Norsk anleggsbransje 2025: veier, tunneler og grønn omstilling

En bransje som bygger landet

Norsk anleggsbransje er limet som holder infrastrukturen i landet sammen. Fra de store motorveiutbyggingene langs kysten til jernbaneprosjekter på Østlandet og tunneloppgraderinger i fjordlandskapet — anleggssektoren leverer det fysiske fundamentet for moderne norsk samfunnsliv. I 2025 omsetter bransjen for anslagsvis 150 milliarder kroner og sysselsetter over 70 000 fagarbeidere, ingeniører og prosjektledere.

Bransjen er i kraftig utvikling. Samferdselspolitiske ambisjoner, et stadig trangere arbeidsmarked for fagarbeidere og et press om å redusere klimagassutslipp fra anleggsmaskiner tvinger fram strukturelle endringer. Samtidig er norsk tunnelkompetanse etterspurt over hele verden — fra Skandinavia til Asia og Midtøsten.

Nøkkelaktørene i markedet

Norsk anleggsbransje domineres av noen store aktører, men rommer også tusenvis av mellomstore og små entreprenadfirmaer:

• Veidekke — Norges nest største byggekonsern, med sterk posisjon i vei, anlegg og boligbygging. Hadde en omsetning på over 35 mrd NOK i 2024
• AF Gruppen — vokst til en av landets ledende aktører innen anlegg, bygg og offshore. Kjent for komplekse prosjekter som riving og rehabilitering
• Skanska Norge — del av svenske Skanska-konsernet, tungt inne i samferdsel og offentlige anleggskontrakter
• NCC Norway — dansk-svenske NCC med bred virksomhet innen vei, asfalt og grunnarbeid
• Implenia og Acciona — internasjonale aktører som har vunnet seg inn på norske tunnelkontrakter
• Maskinentreprenørenes Forbund (MEF) — organiserer over 3 500 bedrifter, flesteparten SMB-er med lokal tilstedeværelse

Gigantprosjektene som preger tiåret

Norges mest ambisiøse samferdselsprosjekt er den fergefrie E39 fra Kristiansand til Trondheim — en strekning på 2 500 kilometer som i dag tar 21 timer å kjøre med ferge. Målet er å redusere reisetiden til under 11 timer ved å erstatte åtte ferjestrekninger med bruer, tunneler og undervannstunneler. Prosjektet har en estimert kostnad på over 300 milliarder kroner og vil pågå inn i 2050-årene.

Jernbaneprosjekter dominerer også ordrebøkene: InterCity-utbyggingen på Østlandet, Follobanen-oppfølging og planlegging av høyhastighetsbane gir stabile kontrakter i årevis. I tillegg drives kontinuerlig modernisering av Norges 1 100+ tunneler — mange bygget på 1970- og 80-tallet og nå moden for oppgradering i tråd med EU-direktiver om tunnelsikkerhet.

Norsk tunnelkompetanse — et globalt fortrinn

Norge er på mange måter verdens tunnelnasjon. Med over 1 100 vegtunneler og hundrevis av jernbanetunneler har norske ingeniørfirmaer og anleggsselskaper opparbeidet en unik spisskompetanse i fjellsprengning og tunnelbygging. Denne kompetansen eksporteres aktivt til prosjekter i Hong Kong, Singapore, Storbritannia, Sverige og Midtøsten.

Norsk tunnelteknologi baserer seg i stor grad på drill-and-blast-metoden, tilpasset norsk grunnfjell. Selskaper som Norconsult og Multiconsult leverer tunnelrådgivning internasjonalt, mens norske spesialentreprenører innen bergsprengning er ettertraktet på krevende prosjekter. Norsk Forening for Fjellsprengningsteknikk (NFF) er et viktig kompetansenettverk i bransjen.

Kompetansemangel og rekrutteringsutfordringer

En av de største utfordringene for norsk anleggsbransje er mangel på fagarbeidere. Anleggsbransjen er avhengig av anleggsmaskinførere, fjellsprengere, betongarbeidere og elektrikere — yrkesgrupper der rekrutteringsbasen stadig krymper. Søkertallene til anleggs- og maskinlinjene på videregående skole holder seg lave, til tross for at lønnsnivået i bransjen er attraktivt.

Mange prosjekter har kompensert med arbeidsinnvandring, særlig fra Øst-Europa og Norden. Dette skaper behovet for integrering og HMS-opplæring på tvers av språkbarrierer. Bransjen jobber aktivt med lærlingstiltak, bransjeprogrammer og samarbeid med Nav for å rekruttere bredere.

Nøkkeltall og markedstrender

Grønn omstilling: elektriske maskiner og lavutslippskrav

Anleggssektoren står for en betydelig andel av norske klimagassutslipp fra ikke-veigående maskiner. Krav fra offentlige byggherrer — spesielt Statens vegvesen og Bane NOR — om utslippsfrie eller lavutslipps anleggsplasser presser fram rask elektrifisering. I 2025 er det et krav om fossilfri anleggsmaskinpark på store offentlige prosjekter i Oslo og omegn.

Elektriske gravemaskiner fra Volvo CE, Caterpillar og Komatsu er i bruk på norske anleggsplasser, men rekkevidde og ladeinfrastruktur er fortsatt begrensende faktorer. Hydrogen-drevne maskiner vurderes for tunge operasjoner. Bransjen investerer også i biodrivstoff som et overgangstiltak. Selv om omstillingen koster, ser ledende aktører det som en konkurransefordel på sikt — både for norske offentlige anbud og for eksportmarkedet.

Veien videre for norsk anleggsbransje

Utsiktene for norsk anleggsbransje er sterke de neste ti årene. Nasjonal transportplan (NTP) 2025–2036 legger opp til rekordstore investeringer i vei og jernbane, og kommunale investeringsbehov i vann, avløp og teknisk infrastruktur er betydelige. Bransjen vil vokse — spørsmålet er om den klarer å skaffe nok kompetent arbeidskraft.

Digitalisering og BIM (Building Information Modelling) vinner innpass i anleggsplanleggingen, og droneovervåking, GPS-styring av maskiner og automasjon endrer arbeidsmetodene. Norsk anleggsbransje har gode forutsetninger for å forbli ledende i Norden — forutsatt at rekrutteringsutfordringene løses og at den grønne omstillingen gjennomføres med tilstrekkelig fart.