Fensfeltet i Telemark er en kjent norsk forekomst av sjeldne jordartsmetaller. Kinas dominans i verdensproduksjonen gjør alternativ utvinning aktuelt.

Kort fortalt

Verdensproduksjon
300 000 tonn i 2022, ifølge Store norske leksikon
Kinas markedsandel
70 prosent av verdensproduksjonen i 2022, ifølge Store norske leksikon
Kinas historiske dominans
Over 90 prosent fra begynnelsen av 2000-tallet til 2014, ifølge Store norske leksikon
Fensfeltet
Kjent område i Telemark for potensiell kommersiell produksjon, ifølge Store norske leksikon
Innhold i artikkelen (6)
  1. Hva er sjeldne jordartsmetaller og hvorfor er de kritiske?
  2. Fensfeltet i Telemark
  3. Geopolitisk kontekst: Kinas dominans
  4. Tall og markedsperspektiver
  5. Miljødebatt og bearbeidingsutfordringer
  6. Norges vei til REE-produksjon

Hva er sjeldne jordartsmetaller og hvorfor er de kritiske?

Sjeldne jordartsmetaller (REE) er en gruppe på 17 grunnstoffer — scandium, yttrium og de 15 lantanoidene — som brukes i en rekke moderne teknologier, ifølge Store norske leksikon.

Avhengigheten av sjeldne jordarter fra Kina har blitt et politisk tema på grunn av kinesiske eksportrestriksjoner og økt behov for sjeldne jordarter i produksjon av blant annet elektriske kjøretøy og vindturbiner, ifølge Store norske leksikon.

I Norge blir Fensfeltet i Telemark ofte nevnt som et område hvor sjeldne jordarter vil kunne produseres kommersielt, ifølge Store norske leksikon.

Utvinning av sjeldne jordartsmetaller er kritisk for produksjon av elektriske kjøretøy…
Utvinning av sjeldne jordartsmetaller er kritisk for produksjon av elektriske kjøretøy, vindturbiner og annen moderne teknologi.

Fensfeltet i Telemark

Fensfeltet i Telemark er den best kjente norske forekomsten av sjeldne jordarter, ifølge Store norske leksikon.

Sjeldne jordarter finnes i enkelte alkaline magmatiske bergarter, deriblant i karbonatitter, ifølge Store norske leksikon.

Andre land med viktige forekomster er Russland, Vietnam, Brasil, Australia og India, ifølge Store norske leksikon.

  • Fensfeltet i Telemark: kjent område for potensiell kommersiell produksjon
  • Finnes i karbonatitter og andre alkaline magmatiske bergarter
  • Andre viktige forekomster finnes i Russland, Vietnam, Brasil, Australia og India
Annonse

Geopolitisk kontekst: Kinas dominans

Kina og USA sto for henholdsvis 70 og 14 prosent av produksjonen i 2022, ifølge Store norske leksikon.

Kina sto for over 90 prosent av verdensproduksjonen fra begynnelsen av 2000-tallet og fram til 2014, ifølge Store norske leksikon.

Avhengigheten av kinesisk produksjon har ført til politisk fokus på eksportrestriksjoner og behovet for alternative forsyningskjeder.

Tall og markedsperspektiver

Verdens samlede produksjon av sjeldne jordarter var 300 000 tonn i 2022, som er mer enn en fordobling siden 2017, ifølge Store norske leksikon.

Annonse

Miljødebatt og bearbeidingsutfordringer

Utvinning av mineraler i Norge reguleres av mineralloven, som fastsetter vilkår for leting, undersøkelser og utvinning, ifølge Store norske leksikon.

Mineralloven av 2025 erstattet mineralloven av 2009 og knytter forvaltningen av mineralressurser til nasjonal sikkerhet, ifølge Store norske leksikon.

Lovens formål er å sikre bærekraftig mineralvirksomhet og legge til rette for høyest mulig samlet verdiskaping, ifølge Store norske leksikon.

Metaller med egenvekt på 5 gram per kubikkcentimeter eller høyere er statens eiendom, mens øvrige mineraler eies av grunneieren, ifølge Store norske leksikon.

Norges vei til REE-produksjon

For at utvinning av sjeldne jordarter i Norge skal bli aktuell, må det søkes om tillatelse etter gjeldende regelverk for mineralvirksomhet.

Norske forekomster alene vil ikke dekke global etterspørsel, men Fensfeltet kan bidra til å diversifisere forsyningskjeden sammen med produksjon fra andre land.

Etablering av kommersiell utvinning krever store investeringer, teknologisk kompetanse og en effektiv konsesjonsprosess.

Annonse

Kontakt & nettverk

Emner

Olav Sie Rotvær
Skrevet avOlav Sie RotværSkribent og utvikler

Olav Sie Rotvær skriver og drifter Norsk Næring. Han er utvikler, ikke journalist, og har ingen fagutdanning innenfor industri & produksjon. Artiklene bygger derfor på primærkilder som oppgis der påstanden gjøres.

Om forfatteren og hvordan artiklene kildebelegges →