Utforsk norsk honningtradisjon: lynghonning, kløverhonning og birøkt. Din komplette guide til å velge og smake norsk honning i 2026.
Kort fortalt
- Registrerte birøktere
- 4 500–5 000 (2025) (Store norske leksikon)
- Bifolk i Norge
- Ca. 60 000–70 000 (Store norske leksikon)
- Årlig honningproduksjon
- 1 000–over 2 000 tonn (Store norske leksikon)
- Snittavling per bikube
- Ca. 25 kg/år (Norges Birøkterlag)
- Maks vanninnhold, honning
- 20 % (Forskrift om honning)
- Maks vanninnhold, lynghonning
- 23 % (Forskrift om honning)
Innhold i artikkelen (8)
Hva gjør norsk honning spesiell?
Norsk honning varierer i smak, farge og konsistens etter hvilke planter biene har hentet nektar fra. Blant de kjente norske sortshonningene er bringebærhonning, kløverhonning og lynghonning, ifølge Store norske leksikon. Nektartilgangen spenner fra kløverjorder på Østlandet til lyngheier på Vestlandet og i Nord-Norge.

De viktigste norske honningtypene
Norsk honning varierer fra region til region og årstid til årstid. Her er de honningtypene Norges Birøkterlag og Honningcentralen omtaler:
- Kløverhonning: Lys og mild honning med en ren, søt blomstersmak — blant de vanligste norske honningtypene, ifølge Nyt Norge.
- Sommerhonning/blomsterhonning: Lys og mild, med aroma av bringebær, gjeitrams, sommerblomster og eple, ifølge Nyt Norge.
- Lynghonning: Fra røsslyng eller klokkelyng på lyngheier — omtalt av Norges Birøkterlag som en av «Norges flaggskiphonninger», ifølge Norges Birøkterlag. Mørkere enn kløverhonning, og holder seg flytende lenge før den ofte blir geléaktig over tid, ifølge Honningcentralen.
- Bringebærhonning: Lys stråfarget når flytende, nesten hvit når krystallisert og rørt. Krystalliserer raskt og finkornet, med en søt/syrlig smak av bringebærblomst. Høstes fra bringebærlyng på hogstflater og brannfelt i juni–juli, ifølge Norges Birøkterlag.
- Lindehonning: Gyllen med et grønnlig skjær når flytende, smørkremfarget når rørt. Sterk, kjemisk-medisinal smak med innslag av eukalyptus, kamfer og mentol, og en bitter ettersmak av grønne nøtter. Høstes fra lindetrær i juli, ifølge Norges Birøkterlag.
Slik smaker du honning som en ekspert
Honning, som vin og ost, er et produkt som fortjener å smakes grundig. Start med å observere fargen — lys honning er som regel mild og søt, mørk honning har mer kompleks og intens smak. Lynghonning er markant mørkere enn kløverhonning.
Lukten er like avslørende: hold glasset opp mot nesen og pust rolig inn. Friske blomsternoter indikerer sommerhonning fra åpne marker, mens jordholdige eller harpiksaktige noter peker mot lynghei eller skogsmiljøer. Plasser en liten mengde på tuppen av tungen og la den spre seg sakte — legg merke til om sødmen er ren og enkel, eller om den har ettersmak av urter, blomster eller mineralske toner.
Norsk birøkt — en eldgammel tradisjon
Birøkt har lange tradisjoner i Norge. Arkeologiske funn tyder på at det ble drevet med bier så langt tilbake som i sein vikingtid — rester av honningbier er funnet i en utgraving datert til 1175–1225, men det er usikkert om dette var birøkt i egentlig forstand eller ville bier, ifølge Store norske leksikon. I dag er det 4 500–5 000 registrerte birøktere i Norge (2025), de fleste hobbybirøktere, ifølge samme kilde. Norges Birøkterlag er den sentrale organisasjonen for birøktere i Norge.
