Overgangsstønad for enslige forsørgere 2025: Regler, beløp og søknad
Komplett guide til overgangsstønad fra NAV – hvem har rett, hva er aktivitetsplikten og hvordan samspiller det med andre ytelser
Enslige forsørgere kan ha rett til overgangsstønad fra NAV
Overgangsstønad 2025: Enslige forsørgere med barn under 8 år kan motta 2,25G per år. Les om regler, aktivitetsplikt og søknadsprosessen.
Hvem har rett til overgangsstønad?
Overgangsstønad er en ytelse fra NAV til enslige forsørgere som er alene om omsorgen for barn. For å ha rett til overgangsstønad må du bo alene med barn – du kan altså ikke ha en samboer eller partner. NAV definerer "alene" strengt og kan vurdere bosituasjonen din.
Det yngste barnet ditt må være under 8 år. Er det yngste barnet over 8, er overgangsstønaden utløpt. Stønaden kan imidlertid forlenges til barnet er 10 år dersom du er i utdanning, eller i særskilte tilfeller til barnet er 18 år ved alvorlig sykdom eller funksjonshemming.
Du må ha vært enslig forsørger i minst ett år. Nylig skilte eller separerte kan søke etter at det er gått ett år siden samlivsbruddet. Det er unntak fra ett-årsregelen dersom samlivsbrudd skjedde i forbindelse med vold eller overgrep.
Du må bo og oppholde deg i Norge og være medlem av norsk folketrygd. EØS-borgere og innvandrere med oppholdstillatelse kan ha rett til overgangsstønad etter visse karensperioder – kontakt NAV for veiledning om ditt konkrete tilfelle.
Beløp og beregning: Hva får du?
Overgangsstønad er fastsatt til 2,25 ganger grunnbeløpet (G) per år. Med G-verdien på 124 028 kroner i 2025 tilsvarer dette 279 063 kroner per år, eller omtrent 23 255 kroner per måned. Beløpet er det samme uavhengig av antall barn.
Overgangsstønaden er skattepliktig inntekt. Du betaler skatt av stønaden etter ordinære skatteregler. Husk dette når du planlegger budsjett – nettobeløpet etter skatt vil være lavere enn bruttobeløpet.
Har du arbeidsinntekt ved siden av overgangsstønaden, reduseres stønaden. Inntekter over 50 % av full sats (dvs. over ca. 11 628 kr/måned) fører til at stønaden reduseres krone for krone. Du kan altså ikke tjene mye uten at stønaden kuttes tilsvarende.
Overgangsstønaden justeres i takt med G-oppgjøret hvert år (1. mai). Du behøver ikke søke om justering – NAV oppdaterer automatisk beløpet ditt fra 1. mai hvert år.
Aktivitetsplikt: Hva forventes av deg?
Aktivitetsplikten er et sentralt element i overgangsstønadsordningen. Fra det tidspunktet det yngste barnet ditt fyller 1 år, forventes det at du er i aktivitet – det vil si utdanning, arbeidssøking, arbeid eller annen aktivitet godkjent av NAV.
Aktivitetsplikten gjelder selv om du mottar overgangsstønad. Du må dokumentere overfor NAV at du er i godkjent aktivitet. Typiske aktiviteter er fulltidsutdanning (for eksempel fagskole eller høyskole), aktiv jobbsøking, arbeid (også deltid), eller deltakelse i NAVs tiltak og kurs.
Dersom barnet er under 1 år, er du unntatt fra aktivitetsplikten. Du kan i denne perioden konsentrere deg om barneomsorgen uten krav om jobbsøking. Mange benytter dette første året til å planlegge utdanning eller arbeidsrettet aktivitet.
Oppfyller du ikke aktivitetsplikten uten gyldig grunn, kan NAV stanse stønaden din. Gyldig grunn kan være sykdom hos deg eller barnet, eller særskilte omsorgsbelastninger. Informer alltid NAV dersom du ikke klarer å oppfylle aktivitetsplikten.
Varighet: Hvor lenge kan du motta stønaden?
Overgangsstønad kan som utgangspunkt mottas i inntil 3 år totalt. Disse 3 årene trenger ikke være sammenhengende – de kan fordeles over perioden fram til barnet er 8 år. Mange velger å kombinere overgangsstønad med deltidsarbeid og utdanning.
Det finnes unntak som kan gi lengre stønadstid. Er du under utdanning som er nødvendig for å bli selvforsørgende, kan du motta stønaden til barnet er 10 år. Dersom du har barn med alvorlig sykdom eller funksjonshemming, kan stønaden forlenges ytterligere.
Det er en total grense: du kan aldri motta overgangsstønad etter at det yngste barnet ditt er fylt 8 år (med de nevnte unntakene). Planlegg overgangen til selvforsørgelse i god tid. NAV tilbyr veiledning og støtte til å planlegge utdanning og karrieremuligheter.
