Norsk cybersikkerhetsindustri vokser i takt med trusselbildet. Her er aktørene, markedet og hva norske bedrifter bør gjøre for å beskytte seg.
Innhold i artikkelen (6)
Trusselbildet mot norsk næringsliv
Norges eksponering mot cyberangrep er høy og voksende. Som en teknologisk avansert økonomi med høy digitaliseringsgrad, viktig kritisk infrastruktur (energi, shipping, finans) og geopolitisk synlighet gjennom NATO-tilknytning og ressursforvaltning, er norske organisasjoner attraktive mål for statlige og kriminelle aktører.
Nkoms sikkerhetsrapport for ekomsektoren viser at risikonivået for sabotasje og cyberangrep mot samfunnskritisk infrastruktur har økt, med blant annet mistenkte fiberkutt i Norge i 2024, ifølge Nkom. Flere hendelser har allerede vist at norske virksomheter er sårbare og at konsekvensene kan bli store: løsepengevirusangrepet mot Hydro i 2019, dataangrepene mot Stortinget i 2020 og 2021, og dataangrepet mot Nortura i desember 2021, en sak politiet senere henla uten å identifisere gjerningspersonene.
Norsk cybersikkerhetsindustri
Den norske cybersikkerhetsbransjen spenner fra leverandører av sikkerhetstjenester til spesialiserte produktselskaper innen nettverksdeteksjon, identitetshåndtering og app-sikkerhet. mnemonic, med hovedkontor i Oslo, beskriver seg selv som en av de største leverandørene av IT-sikkerhetstjenester i Europa. Flere norske sikkerhetsselskaper er de siste årene kjøpt opp av større, utenlandske konsern.
- mnemonic: sikkerhetsovervåking (SOC) og rådgivning fra Oslo, en av Europas største leverandører av IT-sikkerhetstjenester (mnemonic)
- Watchcom: sikkerhetsrådgivning og penetrasjonstesting fra Oslo — siden juli 2024 en del av Telenor Cyberdefence, etter at det tidligere eierselskapet Combitech ble kjøpt opp
- Promon: app-sikkerhet fra Oslo, grunnlagt av Tom Lysemose — leverer «runtime»-beskyttelse mot blant annet manipulering og reverse engineering, med kunder i finanssektoren (Promon)
- Kongsberg Defence & Aerospace: sikre kommunikasjonsløsninger for Forsvaret, blant annet gjennom et nytt joint venture med Thales om taktisk kommunikasjon og kryptoløsninger i Norge
Markedstall og investeringer
Globalt informasjonssikkerhetsmarked forventes å vokse til rundt 244,2 milliarder dollar i 2026, en økning på 13,3 prosent fra året før, ifølge Gartners prognose.
De viktigste angrepstypene i Norge
Løsepengevirus (ransomware) er den hyppigste og kostbareste angrepstypen mot norske bedrifter. Angriperne krypterer data og krever løsepenger — gjerne i kryptovaluta. Phishing — manipulering av ansatte via falske e-poster — er den vanligste inngangsportalen for angrep.
Statlige aktører — særlig Russland og Kina — angriper norsk kritisk infrastruktur og forsvarsindustri med mer sofistikerte metoder. Supply chain-angrep, der angriperne kompromitterer en leverandør for å nå sitt egentlige mål, er en voksende trussel etter SolarWinds-hendelsen i 2020.
Hva bedrifter bør gjøre
NSMs grunnprinsipper for IKT-sikkerhet er bygget opp i fire kategorier: identifisere og kartlegge, beskytte og opprettholde, oppdage, og håndtere og gjenopprette. Mange norske virksomheter mangler fortsatt grunnleggende sikkerhetstiltak som multifaktorautentisering, patchhåndtering og nettverkssegmentering.
Fra 1. oktober 2025 er digitalsikkerhetsloven i kraft i Norge. Loven gjennomfører EUs NIS-direktiv og pålegger virksomheter innen blant annet energi, transport, helse, vann og digital infrastruktur å registrere seg hos NSM og varsle alvorlige hendelser innen 24 timer. Ifølge NSM er dette et mellomsteg — en mer fullstendig gjennomføring av EUs NIS2-direktiv, sammen med CER-direktivet, er ventet i norsk lov i løpet av 2026.
Forsikring mot cyberangrep er et voksende marked — men forsikringsselskaper krever nå dokumenterte sikkerhetstiltak for å tilby dekning. Det driver frem en profesjonalisering av sikkerhetstiltakene i norsk næringsliv.
AI og automatisering av cybersikkerhet
Fremtidens cybersikkerhet er i stadig større grad AI-drevet — på begge sider. Angripere bruker AI til å skape mer overbevisende phishing-angrep, finne sårbarheter raskere og automatisere angrep i stor skala. Forsvarssiden bruker AI til å oppdage anomalier i nettrafikk, automatisere respons og forutsi angrep basert på trusseletterretning.
For norsk næringsliv betyr dette at investeringene i cybersikkerhet vil fortsette å øke. De som ikke investerer i robuste sikkerhetssystemer og opplæring, vil bli stadig mer sårbare — og konsekvensene i form av driftsstans, datatap og omdømmeskade blir tilsvarende større.
Kontakt & nettverk
Emner
