Gatemat og food trucks i Norge — vekst og regulering

Fra pølsebod til gourmet-truck

Den norske pølseboden har lenge hatt en fast plass i norsk mathistorie. De siste årene har gatematscenen likevel blitt mer variert: faste matmarkeder, foodtrucks og matfestivaler har dukket opp i flere norske byer, med Oslo som tyngdepunkt.

Det finnes ingen offentlig statistikk som følger foodtrucks og gatemat som egen kategori i Norge. Virksomhetene registreres under de samme næringskodene som restauranter og serveringssteder for øvrig, og reguleres i praksis av et sett med regler som er felles for hele serveringsbransjen – ikke av et eget lovverk for mobile enheter.

Oslo — norsk gatemathovedstad

Oslo har landets tetteste samling av faste matmarkeder og gatemat-arrangementer, fra innendørs matmarkeder til foodtrucks på gategrunn og en årlig lokalmatfestival.

• Mathallen Oslo (Vulkan): innendørs matmarked med rundt 30 spesialbutikker, kafeer og restauranter, åpent hele året
• Vippa (Vippetangen): matmarked ved sjøkanten med mat fra en rekke land og plass til rundt 350 sittende gjester
• Oslo Street Food (Torggata, i tidligere Torggata Bad): matmarked med 13 matboder, fra vietnamesisk pho til meksikanske tacos
• Matstreif (Youngstorget): Norges største lokalmatfestival, arrangert i september av Hanen, Bondens Marked og Stiftelsen Norsk Mat

Gatemat spredt over hele landet

Oslo er ikke alene. I Bergen arrangeres Bergen Street Food Festival årlig på Bergenhus festning, med matboder og drikke i historiske omgivelser ved fjorden.

I Trondheim kan foodtrucks søke om fast plass i sentrum, mellom Torvet og Nordre gate i Kongens gate, gjennom Trondheim Management – enten for enkeltdager eller for hele året, med søknadsfrist 15. september for påfølgende år.

Bransjetall og økonomi

Fordi foodtrucks ikke registreres som egen næringskategori, finnes det ikke tall for hvor mange som er i drift i Norge, eller hvor stor bransjen er i omsetning. Det nærmeste er tall for serveringsbransjen samlet: NHO Reiseliv venter at omsetningen i norsk reiseliv vil vokse med rundt 45 prosent fra 2019 til 2030, og peker på servering som en av bransjene med sterkest forventet vekst. Tallet gjelder serveringsnæringen som helhet, ikke foodtrucks spesifikt.

De fleste foodtruck-eiere driver som enkeltpersonforetak eller aksjeselskap, registrert hos Brønnøysundregistrene for å få organisasjonsnummer. Se også guiden til å starte egen nattmat-foodtruck for en gjennomgang av oppstartsprosessen.

Reguleringen — den største hindringen

Norsk gatemat er regulert av flere lovverk samtidig. Matsikkerheten dekkes av Mattilsynet: salg av mat fra foodtruck eller matvogn skal registreres som egen virksomhet, kjøkken- og lagerlokaler skal registreres i tillegg, og kravene til internkontroll, sporbarhet og allergenmerking er de samme som for andre serveringssteder. Virksomheten må også ha serveringsbevilling i kommunen der den har forretningsadresse eller hovedsakelig driver servering, med krav om daglig leder med bestått etablererprøve og uklanderlig vandel.

Mattilsynets smilefjesordning gir serveringssteder der man sitter og spiser en karakter basert på det svakeste kontrollpunktet innen internkontroll, lokaler, mathåndtering og sporbarhet. Ordningen gjelder ikke rene take-away-steder uten sitteplasser, så en del gatekjøkken faller utenfor. Resultatene er offentlige og søkbare på smilefjes.mattilsynet.no.

Plasseringen krever i tillegg en egen tillatelse fra kommunen, uavhengig av godkjenningen fra Mattilsynet. I Oslo tildeler Bymiljøetaten et begrenset antall faste plasser – blant annet Rådhusplassen, Spikersuppa og Stortorvet – mot en årlig leie på 48 296 kroner, og det er langt flere søkere enn ledige plasser. Andre kommuner har egne ordninger, som Trondheims søknadsbaserte tildeling nevnt over.

Selve kjøretøyet reguleres av Statens vegvesen: de fleste ombygginger av et kjøretøy til foodtruck krever ny godkjenning, og endringene må dokumenteres og føres inn i vognkortet. Gassanlegg til matlaging, vanligvis propan, er underlagt eget regelverk om farlig stoff – en gasstank på 0,4 kubikkmeter eller mer skal meldes til DSB, og brannfarlig gass skal som hovedregel ikke oppbevares innendørs på serveringssteder uten særskilte sikringstiltak (Øvre Romerike brann og redning).

Skattemessig følger foodtrucks samme regler som andre serveringssteder: mat som selges for å spises et annet sted, ilegges redusert mva-sats på 15 prosent, mens mat som spises på stedet – for eksempel ved en foodtruck med sitteplasser – ilegges ordinær sats på 25 prosent. Kontantsalg omfattes i utgangspunktet av kassasystemloven, med krav til godkjent kassasystem, og med unntak for virksomheter med svært lavt kontantsalg.

Hva som serveres på norske gatekjøkken

Norske matmarkeder og foodtrucks speiler den internasjonale gatematbølgen, men med lokalt tilsnitt. Hos aktører som Vippa og Oslo Street Food finnes retter fra land som Nepal, Kina, Marokko, Syria, Vietnam og Mexico side om side, mens flere norske foodtruck-eiere bygger menyen rundt lokale råvarer som sjømat.

Norsk gatemat i fremtiden

Gatematscenen i Norge er fortsatt under utvikling. Flere kommuner, deriblant Oslo og Trondheim, har egne søknadsordninger for foodtrucks på offentlig grunn, og faste matmarkeder som Mathallen, Vippa og Oslo Street Food har etablert seg som permanente tilbud.

Hvor raskt resten av landet følger etter, avhenger i stor grad av hvor mye den enkelte kommune velger å tilrettelegge for mobile serveringssteder på offentlig grunn – og av hvor godt regelverket fra Mattilsynet, kommunen, Statens vegvesen og DSB lar seg kombinere i praksis.