Norsk honning og birøkt — en næring i vekst

Biene — de usynlige arbeiderne i norsk landbruk

Bier er ikke alene om å pollinere norske avlinger, men de er en viktig del av bildet. Høy tetthet av honningbier supplerer pollineringen fra ville bier — det er begge sammen som gir størst avling, ikke det ene i stedet for det andre, ifølge Norges Birøkterlag. I frukt- og bærdyrking avgjør god pollinering ikke bare avlingens størrelse, men også kvaliteten på frukten og dermed bondens inntekt, ifølge samme kilde.

Norsk birøkt er en næring med 4 500–5 000 birøktere og 60 000–70 000 bifolk (bikuber) i Norge per 2025, ifølge Store norske leksikon. De aller fleste er hobbybirøktere med noen få til noen titalls kuber, men det finnes også birøktere som lever helt eller delvis av honningproduksjon og av å stille kuber til rådighet for pollinering hos frukt- og bærdyrkere.

Varroa-trusselen — birøkternes største fiende

I 1993 ble Varroa destructor — en parasittisk midd — funnet i Norge for første gang, ifølge Direktoratet for medisinske produkters terapianbefaling for behandling av bier. Det var starten på en ny æra i norsk birøkt: en æra der birøkterne måtte lære seg å leve med og bekjempe en parasitt som ikke lar seg utrydde.

Varroa-middet lever av bienes kroppsvæske, svekker de enkelte biene og sprer virus i bifolket. Uten bekjempelse dør et bifolk som regel ut i løpet av cirka tre år etter at smitten er etablert, ifølge samme kilde. Det finnes ikke noe godkjent legemiddel mot varroa i Norge, men oksalsyre står på listen over tillatte stoffer for honningbier i regelverket om restkonsentrasjoner av legemidler i mat, og er den mest brukte behandlingen — den gis som regel om høsten, når bifolket er yngelfritt.

Norsk honning — mangfold og kvalitet

Norsk honning er ikke én ting. Smaken varierer avhengig av hvilke planter biene har hentet nektar fra, og noen typer kommer ikke engang fra nektar. Her er noen av honningtypene Norges Birøkterlag og Honningcentralen omtaler:

• Kløverhonning: lys og mild honning med en ren, søt blomstersmak — blant de vanligste norske honningtypene, ifølge Nyt Norge.
• Sommerhonning/blomsterhonning: lys og mild, med aroma av bringebær, geitrams, sommerblomster og eple, ifølge Nyt Norge.
• Lynghonning: fra røsslyng eller klokkelyng på lyngheier — omtalt av Norges Birøkterlag som en av «Norges flaggskiphonninger», ifølge Norges Birøkterlag. Mørkere enn kløverhonning, og holder seg ofte flytende lenge før den blir geléaktig, ifølge Honningcentralen.
• Bringebærhonning: lys stråfarget som flytende, nesten hvit når krystallisert og rørt. Krystalliserer raskt og finkornet, med smak av blant annet gress, syrin og grønt eple. Høstes fra bringebærlyng på hogstflater og brannfelt i juni–juli, ifølge Norges Birøkterlag.
• Lindehonning: gyllen med et grønnlig skjær når flytende, smørkremfarget når rørt. Sterk, kjemisk-medisinal smak med innslag av eukalyptus, kamfer og mentol. Høstes fra lindetrær i juli, ifølge Norges Birøkterlag.
• Honningdugg: honning laget av bladlusenes sukkerholdige utskillelser på trær og busker i stedet for blomsternektar, med en litt annen sammensetning enn vanlig honning, ifølge Norges Birøkterlag.

Norsk birøkt i tall

Norsk birøkt er en relativt liten næring. Norge hadde 4 500–5 000 birøktere og 60 000–70 000 bifolk (bikuber) i 2025, ifølge Store norske leksikon. Den årlige norske honningproduksjonen varierer mye med vær og blomstring, fra rundt 1 000 til over 2 000 tonn i året, og en bikube gir i snitt rundt 25 kg honning årlig, ifølge Norges Birøkterlag. Honning som selges i Norge kan ikke ha mer enn 20 prosent vanninnhold — 23 prosent for lynghonning — for å merkes med ordet «honning», ifølge forskrift om honning.

Bybier — et urbant fenomen

Et av de tydeligste utviklingstrekkene i norsk birøkt er fremveksten av bybirøkt. ByBi — Oslos urbane birøkterlag og nettverk for birøktere, urbane bønder og bientusiaster — ble stiftet i 2012 og produserer stedsegne honninger fra flere bydeler i Oslo. Bakteppet er globalt: pollinerende insekter er i tilbakegang over store deler av verden, truet av blant annet klimaendringer, naturtap, endringer i kulturlandskapet, sprøytemiddelbruk og invaderende arter, ifølge samme kilde.

ByBi samarbeider med flere Oslo-virksomheter om bikuber på egne tak. På taket av Thon Hotel Opera står det i dag fire bikuber, og honningen som produseres der brukes i hotellets kjøkken, i desserter og på frokostbuffeten, i tillegg til at den gis bort som gave til gjester. PwC er en annen bedriftspartner i samarbeidet.

Vær og avling — en uforutsigbar faktor

Vær har stor innvirkning på norsk honningproduksjon fra år til år. Norges Birøkterlag omtalte 2026-sesongen som vanskelig for mange birøktere: langvarig tørke og varme, regn, vind og kjølig vær i ukesvis ga svak honninghøsting flere steder, mens andre birøktere — særlig på sommerhonning — hadde en brukbar sesong, ifølge Norges Birøkterlag.

Forholdene kan variere sterkt over korte avstander — birøktere bare noen kilometer fra hverandre kan oppleve svært ulike avlinger samme sommer, ifølge samme kilde. Lyngen ble også rammet ulikt: noen steder med frostskader fra vinteren, andre steder med tørke om sommeren, noe som viser hvor væravhengig særlig lynghonningen er.

Norsk honning og birøkt inn i fremtiden

Norsk birøkt har et aktivt fagmiljø til tross for utfordringene. Norges Birøkterlag tilbyr kurs og veiledning for nye og etablerte birøktere, og bybirøktnettverket ByBi har gjort urban birøkt til en synlig del av Oslos bylandskap siden 2012.

Alle birøktere i Norge plikter å registrere bigårdsplassene sine hos Mattilsynet før biene settes ut, og å melde fra når en plass legges ned — registeret er et verktøy for å forebygge og bekjempe sykdomsutbrudd hos bier, ifølge Mattilsynet. Ekte norsk honning er dermed sporbar til en registrert bigård og birøkter, og all honning som selges i Norge må ha opprinnelseslandet oppgitt på etiketten, ifølge forskrift om honning.