Norges fem viktigste bistandsland

Norge gir flere milliarder i bistand hvert år

Norge er en av verdens største bistandsgivere, både i kroner og som andel av bruttonasjonalinntekt (BNI). I 2025 ga Norge 58,9 milliarder kroner i bistand, en økning på 3,2 milliarder kroner fra året før, ifølge Norads oversikt over norsk bistand. Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2026 legger opp til 56,6 milliarder kroner i bistand, tilsvarende over én prosent av BNI.

Bistanden er både humanitær og strategisk. Norge prioriterer land i krig og konflikt, akutt humanitær nødhjelp og enkelte langsiktige utviklingsland. Under følger de fem landene som mottok mest norsk bistand i 2025, og hvorfor de prioriteres.

1-2. Ukraina og Palestina – de to største

Ukraina var desidert største mottaker av norsk bistand i 2025, med 11,7 milliarder kroner – en økning på 27 prosent fra 2024, ifølge Norad. Dette er den sivile, ODA-godkjente delen av støtten. Parallelt går det militær støtte gjennom det bredere Nansen-programmet, som har bred politisk oppslutning på Stortinget og også dekker humanitær innsats og gjenoppbygging.

Palestina er nest største mottaker med 1,75 milliarder kroner i 2025, ifølge Norads statistikk. Støtten går i stor grad til FN-programmer og humanitær hjelp til sivile rammet av krigen i Gaza og situasjonen på Vestbredden.

3-5. Brasil, Sør-Sudan og Etiopia

Brasil er tredje største mottaker med 1,1 milliarder kroner i 2025, ifølge Norad. Støtten er i stor grad resultatbasert klimafinansiering til Amazonfondet – Norge utbetaler penger etter at Brasil har dokumentert redusert avskoging i Amazonas.

Sør-Sudan (705 millioner kroner) og Etiopia (681 millioner kroner) følger like bak, ifølge samme Norad-oversikt. Begge land er blant de med størst humanitære behov i verden, med utbredt matmangel, konflikt og store flyktningstrømmer internt i regionen. I 2024 var Ukraina også størst, med 9,3 milliarder kroner, og bistanden bidro til at Europa for første gang ble den største mottakerregionen for norsk bistand, foran Afrika, ifølge Norads årsrapport «Tall som teller».

Norges bistandsstrategi – både hjerte og hjerne

Norges bistandspolitikk bygger på både humanitære hensyn og egeninteresse. Norge vil hjelpe land som trenger det, men vil også ivareta egne interesser – som å bidra til stabilitet, bekjempe ekstremisme og sikre global sikkerhet.

Denne strategien er kritisert fra begge sider. Noen mener Norge bruker bistand som politisk verktøy og burde fokusere på de fattigste landene uten strategiske hensyn. Andre mener Norge bruker for mye på bistand når globale bistandsbudsjetter kuttes av andre giverland. Uansett er det klart at norsk bistand – som all bistand – er både humanitær og politisk.

Tall og trender

Norsk bistand har økt de siste årene: fra 55,7 milliarder kroner i 2024 til 58,9 milliarder kroner i 2025, ifølge Norad. Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2026 legger opp til 56,6 milliarder kroner. Som andel av bruttonasjonalinntekt (BNI) ga Norge 1,02 prosent til bistand i 2024 og var – sammen med Danmark, Luxembourg og Sverige – ett av bare fire land som nådde FNs mål på 0,7 prosent av BNI, og det eneste landet over én prosent for andre året på rad.

Prioriteringene bak bistandsbudsjettet

Bistandsbudsjettet for 2026 viser hvilke hensyn som veier tyngst. Ukraina-støtten alene utgjør 26 prosent av det foreslåtte bistandsbudsjettet, og regjeringen har i tillegg økt den sivile støtten til Ukraina med 2,5 milliarder kroner, inkludert 500 millioner kroner ekstra i humanitær hjelp, ifølge Dagsavisen.

Samtidig kutter flere store giverland sine bistandsbudsjetter kraftig, noe som gjør norsk bistand relativt sett mer synlig internasjonalt og øker presset på norske midler til humanitære kriser, ifølge Norads egen gjennomgang av bistanden i 2025.