Tidligere perioder med overgangsstønad trekkes fra i beregningen. Har du mottatt overgangsstønad i 2 år i en tidligere periode, har du kun 1 år igjen med rett til stønad i en eventuell ny periode.
Samspill med barnebidrag, barnetrygd og andre ytelser
Overgangsstønad er en selvstendig ytelse og samordnes ikke automatisk med barnebidrag. Du kan motta barnebidrag fra den andre forelderen i tillegg til overgangsstønad. Barnebidrag er imidlertid inntekt som kan påvirke beregningen av andre behovsprøvde ytelser.
Barnetrygd (1 766 kr per barn per måned) og utvidet barnetrygd (et ekstra barnestønad for enslige forsørgere) kan kombineres fritt med overgangsstønad. De teller ikke med i inntektsgrunnlaget som reduserer overgangsstønaden.
Bostøtte fra Husbanken kan kombineres med overgangsstønad. Bostøtte er en behovsprøvd ytelse basert på inntekt og boutgifter, og mange enslige forsørgere med overgangsstønad vil kvalifisere for dette.
Dersom du mottar sosialhjelp i tillegg, vil overgangsstønaden normalt redusere eller eliminere retten til sosialhjelp, da sosialhjelp er en subsidiær ytelse. Sosialhjelp gis kun til de som ikke har tilstrekkelig inntekt fra andre kilder.
Søknadsprosessen og hva du trenger
Søknad om overgangsstønad sendes digitalt via nav.no. Du logger inn med BankID og fyller ut søknadsskjemaet. Du trenger informasjon om barnet/barna dine, boforhold, sivilstatus og arbeids-/aktivitetssituasjon.
Dokumentasjon som vanligvis kreves: bekreftelse på sivilstatus (folkeregisterutskrift), dokumentasjon på barnas bosted, og dokumentasjon på aktivitet (studiebevis, arbeidskontrakt eller bekreftelse på jobbsøking).
Saksbehandlingstiden er vanligvis 2-6 uker. I påvente av vedtak kan du søke om forsørgerlån fra NAV dersom situasjonen er akutt og du ikke har inntekt. Forsørgerlån er et midlertidig lån som tilbakebetales når stønaden innvilges.
Vedtak på avslag kan klages på innen seks uker. Klagen sendes til NAV, og dersom de opprettholder avslaget, behandles saken av NAV Klageinstans. Mange avslag skyldes manglende dokumentasjon, og dette er noe du kan rette opp i klageomgangen.
Ofte stilte spørsmål
Hva handler «Overgangsstønad for enslige forsørgere 2025: Regler, beløp og søknad» om?
Overgangsstønad 2025: Enslige forsørgere med barn under 8 år kan motta 2,25G per år. Les om regler, aktivitetsplikt og søknadsprosessen.
Hvem har rett til overgangsstønad?
Overgangsstønad er en ytelse fra NAV til enslige forsørgere som er alene om omsorgen for barn. For å ha rett til overgangsstønad må du bo alene med barn – du kan altså ikke ha en samboer eller partner. NAV definerer "alene" strengt og kan vurdere bosituasjonen din.
Beløp og beregning: Hva får du?
Overgangsstønad er fastsatt til 2,25 ganger grunnbeløpet (G) per år. Med G-verdien på 124 028 kroner i 2025 tilsvarer dette 279 063 kroner per år, eller omtrent 23 255 kroner per måned. Beløpet er det samme uavhengig av antall barn.
Aktivitetsplikt: Hva forventes av deg?
Aktivitetsplikten er et sentralt element i overgangsstønadsordningen. Fra det tidspunktet det yngste barnet ditt fyller 1 år, forventes det at du er i aktivitet – det vil si utdanning, arbeidssøking, arbeid eller annen aktivitet godkjent av NAV.
Varighet: Hvor lenge kan du motta stønaden?
Overgangsstønad kan som utgangspunkt mottas i inntil 3 år totalt. Disse 3 årene trenger ikke være sammenhengende – de kan fordeles over perioden fram til barnet er 8 år. Mange velger å kombinere overgangsstønad med deltidsarbeid og utdanning.
Hva bør du vite om samspill med barnebidrag, barnetrygd og andre ytelser?
Overgangsstønad er en selvstendig ytelse og samordnes ikke automatisk med barnebidrag. Du kan motta barnebidrag fra den andre forelderen i tillegg til overgangsstønad. Barnebidrag er imidlertid inntekt som kan påvirke beregningen av andre behovsprøvde ytelser.
Redaksjonell merknad: Dette innholdet er utarbeidet av Norsk Næring med hjelp av kunstig intelligens og kvalitetssikret av redaksjonen. Informasjonen er ment som generell veiledning og erstatter ikke profesjonell rådgivning. Feil eller unøyaktigheter? Kontakt oss på help@norsknæring.no.
