Norsk treverk er kjent for kvalitet og bærekraft. Vi presenterer fem nordiske treslag som er både vakre og praktiske for alt fra møbler til dekorasjon, og forteller hvor de kommer fra.

Innhold i artikkelen (7)
  1. Nordisk treverk — fra skog til stue
  2. Gran — klassikeren med lys glød
  3. Furu — det varme og langslitt treslaget
  4. Bjørk — det lyseste nordiske treslaget
  5. Tall og trender
  6. Ekspertens råd
  7. Hvordan velger du ditt treslag?

Nordisk treverk — fra skog til stue

Norge er rik på skog, og nordisk treverk har blitt et symbol på kvalitet, bærekraft og tidløs skjønnhet. Fra enkle møbler til prydgjenstander, norsk treverk gir et varmt og naturlig uttrykk til hjemmet.

Når du velger nordisk treverk, velger du ikke bare et materiale — du velger en livsstil som verdsetter natur, håndverk og långsiktighet. Mange av disse treslag kan holde i generasjoner hvis de pleies godt.

Vi presenterer fem av de beste og mest tilgjengelige nordiske treslag som egner seg perfekt for både møbler og dekorasjon.

Nordisk treverk er både vakker og bærekraftig — en flott investering for hjemmet.
Nordisk treverk er både vakker og bærekraftig — en flott investering for hjemmet.

Gran — klassikeren med lys glød

Gran er kanskje det mest klassiske nordiske treslaget. Det er lett å bearbeide, rimelig prissat, og får en vakker gullgul farge når det behandles riktig. Granskoger dekker store deler av Norge, Sverige, og Finland.

Gran er populært for alt fra gulvbelegg til møbler fordi det er relativt robust og har fine kornsystem. Det har også en naturlig duft som mange mennesker forbinder med nordisk skogslig.

Vår anbefaling: perfekt for rustikke møbler, veggpaneler, og mindre prydgjenstander som kan henge på veggen.

Annonse

Furu — det varme og langslitt treslaget

Furu har en rødlig tone og er kjent som et solid og relativt varmt treverk. Det har vært brukt i skandinavisk møbelproduksjon i hundrevis av år, og finnes i mange gamle hjem som fortsatt er vakre og funksjonsduelige.

Furu blir mer vakker med årene — det får en patina og mørner tone som mange mennesker synes er ekstra vakker. Det er also relativt rimelig, noe som gjør det tilgjengelig for forbrukere.

Vår anbefaling: utmerket valg for alt fra stavgolv til rustikk møbel, og det storkner veldig pent når det får alderspatina.

Bjørk — det lyseste nordiske treslaget

Bjørk er ett av de lyseste treslag, med en hvit til beige tone. Det er favoritten for moderne skandinavisk design og gir rommet et åpent, minimalistisk feeling. Bjørkeskog er utbredt i hele Nord-Europa.

Bjørk er også hardere enn både gran og furu, noe som gjør det bedre for tunge møbler og gulv. Designere elsker bjørk fordi det lys fargetone kombinerer med både moderne og tradisjonell interiør.

Vår anbefaling: første valg for moderne møbler, søt og minimalistisk stue-design, og gulvbelegg som får masse lys i rommet.

Annonse

Tall og trender

Nordisk treverk er i sterk etterspørsel både nasjonalt og internasjonalt. Eksporten av nordisk treverk har vokst med hele 35% de siste fem årene, drevet av global interesse for bærekraftig og autentisk designmateriale.

Ekspertens råd

Knut Larsen er trekusiner og møbelhåndverker fra Oppland, med over tretti års erfaring. Han anbefaler nordmenn å holde seg til lokalt treverk når det er mulig.

Hvordan velger du ditt treslag?

Start med å spørre deg selv: hva er fargen jeg ønsker meg? Ljus og åpen (bjørk), varm og tidsløs (furu), eller klassisk og praktisk (gran)?

Tenk også på funksjon — skal treslaget være robust for gulv og tunge møbler, eller er det for dekorasjon og vegger? Gran og furu er rimelige og praktiske, bjørk er vakkere men dyrere.

Til slutt, kjøp fra tillitsverdige kilder som kan garantere at treslaget er bærekraftig høstet og sertifisert. Nordisk treverk skal både være vakkert OG godt for miljøet.

Annonse

Emner

Olav Sie Rotvær
Skrevet avOlav Sie RotværSkribent og utvikler

Olav Sie Rotvær skriver og drifter Norsk Næring. Han er utvikler, ikke journalist, og har ingen fagutdanning innenfor landbruk & mat. Artiklene bygger derfor på primærkilder som oppgis der påstanden gjøres.

Om forfatteren og hvordan artiklene kildebelegges →