Norges beste sjømatprodusenter

Norge på verdenskart

Norge er verdens største eksportør av oppdrettslaks. Samlet sjømateksport nådde en rekord på 181,5 milliarder kroner i 2025, en økning på 4 prosent fra året før, ifølge Norges sjømatråd. Laks er den klart viktigste enkeltarten og sto for 69 prosent av eksportverdien i første halvår 2026, ifølge Norges sjømatråd.

Rangeringen under er basert på selskapenes egne rapporterte tall for slaktevolum, omsetning og eierskap, hentet fra årsrapporter og børsmeldinger – ikke en vurdering av produktkvalitet. Størrelsen på et selskap sier ikke noe om hvor god fisken er, men den sier noe om hvilke aktører som i praksis former norsk sjømatnæring.

Siden 2023 betaler oppdrettsselskapene grunnrenteskatt på havbruk med en effektiv sats på 25 prosent i tillegg til ordinær selskapsskatt, regulert i skatteloven kapittel 19. Selskapene er også underlagt trafikklyssystemet, som deler kysten inn i 13 produksjonsområder og styrer hvor mye ny produksjonskapasitet som tillates, ifølge Nærings- og fiskeridepartementet.

1-2: Mowi og SalMar – de to laksegigantene

Mowi ble grunnlagt i 1964 utenfor Bergen, hvor konsernet fortsatt har hovedkontor, ifølge selskapets egen historieoversikt og kontaktside. Selskapet er verdens største lakseprodusent og hadde et slaktevolum på 559 000 tonn i 2025, opp fra 502 000 tonn i 2024, med driftsinntekter på 5,73 milliarder euro, ifølge Mowis rapport for fjerde kvartal 2025. Mowi er notert på Oslo Børs, og investeringsselskapet Geveran Trading, kontrollert av skipsreder John Fredriksen, er største eier med 15,6 prosent av aksjene per september 2025, ifølge iLaks.

SalMar ble stiftet i 1991 og har hovedkontor på Kverva i Frøya kommune, ifølge selskapets egen nettside. I 2025 ble SalMar det første norske oppdrettsselskapet til å passere 300 000 tonn slaktet laks i løpet av ett år, med et samlet volum på 300 900 tonn, ifølge selskapets børsmelding for fjerde kvartal 2025. Holdingselskapet Kverva Industrier AS, kontrollert av grunnleggerfamilien Witzøe, eide 45,4 prosent av aksjene i SalMar per 2024, ifølge iLaks.

Mowi og SalMar alene slaktet til sammen nesten 860 000 tonn laks i 2025 – mer enn halvparten av Norges samlede lakseproduksjon på 1,7 millioner tonn, ifølge Havforskningsinstituttets risikorapport for norsk fiskeoppdrett.

3-7: Lerøy Seafood, Grieg Seafood, Cermaq, Austevoll og Nordlaks

Lerøy Seafood Group sporer historien sin tilbake til 1899, da fisker Ole Mikkel Lerøen begynte å selge levende fisk på fisketorget i Bergen, hvor konsernet fortsatt har hovedkontor, ifølge selskapets egen nettside. Lerøy slaktet 195 600 tonn laks og ørret i 2025, opp fra 171 200 tonn året før, og er dermed tredje størst i Norge etter volum, ifølge selskapets egen oppsummering av året. Lerøy er et datterselskap av Austevoll Seafood ASA, som har en kontrollerende eierandel i konsernet, ifølge Austevoll Seafoods egen oversikt over industrielle eierposter.

Grieg Seafood ble grunnlagt i 1992 av Per Grieg jr. og Grieg-familien og har hovedkontor i Bergen; familien er fortsatt en av selskapets største eiere, ifølge Grieg Seafoods egen historieoversikt. I 2025 solgte selskapet hele virksomheten sin i Finnmark og Canada til Cermaq for 10,2 milliarder kroner på gjelds- og kontantfri basis, og konsentrerer nå driften om Rogaland med et slaktevolum på rundt 30 000 tonn, ifølge Grieg Seafoods egen melding. Cermaq ble etablert i 1995 som en videreføring av det statseide Statkorn Holding, har hovedkontor i Oslo og har vært heleid av det japanske handelshuset Mitsubishi Corporation siden 2014, ifølge Cermaqs egen organisasjonsoversikt.

Austevoll Seafood ASA ble etablert i 1981 av brødrene Helge og Ole Rasmus Møgster og deres far, og har hovedkontor i Storebø i Austevoll kommune, ifølge selskapets egen nettside; i tillegg til eierandelen i Lerøy driver konsernet også egen fiskeri- og fôrvirksomhet. Nordlaks ble grunnlagt i 1989 i Vesterålen og har hovedkontor i Stokmarknes; selskapet er fortsatt heleid av grunnlegger Inge Berg og hans familie, ifølge selskapets egen historieoversikt.

Tall og trender

Norsk sjømateksport satte ny rekord i 2025 med en verdi på 181,5 milliarder kroner, en økning på 6,4 milliarder kroner, eller 4 prosent, fra 2024, ifølge Norges sjømatråd. Starten på 2026 har vært svakere: i første halvår falt eksportverdien for sjømat med 1 prosent sammenlignet med samme periode i 2025, og laks alene sto for 69 prosent av verdien i perioden, ifølge Norges sjømatråd. Mowi og SalMar alene slaktet til sammen nesten 860 000 tonn laks i 2025, mer enn halvparten av Norges samlede lakseproduksjon på 1,7 millioner tonn, ifølge Havforskningsinstituttets risikorapport for norsk fiskeoppdrett.

Veien framover

Produksjonsvekst i norsk havbruk reguleres gjennom trafikklyssystemet, som deler kysten inn i 13 produksjonsområder og fastsetter hvor mye ny kapasitet som tillates ut fra beregnet belastning av lakselus på ville laksebestander, ifølge Nærings- og fiskeridepartementet. Flere av selskapene over investerer i lukket og landbasert teknologi som alternativ til tradisjonelle åpne merder, blant annet for å redusere rømming og lakselusbelastning. Et eksempel er Andfjord Salmon på Andøya, som driver et landbasert gjennomstrømningsanlegg med konsesjon for 10 000 tonn atlantisk laks årlig.

En industri i endring

Norsk sjømatnæring er sterkt konsentrert rundt et fåtall store selskaper. Mowi og SalMar sto alene for over halvparten av norsk lakseproduksjon i 2025, mens Lerøy Seafood Group, Grieg Seafood, Cermaq, Austevoll Seafood og Nordlaks utgjør resten av de største aktørene – enten som børsnoterte selskaper, som utenlandsk eide datterselskaper eller som familieeide konsern.

Eierskapet i bransjen endrer seg raskt: Grieg Seafood solgte virksomheten sin i Finnmark og Canada til Cermaq i 2025, og SalMar overtok Norway Royal Salmon gjennom en fusjon i 2022, ifølge børsmeldingen om fusjonen. Norway Royal Salmon finnes derfor ikke lenger som eget selskap.

Alle selskapene er underlagt de samme rammebetingelsene: grunnrenteskatt på havbruk med en effektiv sats på 25 prosent siden 2023, og trafikklyssystemets begrensninger på ny produksjonskapasitet. Hvor mye rom det er for vekst hos det enkelte selskapet, avhenger av miljøstatusen i produksjonsområdene og av selskapenes egne investeringer i teknologi som reduserer miljøbelastningen.