimaforandringer.

Opplevelsen av Inlandisen

De første dagene på Inlandisen var en konstant test av tekniske og mentale grenser. Selv med moderne utstyr – isolerte telt, drevne kokemaskiner, GPS-navigasjon – var det ikke trivielt. Nansen hadde ingen av disse. Han reiste på snøskuene hele dagene, sov i snøgrotter, smeltet snø for å drikke. En av våre moderne utforskere, Maria Andersen fra Nord-Norge, sa at å være på Inlandisen ga henne respekt for Nansen. «Du forstår ikke den menneskelige viljen før du har stått i den kulden, sett ingenting rundt deg i 20 timer på rad, og allikevel må du fortsette», sa hun. For hvert dagsmarsj gikk Nansen mellom 30 og 45 kilometer – dette beveger seg ikke som moderne gjennomsnitt i ørkenen, men som en mann på grensen.

"Nansen var ikke bare en utforsker – han var en bevist kunstner som skapte sitt eget eventyr, og skrev det ned for ettertiden."

Nansen som figur

Nansen var en merkelig mann for sin tid. Han var ikke en tradisjonell vitenskapsmann eller militæroffiser, men en kunstner, skiløper, spøkelser og drømmer. Han malte både under ekspedisjonen og etterpå, og hans tegninger av Grønland er like verdifulle som hans vitenskapelige funn. Han hadde en vissdom om at eventyr handler like mye om de indre opplevelsene som de ytre prestasjonene. Under ekspedisjonen skrev Nansen dagbøker fullt av filosofiske refleksjoner, ikke bare faktiske observasjoner av temperatur og distanse. Han var opptatt av menneskets plass i naturen, vår skrøpelighet, og hvordan utfordringer gjør oss til bedre mennesker. Dette reflekteres i hans senere liv som fredsnobel-prismottager og humanitær.

Nansen i den moderne verden

Det som slo oss under ekspedisjonen var hvor raskt verden Nansen kjente endrer seg. Permafrost smelter, isbreer krymper, og Grønlands innland er mindre truende i dag enn for 137 år siden – og allikevel fortsatt dødelig. Vi møtte lokale inuitter som kjenner terrenget bedre enn noen, og de forteller at klimaforandringene har endret måter de jakter og reiser på. Nansens ekspedisjon ville vært umulig i dag på samme måte – ikke av samme grunner, men fordi øya ismassen har endret seg. Der Nansen gikk, er det nå åpent vann og sørpe. Historien hans blir mer og mere kostbar fordi muligheten til å gjenskape den forsvinnet.

Hva Nansen lærer oss

At reise til Grønland for å følge i Nansens fotspor er ikke bare en historisk øvelse – det er en leksjon i menneskelig potensial og utholdendhet. Nansen viste at man kan oppnå det som virker umulig gjennom planlegging, vilje og respekt for naturen. Han skrev at «livet er å leve», og ekspedsjonene hans var hans måte å leve fullt ut på. I dag, når verden blir stadig mindre og eventyrene sjeldnere, gir Nansens arv oss noe. Han viser at mennesket er kapabelt til å møte ekstreme utfordringer, at vi har en indre styrke som kan vekkes når vi trenger det. Å gå i Nansens fotspor er å bli påminnet om denne sannheten – og kanskje å finne den igjen i oss selv.