Norsk eksport — motoren i økonomien

Norges globale handelsrolle

Norge har en liten befolkning sammenlignet med de fleste handelsnasjoner, men eksporterer varer for langt mer enn befolkningstallet skulle tilsi. I 2025 eksporterte Norge varer for 1 778,8 milliarder kroner og importerte for 1 117,9 milliarder kroner, ifølge SSBs statistikk over utenrikshandel med varer. Differansen – handelsoverskuddet – endte på 660,9 milliarder kroner, det laveste nivået siden 2021, ifølge SSB.

Eksporten er langt fra ensartet. Olje og gass er fortsatt størst i kroner og øre, mens sjømat, industrivarer og andre fastlandsnæringer utgjør en stadig større og mer sammensatt del av bildet. Det gjør norsk eksportøkonomi utsatt for svingninger i råvarepriser, valutakurser og etterspørselen i noen få store eksportmarkeder.

Olje og gass — det klassiske fundamentet

Olje og gass har vært Norges viktigste eksportnæring siden 1970-tallet. I 2025 utgjorde råolje og naturgass til sammen 57 prosent av den samlede norske vareeksporten, ifølge både SSB og norskpetroleum.no, som opplyser at eksportverdien av råolje, naturgass, NGL og kondensat var om lag 1 000 milliarder kroner i 2025. Ifølge SSBs varestatistikk sto råolje alene for 435,8 milliarder kroner og naturgass for 570,9 milliarder kroner av vareeksporten samme år.

Andelen olje og gass utgjør av totaleksporten svinger med olje- og gassprisene og er derfor ikke stabil fra år til år. Storbritannia er den største mottakeren av norsk råolje, mens Tyskland har vært den største mottakeren av norsk naturgass siden 2013, ifølge SSB. Ved siden av olje- og gassnæringen har fastlandsøkonomien blitt en stadig viktigere kilde til eksportinntekter, med sjømat som den mest sammensatte enkeltnæringen.

Fisk og sjømat — rekordår i 2025, svakere start på 2026

Norge eksporterte sjømat for 181,5 milliarder kroner i 2025 – et nytt rekordår og en økning på 6,4 milliarder kroner, eller 4 prosent, fra 2024, ifølge Norges sjømatråd. Totalt volum var 2,8 millioner tonn. De største markedene i 2025 var Polen, USA og Kina, mens Europas andel av eksportverdien falt fra 67 til 63 prosent i løpet av året. Kina hadde den sterkeste veksten og kjøpte norsk sjømat for 12,3 milliarder kroner, 31 prosent mer enn året før.

Starten på 2026 har vært mer krevende: i første halvår eksporterte Norge sjømat for 84,5 milliarder kroner, en nedgang på 669 millioner kroner, eller 1 prosent, sammenlignet med samme periode i 2025, ifølge Norges sjømatråd. Laks er fortsatt den klart viktigste enkeltarten og sto for 58 milliarder kroner, eller 69 prosent, av eksportverdien i første halvår 2026. De største markedene i perioden var Polen, Kina og USA.

Fastlandsnæringene — bredden utenom olje og gass

SSB definerer fastlandseksport som vareeksport utenom råolje, naturgass, naturgasskondensater og skip/oljeplattformer. Denne delen av eksporten – som blant annet inkluderer sjømaten omtalt over, i tillegg til metaller, kjemiske produkter og andre industrivarer – endte på 768,1 milliarder kroner i 2025, ifølge SSBs statistikk over utenrikshandel med varer.

Fastlandseksporten økte 0,3 prosent fra 2024 til 2025, mens råoljeeksporten falt 0,3 prosent i samme periode, ifølge SSB. Det gjør fastlandsnæringene til en av de delene av eksporten som vokser, men tallene er en historisk oversikt og ikke en prognose for de kommende årene.

Tall og trender

Storbritannia var Norges største enkeltland for vareeksport i 2025, med varer for 316,6 milliarder kroner, foran Tyskland med 310,1 milliarder kroner og Nederland med 173,1 milliarder kroner. EU tok imot 1 175,4 av Norges 1 778,8 milliarder kroner i samlet vareeksport i 2025 – rundt 66 prosent – mens 86 prosent av vareeksporten gikk til Europa totalt, ifølge SSBs statistikk over utenrikshandel med varer.

Framtidens eksportnorge

Norsk eksport er fortsatt dominert av olje og gass, som sto for 57 prosent av vareeksporten i 2025, men sjømat og andre fastlandsnæringer utgjør en stadig større og mer sammensatt del av bildet. Storbritannia, Tyskland og EU for øvrig er de klart største markedene for norske varer, mens etterspørselen etter norsk sjømat har vært mer krevende inn i 2026 enn i rekordåret 2025. Hvordan sammensetningen utvikler seg videre, avhenger av olje- og gassprisene, valutakursene og etterspørselen i de store eksportmarkedene.