Tilstand og trender i norsk frukt- og bærnæring

Fra blomstring til utfordringer

Jordbær er en sentral del av norsk bærproduksjon. Bærene modnes fra mai til august, og ifølge Lille norske leksikon gjør det norske klimaet at de modnes sakte og får ekstra søt smak. Blåbær vokser vilt i Norge, og hageblåbær dyrkes også i norske hager, ifølge Store norske leksikon.

Høstingen av jordbær er arbeidsintensiv, og sesongarbeidere fra andre land gjør en stor del av jobben. Samtidig påvirker klimaendringer hvilke områder som vil være dyrkbare i framtiden, ifølge Store norske leksikon.

Jordbær: Dyrking og kvalitet

For å få gode jordbær trenger planten mye sol og ikke for mye regn. Bærene tåler kjølig temperatur, men ikke kuldegrader, ifølge Lille norske leksikon.

Jordbærmidd og jordbærsnutebille er vanlige skadedyr, og det er ofte nødvendig å sprøyte for å avgrense skadene. Andre skadegjørere er blant annet rundormarten jordbærbladnematode, ifølge Store norske leksikon.

Arbeidskraft i jordbærhøsten

Hausting av jordbær er arbeidsintensiv. Sesongarbeidere fra andre land gjør en stor del av høstingen, ifølge Store norske leksikon.

Det har vært flere eksempler på kritiske nyheter om arbeidsforhold og lønn, og problemet har blitt diskutert av næringen, partene i arbeidslivet og styresmaktene. Tidligere var det vanlig at norske ungdommer kom inn som sesonghjelp, men dette har blitt mye mindre vanlig, ifølge Store norske leksikon.

Tall og trender

I 2025 ble det dyrket jordbær på om lag 7800 dekar med en gjennomsnittlig avling på 868 kilo per dekar, ifølge Store norske leksikon. Arealet med jordbær har gått tilbake, mens avlingene per dekar har økt.

Klima: Utfordringer og muligheter

Klimaendringer påvirker hvilke områder på Jorden som vil bli dyrkbare i framtiden, ifølge Store norske leksikon. Noen steder blir det tørrere, mens andre opplever mer regn og flom, ifølge Lille norske leksikon.

For jordbær trenger planten mye sol og ikke for mye regn, og bærene tåler kjølig temperatur, men ikke kuldegrader, ifølge Lille norske leksikon. Endringer i nedbør og temperatur kan derfor påvirke både avling og kvalitet.

Veien framover

Norsk jordbærproduksjon er arbeidskrevende og avhengig av sesongarbeidere. Samtidig har teknologisk utvikling økt arbeidsproduktiviteten i landbruket generelt; i perioden 1973–2016 var det bare fiskeri og oppdrett som hadde høyere vekst enn jordbruk og skogbruk, ifølge Store norske leksikon. Hvordan bærproduksjonen best kan møte framtidige klima- og arbeidskraftutfordringer, er avgjørende for næringen.