Norsk kjemisk industri: Fra nitrogen til sjeldne jordarter

Norsk kjemisk industri verden over

Norge er kjent for olje, fisk og fjell, men landet har også en lang historie innen kjemisk industri. Norsk Hydro ble grunnlagt i 1905 for industriell produksjon av mineralgjødsel, ifølge Store norske leksikon.

Ammoniakk er utgangspunktet for nitrogenholdig kunstgjødsel, og blir i økende grad brukt som karbonfri energibærer med høyere energitetthet enn flytende hydrogen, ifølge Store norske leksikon.

Nitrogen – en viktig byggestein

Nitrogen i form av ammoniakk er grunnlaget for nitrogenholdig kunstgjødsel. Yara er et norsk gjødsel- og kjemikonsern som er verdensledende leverandør av mineralgjødsel, særlig innen nitrogenbaserte gjødseltyper, ifølge Store norske leksikon. Den norske produksjonen foregår på Herøya i Porsgrunn og i Glomfjord i Nordland, ifølge Store norske leksikon. Dagens ammoniakkproduksjon er i hovedsak grå, med hydrogen utvunnet fra naturgass ved dampreforming, ifølge Store norske leksikon. For at ammoniakken skal bli grønn, må hydrogenet produseres ved elektrolyse av vann med fornybar energi som vind- og vannkraft, ifølge Store norske leksikon.

Norsk kjemisk næringsliv

Kjemisk industri har hatt en meget kraftig vekst, ifølge Store norske leksikon. I Norge er mange av landets største bedrifter basert på produksjon av kjemiske produkter, som Norsk Hydro, Yara og Elkem, ifølge Store norske leksikon. Norsk Hydro ble grunnlagt i 1905, ifølge Store norske leksikon.

Sjeldne jordarter

Sjeldne jordarter brukes i teknologiske materialer og elektronikk, for eksempel i mobiltelefoner, harddisker, el-biler og flatskjermer, ifølge Store norske leksikon. Verdens samlede produksjon var 300 000 tonn i 2022, hvor Kina og USA sto for henholdsvis 70 og 14 prosent av produksjonen, ifølge Store norske leksikon. Kina sto for over 90 prosent av verdensproduksjonen fra begynnelsen av 2000-tallet og fram til 2014, ifølge Store norske leksikon. I Norge er Fensfeltet kjent for forekomster av neodymium og praseodymium, beskrevet allerede i 1921 av geolog Waldemar Christopher Brøgger, ifølge Store norske leksikon.

Grønn ammoniakk og energibærere

For at ammoniakk skal oppfylle kravene til å bli grønn, må hydrogenet som inngår utvinnes ved hjelp av fornybar energi, for eksempel ved elektrolyse av vann der medgått elektrisitet er produsert med vind- og vannkraft, ifølge Store norske leksikon. Produksjonen er svært energikrevende, ifølge Store norske leksikon. Hvis CO₂ blir tatt hånd om gjennom karbonfangst og lagring, kan ammoniakken karakteriseres som blå, ifølge Store norske leksikon.

Ammoniakk i fremtiden

Ammoniakk er karbonfri og har høyere energitetthet enn flytende hydrogen, noe som gjør stoffet aktuelt som fremtidig energibærer, ifølge Store norske leksikon. Et alternativ er å bruke ammoniakk som hydrogenkilde, der hydrogen utvinnes lokalt for bruk i hydrogenutstyr, ifølge Store norske leksikon. Teknologi for å bruke ammoniakk direkte i brenselceller er under utvikling, ifølge Store norske leksikon.