Norge har rundt 60 000–70 000 bifolk totalt, og en bikube gir i snitt rundt 25 kg honning i året, med store variasjoner avhengig av vær, sted og birøkter, ifølge Store norske leksikon og Norges Birøkterlag.
Norsk honning i tall
Nøkkeltall for norsk honningproduksjon, ifølge Norges Birøkterlag og Store norske leksikon:
- 4 500–5 000 registrerte birøktere i Norge (2025), ifølge Store norske leksikon.
- Rundt 60 000–70 000 bifolk (bikuber) totalt i landet, ifølge samme kilde.
- Årlig honningproduksjon varierer fra 1 000 til over 2 000 tonn, avhengig av blomstringsforhold, temperatur og nedbør, ifølge Store norske leksikon.
- En bikube gir i snitt rundt 25 kg honning i året, ifølge Norges Birøkterlag.
- Maks tillatt vanninnhold for at et produkt kan merkes «honning» er 20 %, og for lynghonning 23 %, ifølge forskrift om honning.
Hvor kjøper du ekte norsk honning?
Norsk honning er lett tilgjengelig, men kvaliteten varierer. For den beste opplevelsen kan du kjøpe direkte fra en birøkter — enten via REKO-ring, bondemarked, gårdsbutikk eller birøkterlaget i din region. Da får du gjerne honning som er høstet i nærområdet, uten mellomledd.
All honning som selges i Norge må oppfylle kravene i forskrift om honning: vanninnholdet kan normalt ikke overstige 20 %, mens lynghonning kan ha opptil 23 % — ellers kan produktet ikke merkes med ordet «honning». Forskriften krever også at opprinnelseslandet oppgis på etiketten, og at navn som «lynghonning» eller «kløverhonning» bare kan brukes når honningen i det vesentlige stammer fra den planten. I tillegg finnes de frivillige merkeordningene Nyt Norge, som garanterer norsk opprinnelse, og Spesialitet fra Stiftelsen Norsk Mat, som stiller ekstra krav til norske råvarer, håndverkspreg og en uavhengig fagjury for et utvalg produkter. Unngå importhonning merket vagt som «blanding av EU- og ikke-EU-honning» dersom du ønsker sporbarhet til en norsk birøkter.
Slik bruker du norsk honning i kjøkkenet
Norsk honning er mer enn bare et tilbehør til brødet. Det er en allsidig råvare som kan brukes til matlaging, baking og drikke. Bytt ut sukker med honning i kaker og muffins — bruk 75 % honning av sukkermengden og reduser annen væske litt. Honning gir en dypere, mer sammensatt sødme og lengre holdbarhet på bakevarer.
Prøv å bruke lynghonning som dressing til ost, spesielt til kraftige oster som Norvegia eller Jarlsberg. Kløverhonning passer perfekt i te, på grøt og til marinader av kylling og svin. Bruk honning i hjemmelaget lemonade i stedet for sukker — resultatet er rikere og mer aromatisk.
Honning skal ikke gis til barn under 1 år. Sporer i honning kan spire i spedbarns umodne tarmsystem og danne et giftstoff som forårsaker spedbarnsbotulisme, ifølge Mattilsynet. Barn over ett år som spiser fast føde har svært lav risiko for dette.
Oppbevaring og krystallisering
Noen praktiske råd for å ta vare på honningen din riktig:
- Oppbevar honning tett lukket, mørkt og tørt i romtemperatur — for eksempel i et kjøkkenskap. Kjøleskap fremskynder krystallisering og anbefales ikke, ifølge Honningcentralen.
- Krystallisert honning er ikke dårlig — det er normalt for ubehandlet honning. Honning med høyere andel fruktose enn glukose, slik som akasiehonning, holder seg flytende lenger, ifølge samme kilde.
- Skal du gjøre krystallisert honning flytende igjen, varm den forsiktig i et vannbad på rundt 40–45 °C og rør av og til. Unngå mikrobølgeovn og direkte varme, som kan ødelegge næringsinnhold og smak, ifølge Honningcentralen.





