En oversikt over norsk dubbing av anime og tegnefilm: hvilke titler som faktisk finnes med norsk tale, og hvorfor det meste av anime i Norge fortsatt vises med japansk originallyd og undertekster.
Kort fortalt
- Praksis for dubbing i Norge
- Dubbing brukes mest i barnefilmer, mens filmer for voksne tekstes (Store norske leksikon).
- Studio Ghibli-filmer med norsk tale på Netflix
- 12 av filmene Netflix har lansert i Norge (Filmweb).
Innhold i artikkelen (6)
- Norsk tale eller japansk original: hva er praksis for anime i Norge?
- Hvilke anime og tegnefilmer finnes faktisk med norsk dubbing?
- Hvorfor bevarer teksting ofte mer av den opprinnelige tonen?
- Hvem lager norsk dubbing, og hvordan gjøres det?
- Tall: hvor mye anime er dubbet til norsk?
- Oppsummering: norsk tale er unntaket, ikke regelen
Norsk tale eller japansk original: hva er praksis for anime i Norge?
I Norge har det siden lydfilmens tid vært vanligst å tekste utenlandske filmer og serier i stedet for å dubbe dem til norsk, med unntak av innhold laget for barn. Dubbing brukes mest i barnefilmer, som Disneys tegnefilmer, mens filmer for voksne i stedet får undertekster, slik at de originale skuespillernes stemmer og replikklevering bevares, ifølge Store norske leksikon.
Anime følger langt på vei samme mønster. Mye av det som strømmes i Norge i dag, tilbys med japansk originallyd og undertekster, mens det er langt færre titler som har fått et eget norsk lydspor.
Hvilke anime og tegnefilmer finnes faktisk med norsk dubbing?
Det tydeligste eksempelet på anime med norsk dubbing er filmene fra det japanske animasjonsstudioet Studio Ghibli. Flere av dem – blant dem 'Min nabo Totoro', 'Kikis budservice', 'Porco Rosso', 'Prinsesse Mononoke', 'Det levende slottet' og 'Marnie – min hemmelige venninne' – er tilgjengelige med norsk tale på Netflix, ifølge Filmweb.
For utenlandsk film i Norge gjelder en generell fordeling: dubbing brukes mest i barnefilmer, mens filmer for voksne får undertekster, ifølge Store norske leksikon.
Hvorfor bevarer teksting ofte mer av den opprinnelige tonen?
En vanlig innvending mot dubbing er at oversettelse av dialog, humor og kulturelle referanser til et annet språk uunngåelig endrer noe av det opprinnelige uttrykket. Teksting regnes derfor som et alternativ som bevarer mer av skuespillernes egne stemmer og replikklevering, ifølge Store norske leksikon.
Dette er en del av bakgrunnen for at dubbing i Norge i praksis er forbeholdt de yngste seerne, som ennå ikke leser tekst raskt nok eller forstår originalspråket, mens eldre målgrupper – som mye av animepublikummet – i stedet får originalen med norsk tekst.
Hvem lager norsk dubbing, og hvordan gjøres det?
Når norsk dubbing likevel produseres, er det ifølge Store norske leksikon vanlig at kjente skuespillere legger inn replikkene på norsk i studio, mens det opprinnelige lydsporet med musikk og effekter beholdes under den nye dialogen.
Tall: hvor mye anime er dubbet til norsk?
Av Studio Ghibli-filmene Netflix har gjort tilgjengelig i Norge, er 12 utstyrt med norsk tale, ifølge Filmweb. Det er likevel unntaket snarere enn regelen: det store flertallet av anime som strømmes i Norge i dag, tilbys fortsatt med japansk (eller annen) originallyd og undertekster i stedet for norsk dubbing.
Oppsummering: norsk tale er unntaket, ikke regelen
Norsk dubbing av anime finnes i praksis for et lite mindretall av titlene, med Studio Ghiblis filmer som det klareste eksempelet på Netflix. For det meste av anime som strømmes i Norge, er japansk (eller annen) originallyd med undertekster fortsatt normen, i tråd med den generelle praksisen der dubbing forbeholdes barneinnhold, ifølge Store norske leksikon.
Fordi tilbudet varierer fra titel til titel og fra tjeneste til tjeneste, bør lyd- og tekstalternativene sjekkes direkte i den aktuelle strømmetjenesten for den enkelte serien eller filmen.
Emner
