Norges fem viktigste bistandsland

Norge gir flere milliarder i bistand hvert år

Norge er en av verdens største bistandsgivere – både målt i absolutte kroner og som andel av BNI. Hvert år setter norske myndigheter av rundt 15 milliarder kroner til utviklings- og humanitær bistand til andre land. Men hvor går pengene, og hvorfor?

Svarene er både humanitære og strategiske. Norge prioriterer bistand til land i konflikt, land med ekstrem fattigdom, og land som grenser til oss eller har betydning for vår sikkerhet. Her rangerer vi de fem landene som mottar mest norsk hjelp, og analyserer hvorfor de prioriteres.

1-2. Tanzania og Syria – de to største

Tanzania mottok mest norsk bistand i 2023, med over 1,5 milliarder kroner. Landet er ett av verdens fattigste og står overfor store utfordringer innen helse, utdanning og infrastruktur. Norge fokuserer særlig på helseforbedringer, især rundt mødre- og barnemørtalitet.

Syria er nummer to med over 1,2 milliarder kroner – men av helt andre årsaker. Krigen har forårsaket enorm humanitær krise med millioner av flyktninger. Norges bistand går primært til humanitær hjelp – mat, vann, medisiner og leskua for sivile påvirket av konflikten.

3-5. Ethiopia, Palestina og Afghanistan

Ethiopia, Palestina og Afghanistan mottar også betydelig norsk bistand. Ethiopia sliter med matmangel og ustabilitet. Palestina støttes gjennom FN-programmer og humanitær hjelp. Afghanistan har vært en prioritet for Norge i tiår – både under krigen og nå under talibanstyre.

Felles for alle disse landene er at de enten er i konflikt eller at Norge anser det som strategisk viktig å ha en nærvær. Norges bistandsprioriteter reflekterer både humanitære hensyn og strategiske interesser – vi støtter land som er nær oss eller som har betydning for global sikkerhet.

Norges bistandsstrategi – både hjerte og hjerne

Norges bistandspolitikk bygger på både humanitære hensyn og egeninteresse. Norge vil hjelpe land som trenger det, men vil også sikre våre egne interesser – å forhindre migrasjon, bekjempe ekstremisme, eller sikre tilgang til ressurser.

Denne strategien er kritisert fra begge sider. Noen mener Norge bruker bistand som politisk verktøy og burde fokusere på de fattigste landene uten strategiske hensyn. Andre mener Norge bruker for lite på bistand og burde fokusere på hjemmefronten. Uansett er det klart at norsk bistand – som all bistand – er både humanitær og politisk.

Tall og trender

Norges bistandsbudsjett har økt markant de siste 20 årene, fra omkring 3 milliarder kroner på 1990-tallet til dagens 15 milliarder. Som andel av BNI har det variert, men Norge ligger klart over FNs anbefaling på 0,7 prosent.

Bistandsforskeren vurderer

Vi snakket med bistandsforsker Morten Søvik ved NORAD om Norges bistandsstrategi.

«Norge er en av verdens største bistandsgivere, og det reflekterer både våre verdier og vår geopolitiske rolle,» sier Søvik. «Vi kan ikke løse verdens problemer alene, men vi kan gjøre betydning ved å fokusere på områder der vi har kompetanse og interesse. Det handler om å være smart og effektiv med pengene vi bruker.»

"Det handler ikke om å være altruistisk eller egoistisk – det handler om å være smart og effektiv med pengene vi bruker."