Norges beste gruver: En oversikt

Norge som gruveland: Rik på ressurser

Norge har lange tradisjoner for gruvedrift, men antallet store, sammenhengende driftige metallgruver er i dag lavt. I 2024 var det bare to selskaper med kontinuerlig utvinning av metallisk malm i Norge: Rana Gruber i Nordland og Titania i Rogaland, ifølge Direktoratet for mineralforvaltning. Ved siden av disse driver flere selskaper utvinning av industrimineraler og naturstein i stor skala, og et fåtall nye malmprosjekter er i ferd med å komme i gang.

Tall og trender

Mineralnæringen i Norge solgte mineraler for 14 409 millioner kroner i 2024, en prisjustert nedgang på 1,9 prosent fra 2023, ifølge Direktoratet for mineralforvaltnings mineralstatistikk. Metallisk malm – i Norge i all hovedsak jern og ilmenitt, samt noe nikkel – utgjorde 3 392 millioner kroner av dette, 24 prosent av totalen og en nedgang på 1,2 prosent, mens solgt tonnasje malm økte 8,6 prosent til 2,7 millioner tonn. Næringen sysselsatte 4 596 årsverk i 2024, opp 2,8 prosent fra året før, og 53,9 prosent av salgsverdien gikk til eksport, basert på driftsrapporter fra 1 001 uttak og 716 foretak.

Norges viktigste gruver og mineraler

Rana Gruber i Mo i Rana er Norges største jernmalmprodusent, etablert i 1964 og bygget på mer enn 200 års gruvehistorie i området. Selskapet satte produksjonsrekord i 2024 med 1 848 000 tonn jernmalm, ifølge E24, og selger jernoksidkonsentrat under merkenavnet Mo i Rana Concentrates.

Titania AS driver dagbrudd og oppredningsverk ved Tellnes i Sokndal kommune i Rogaland, der forekomsten på rundt 400 millioner tonn ilmenitt (titanjernstein) regnes som verdens største kjente av sitt slag. Konsentratet raffineres videre til titandioksidpigment.

Sibelco Nordic utvinner nefelinsyenitt på Stjernøya i Alta kommune i Finnmark, med både dagbrudd og underjordsdrift, tørkeverk, pakkeanlegg og egen havn. Mineralet fra anlegget går til glass-, keramikk- og fyllstoffmarkedet.

Brønnøy Kalk har drevet kalksteinsbrudd på Akselberg i Velfjord i Brønnøy kommune i Nordland siden 1997, og er hovedleverandør av råstoff til søsterselskapet Omya Hustadmarmor i Elnesvågen i Hustadvika kommune, som er blant verdens største produsenter av finmalte kalkprodukter til den europeiske papirindustrien. Begge selskapene inngår i Norsk Mineral-konsernet.

Tre nye malmprosjekter har fått driftskonsesjon siden mineralloven fra 2010 trådte i kraft: Nussirs kobberprosjekt ved Repparfjorden, Engebø-prosjektet i Vestland og gjenåpningen av Sydvaranger gruve i Kirkenes. Av disse var det bare Engebø-prosjektet som hadde kommet i gang med produksjon i løpet av 2024, ifølge Direktoratet for mineralforvaltning.

Nordic Mining sitt Engebø-prosjekt i Sunnfjord kommune i Vestland utvinner rutil og almandin-granat fra en av verdens største rutilforekomster av sitt slag.

Nussirs kobberprosjekt ved Repparfjorden i Kvalsund i Hammerfest kommune, Finnmark, er planlagt å produsere rundt 20 000 tonn kobber årlig, om lag halvparten av Norges kobberforbruk. Prosjektet eies i dag av Blue Moon Metals, som startet underjordsdrift i juni 2025 og har inngått EPC-kontrakt for oppredningsverket. Produksjon er ventet i 2027.

Sydvaranger gruve i Kirkenes, som gikk konkurs i 2015, kan gjenåpnes av det svenske selskapet Grangex. En fullført mulighetsstudie viser potensial for 63,3 millioner tonn magnetittkonsentrat over 25 år, men den endelige investeringsbeslutningen er utsatt til tredje kvartal 2026, ifølge NRK. Norges siste kullgruve, Gruve 7 på Svalbard, drevet av statseide Store Norske, avsluttet kullproduksjonen 30. juni 2025 etter mer enn hundre års norsk kulldrift på øygruppen, ifølge NRK.

Miljø, bærekraft og regulering

Fra 1. juli 2026 reguleres norsk mineralvirksomhet av en ny mineralov, som avløser og opphever loven fra 2009, ifølge Lovdata. Den nye loven skal legge klima- og miljøhensyn til grunn for mineralvirksomhet, sammen med hensynet til andre næringer, lokalmiljø og samisk kultur og næringsutøvelse.

Nussirs kobberprosjekt viser hvor tett miljøregulering og utbygging nå henger sammen: i andre kvartal 2026 godkjente Miljødirektoratet en oppdatert avfallsplan for gruven og en endring av utslippstillatelsen, ifølge Blue Moon Metals.

Framtidsutsikter: Grønn omstilling som driver

Etterspørselen etter mineraler til batterier og elektrifisering trekkes fram som en vekstmulighet for norsk gruveindustri. Nussirs kobberprosjekt er utpekt som et strategisk prosjekt under EUs forordning om kritiske råmaterialer – det eneste ikke-EU-prosjektet for primær kobberutvinning med denne statusen, ifølge Blue Moon Metals.

Engebø-prosjektet, som startet produksjon i desember 2024, var det første av de tre nykonsesjonerte malmprosjektene som kom i gang, mens Nussir og Sydvaranger fortsatt venter på oppstart, ifølge Direktoratet for mineralforvaltning. Om alle tre lykkes, kan antallet aktive norske malmgruver øke fra dagens to til fem.

Gruvedrift som strategisk sektor

Norges gruve- og mineralnæring er i dag preget av få, men store aktører: Rana Gruber og Titania står for nesten all løpende malmutvinning, mens industrimineraler som nefelinsyenitt og kalkstein utvinnes av selskaper som Sibelco Nordic og Brønnøy Kalk. Hvorvidt de nye prosjektene ved Engebø, Repparfjorden og Kirkenes lykkes med å komme i full drift, vil avgjøre om næringen vokser i årene fremover.