Norges breer — hvor skal de hen?

En verden av is som forsvinner

For to hundre år siden var Norges breer langt større enn i dag. Jostedalsbreen, Svartisen og Folgefonna var monsterbreen som dominerte fjell- og dalbygdene. I dag er isene langt mindre, og vitenskapsmennene er enige — det blir bare mindre fra her av.

Å se en bre forsvinner er å se historien skrives i sanntid. Hver sommer avslører snøbreanelen fra år og århundrer som ellers var gjemt. Hver høst blir neste år mindre. Og når glaciologene lager spådommer om hvor Jostedalsbreen vil være om tjue år, handler det om å forstå ikke bare geologi, men klimaets framtid.

Hva få vet — hvorfor smelter breene nå?

Svaret er både enkelt og komplekst. Temperaturen stiger globalt, og Norges fjell stiger omtrent som resten av verden. Men Norges breer smelter raskere enn mange andre steder fordi de ligger i en sone der selv små temperaturøkninger har stor effekt. En grad ekstra varme betyr at smeltesesongen starter tidligere og varer lenger.

Mindre snø om vinteren betyr også at mange breer starter sesongen allerede i slakt tilstand. De som før lagret snø fra tre-fire vintere, lagrer nå kanskje bare fra en. Og når snø ikke lenger erstattes av ny snø i samme mengde, begynner breen å krympe — først på kantene, så dypere inn i massiven.

Tall og trender

Norges breer smeltet totalt med 22 milliarder tonn is i 2023 alene — et rekordbrekende år for global breesmeling. Til sammenligning smeltet Jostedalsbreen alene med 1,6 milliarder tonn året før.

Konsekvenser for Norge — noe å være bekymret for?

Når en bre smelter, frigjør den vann — masse vann. Norges elver som dreneres av breene får økt vannføring på sommeren, som påvirker kraftproduksjon og vassdragsøkologi. Lokalt påvirkes fjord-økosystemer av mildt isdott som endrer saltinternett og fiskesituasjonen.

Globalt bidrar smeltende breer til havstigning. Og kanskje mest melankoli for turistene — verdens mest spektakulære breglassierer er blitt mindre vakre, og noen av de mest besøkte, som Briksdalsbreen, krymper fra år til år.

Hva gjør vitenskapsmenn nå?

Norske glaciologer leiter med økt innsats for å forstå hvordan breene vil reagere på framtiden. Feltarbeid på Jostedalsbreen, Svartisen og andre steder innebærer å måle snøtykkelse, temperaturprofiler og smeltehastigheter dag for dag. Dette datamaterialet hjelper til å konstruere modeller som spår hvor breene vil være om 50 år.

Noen av resultatene er ikke overraskende — alle breene vil fortsette å krympe. Men graden av smeltning varierer basert på hvor breen ligger og hvor stor den er. Små breer på lave høyder vil være helt borte om noen tiår. De største breene på høyfjellene vil finnes enda, bare i radikalt redusert form.

"Vi mister ikke bare is — vi mister hele økosystemer som isen støtte. Det er en fundamental omveltning."

Hva kan vi gjøre?

Det er for sent til å forhindre at breene blir mindre — det vil skje uansett. Men hvis verden reduserer utslipp, kan vi styre hvor raskt det skjer. Mindre temperaturøkning betyr mindre smeltning og mindre konsekvenser for flom, vannkraft og havstigning.

For dem som vil oppleve Norges breer som de var, er anbefalingen enkel — gå nå. Besøk Jostedalsbreen, Folgefonna og Svartisen i dag, fordi de ikke vil se sånn ut om tjue år. Det er både en vitenskapelig påminnelse og en menneskelig en — noen mennesker vil løpe over denne isen før den forsvinner.