Norsk matproduksjon — lokal vs importert frukt og grønt

Et komplekst valg

Norge er ikke selvforsynt med mat. For mange grønnsaker, frukt og bær er mye av det som spises i Norge basert på import, ifølge Store norske leksikon. Landet er stort sett selvforsynt med poteter og grovere grønnsaker, kjøtt, egg og meieriprodukter, ifølge Store norske leksikon.

Spørsmålet er hvordan man balanserer import og lokal produksjon.

Myndighetene må ta et valg: skal man satse på lokal produksjon eller akseptere importavhengighet og fokusere på andre landbruksformål?

Tall og trender

Norges selvforsyningsgrad for 2024 var beregnet til 46,6 prosent, og med fradrag for importert kraftfôr til husdyr var den 34,9 prosent, ifølge Store norske leksikon. For hvete til mat ligger selvforsyningsgraden på om lag 50 prosent, ifølge Store norske leksikon. Jordbruksarealet var per 2022 om lag 9,8 millioner dekar, ifølge Store norske leksikon. Andelen av husholdningsbudsjettet som går til mat har sunket fra rundt 40 prosent på 1950-tallet til omtrent 10–12 prosent på 2020-tallet, ifølge Store norske leksikon.

Direkte sammenlikning

Korn, poteter, grønnsaker, frukt og bær dyrkes særlig på Østlandet, Sørlandet og i Trøndelag, ifølge Store norske leksikon. Grønnsaker som gulrot, kål, løk og salat dyrkes både på friland og i veksthus, mens frukt og bær som epler, plommer og jordbær produseres hovedsakelig på Vestlandet og i Sør-Norge. For mange andre grønnsaker og for frukt og bær er mye av det som spises i Norge basert på import, ifølge Store norske leksikon. I overkant av fire prosent av det norske jordbruksarealet drives økologisk, uten kjemiske sprøytemidler og mineralgjødsel, ifølge Store norske leksikon.

Miljø- og klimaperspektiv

Matproduksjon bidrar til klimagassutslipp, arealbruk og ressursforbruk, ifølge Store norske leksikon. Klimagassutslipp knyttet til forbruk i Norge kan også omfatte utslipp fra varer produsert i utlandet, ifølge Store norske leksikon.

Norske klimagassutslipp innenfor landets grenser var på 44,6 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 2024, ifølge Store norske leksikon. Det er innført ulike tiltak for å fremme mer bærekraftige løsninger, og tanken har vært at hele det norske landbruket skal dra i miljøvennlig retning, ifølge Store norske leksikon.

Matsvinn er en utfordring: hvert år kastes det over 400 000 tonn spiselig mat i Norge, ifølge Store norske leksikon.

En realistisk vei framover

Norge har som mål å være 50 prosent selvforsynt med mat, målt i kalorier, ifølge Store norske leksikon. I Norge ligger mye av jordbruksarealet i fjell- og fjordstrøk hvor kornproduksjon ikke er like aktuell, men det kan kanskje være mulig å dyrke matvekster som grønnsaker og bær på deler av arealet som i dag brukes til gress, ifølge Store norske leksikon.

Bøndenes organisasjoner forhandler med regjeringen om den økonomiske utviklingen, og resultatet er jordbruksavtalen som blir lagd fram for Stortinget, ifølge Store norske leksikon.

Antall jordbruksbedrifter har gått ned fra 155 000 i 1969 til 37 500 i 2023, mens jordbruksarealet har vært relativt stabilt, ifølge Store norske leksikon.

Konklusjon

Norsk matproduksjon er avhengig av både politiske vedtak og samfunnets prioriteringer. Det er et uttrykt politisk mål å øke landets selvforsyning av matvarer, ifølge Store norske leksikon.

Med satsing på bærekraftige løsninger og arealbruk kan landet opprettholde produksjon av viktige matvarer.

Valget står mellom å styrke norsk matproduksjon eller å opprettholde dagens importavhengighet for enkelte varer.