Norsk farmasøytisk industri: Arv og ambisjon

En næring med dype røtter

Norsk legemiddelindustri er lite i global målestokk, men har et uforholdsmessig sterkt innovasjonstrac record sett i forhold til landets størrelse. Historien starter med Nyegaard & Co — grunnlagt i Kristiania (Oslo) i 1874 — som senere ble kjent som Nycomed. Selskapet utviklet blant annet kontrastmidler for medisinsk bildediagnostikk og ble kjøpt opp av det japanske Takeda-konsernet for 13,7 milliarder dollar i 2011.

Nycomed-tradisjonen skapte en klynge av ledere, forskere og gründere med industriell farmaerfaring i Osloregionen. Denne humankapitalen er blitt grunnlaget for en ny generasjon norske biotekselskaper. Parallelt har finansieringsøkosystemet modnet: Norges forskningsråd, Innovasjon Norge, Argentum og private risikokapitalmiljøer på Aker Brygge finansierer nå et levende norsk bioteklandskap.

Algeta: Norges største farmasukksess

Algeta ASA er det norske biotekselskapet som har nådd lengst kommersielt. Selskapet ble grunnlagt i 1997 av Professor Roy Larsen ved Radiumhospitalet i Oslo, basert på forskning på alfapartikkelemittende radionuklider for kreftbehandling. Produktet Alpharadin (Xofigo) — en alfapartikkelbasert behandling for skjelettmetastaser ved prostatakreft — fikk FDA-godkjenning i 2013.

Samme år kjøpte Bayer seg inn med en full oppkjøpsavtale til en verdi av 2,9 milliarder dollar — tilsvarende om lag 18 milliarder norske kroner. Det var den største norske biotek-exiten noensinne. Algeta er blitt et referansepunkt for norsk bioteknologi: bevis på at grunnleggende norsk universitetsbasert forskning kan ta den lange veien til kommersielt produkt og global oppkjøpsinteresse.

Nykode Therapeutics: Pionerer i terapeutiske DNA-vaksiner

Nykode Therapeutics (tidligere Vaccibody) er i dag det norske biotekselskapet med høyest internasjonal profil. Selskapet er børsnotert på Oslo Børs og Nasdaq, og utvikler en plattform for terapeutiske DNA-vaksiner — vaksinekonstrukter som er designet ikke til å forebygge infeksjonssykdom, men til å aktivere immunsystemet mot kreft.

Plattformteknologien er basert på forskning ved Universitetet i Oslo, og utnytter kroppen spesifikt hvite blodcellers (dendrittcellers) evne til å presentere tumorantigener. Nykode har kliniske studier pågående innen HPV-relatert livmorhalskreft, KRAS-muterte svulster (NSCLC, kolorektalkreft) og melanom.

Selskapet har inngått en strategisk samarbeidsavtale med amerikanske MSD (Merck & Co) om å kombinere Nykodes DNA-vaksiner med Mercks kreftimmunterapiprodukt Keytruda (pembrolizumab). Dette samarbeidet bekrefter Nykodes teknologiplattforms troverdighet på høyeste internasjonale nivå.

• Nykode/Vaccibody-plattform: DNA-vaksiner mot kreft
• Vaccibody AS (separat selskap): terapeutiske mRNA-vaksiner
• Oncobiologics-samarbeid: biocimilar-produksjon
• Nordic Bioscience: bein- og bindevevssykdommer
• Photon Dynamics: avansert medisinsk optikk

Industrien i tall

Norsk legemiddelindustri er liten i absolutte tall men viktig i relativ verdiskaping per sysselsatt. FoU-intensiteten er blant de høyeste i norsk næringsliv, og importandelen av legemidler til norske sykehus er høy — noe som gir norske produsenter rom til å ta andeler i spesialistmarkedet.

mRNA og den norske bølgen

Covid-19-pandemien demonstrerte mRNA-vaksinenes potensial på en måte som ingen hadde forutsettet med slik hastighet. Norske biotek-selskaper var ikke sent ute med å oppdage implikasjonene. Vaccibody AS — delvis utskilt fra Nykode — arbeider med mRNA-plattformer for infeksjonssykdommer og kreft.

Universitetet i Oslo og Universitetet i Bergen har sterke forskningsmiljøer innen nukleinsyreteknologi. Norges Forskningsråd har økt sine bevilgninger til mRNA-basert forskning etter 2021. Det er likevel et gap mellom grunnforskning og klinisk utvikling — et gap som fylles av risikokapital og samarbeidsavtaler med Big Pharma, men som norsk biotek-politikk jobber aktivt for å tette.

"Norge har en sterk tradisjon for å kombinere universitetsforskning og klinisk innsikt. Det er det vi bygger på — og det er det som skiller oss fra rene teknologiselskaper."

Veien videre for norsk farmasi

Norsk farmasøytisk industri er på et kritisk punkt. Finansieringslandskapet er mer modent enn noensinne, grunnforskningstjenestene er sterke, og internasjonale pharma-selskaper viser interesse for norske teknologiplattformer. Men veien fra klinisk fase I til markedsgodkjenning er lang, kostbar og risikofylt.

Sentrale politiske prioriteringer er å styrke Norges evne til å beholde selskaper og verdiskaping i Norge frem til klinisk fase III — i stedet for at de selges ut i for tidlige faser. Nærings- og fiskeridepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet koordinerer i dag en felles biotek-strategi som inkluderer skattefradrag for kliniske studier, hurtigere godkjenningsprosesser og tettere samarbeid mellom helsevesen og industri.