Norsk honning og birøkt — en næring i vekst

Biene — de usynlige arbeiderne i norsk landbruk

Uten biene ville norsk landbruk kollapse. Det er ikke overdrivelse — det er biologi. Honningbier og ville bier polliserer frukttrær, bærplanter, grønnsaker og oljevekster. Uten pollinering — ingen frukt, ingen bær, ingen frø. Det anslås at pollinering fra insekter bidrar med verdier tilsvarende 200–300 millioner kroner i norsk landbruk hvert år, og det er bare den direkte verdien.

Norsk birøkt er en næring med over 11 000 aktive birøktere og rundt 75 000 bikuber. De aller fleste er hobbybirøktere med noen få til noen titalls kuber, men det finnes et voksende segment av profesjonelle produsenter som lever av honningproduksjon og utleie av kuber til bonden.

Varroa-trusselen — birøkternes største fiende

I 1993 ble Varroa destructor — en parasittisk midd — for første gang funnet i norske bikuber. Det var starten på en ny æra i norsk birøkt: en æra der overvintringstap økte dramatisk og birøkterne måtte lære seg å leve med og håndtere en parasitt som ikke lar seg utrydde.

Varroa-middet lever av bielever og bier, svekker immun-systemet deres og formidler virus. Ubehandlede kuber dør vanligvis innen to til tre år etter smitte. Norske birøktere behandler i dag aktivt mot Varroa med godkjente biologiske og kjemiske midler, men behandling er ressurskrevende og perfekt behandling oppnås sjelden. Overvintringstap på 10–20 prosent er blitt normalen, der de fleste land i verden ser lignende tall.

Norsk honning — mangfold og kvalitet

Norsk honning er ikke én ting — det er hundrevis av ting. Smaken varierer enormt avhengig av hvilke blomster biene samler fra, og Norge har et rikt blomster-mangfold fra kyst til fjell.

• Skogshonning: mørk, kraftig, litt harpiksartet smak — samlet fra barskogenes trær
• Lynghonning: karakteristisk gelé-aktig konsistens fra lyng i vestlandsk og nordnorsk terreng
• Bringebærhonning: lys og fruktig, populær i bringebærtette distrikter
• Rapsehonning: lysegul, mild og krystalliserer raskt — samlet fra rapseåkre på Østlandet
• Fruktblomst-honning: aromatisk og lett — fra Hardanger og andre fruktdistrikter
• Klover-honning: klassisk, mild norsk honning fra eng- og beitemark
• Fjellhonning: sjelden og eksklusiv, samlet over tregrensen i korte sommerperioder

Norsk birøkt i tall

Norsk birøkt er en relativt liten men voksende næring. Antall birøktere har økt jevnt de siste ti årene, særlig blant unge bybeboere som ønsker å bidra til biologisk mangfold.

Bybier — et urbant fenomen

Et av de mest overraskende trendene i norsk birøkt er fremveksten av bybirøkt. På tak i Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger humer kuber av aktivitet. Bybirøkt er blitt populært av to grunner: det er en måte for bybeboere å koble seg til mat og natur, og byer viser seg å være overraskende gode for bier.

Byer har ofte lavere bruk av plantevernmidler enn intensivt drevet landbruk, og de er rike på blomstrende trær, parker og private hager. Oslos kommunale birøkt-program, der kuber er plassert på offentlige bygg, er blitt et forbilde for andre kommuner. Hotellet The Thief i Oslo er blant hotellene som har kuber på taket og server egenprodusert honning til frokost.

Klimaendringer og birøkt

Klimaendringene gir blandede signaler for norsk birøkt. På den positive siden: mildere vintre, lengre vekstsesong og nordwaiving av varmekjære blomsterarter øker potensialet for honningproduksjon i mange regioner. Bier i deler av Nord-Norge har aldri tidligere hatt mulighet til å produsere overskuddshonning — nå begynner det å skje.

På den negative siden: uforutsigbare vintre med skifter mellom frost og mildvær øker overvintringstapene. Tørke om sommeren reduserer nektartilgangen. Og spredning av nye parasitter og sykdommer — ofte muliggjort av et varmere klima — er en konstant trussel. Norges Birøkterlag følger klimautviklingen tett og gir løpende råd til sine medlemmer.

Norsk honning og birøkt inn i fremtiden

Norsk birøkt er en næring med sterk fremtidstro til tross for utfordringene. Interessen for kortreist mat, biologisk mangfold og selvforsyning driver rekruttering inn i næringen. Unge bybeboere og folk på landet tar opp birøkt med lidenskap.

Betalingsvilligheten for norsk honning øker i takt med bevissthet om importert honnings kvalitetsproblemer. Verfalsket honning — der sukkersirup blandes inn — er et globalt problem som rammer importen. Ekte norsk honning, sporbar til registrerte bikuber med kjent lokasjon og birøkter, er et produkt med sterk troverdighet og voksende marked. Birøkternes fremtid er søt.