Jakt i Norge — guide, regler og muligheter

Jaktens plass i norsk kultur

Jakt er en av Norges sterkeste friluftslivstradisjoner, med vidstrakte jaktterreng fra kyst til fjell. Ved utgangen av jaktåret 2025–2026 var 558 527 personer registrert i Jegerregisteret, men bare 184 747 av dem betalte jegeravgiften og hadde dermed lov til å jakte den sesongen. Jakt er ikke bare rekreasjon — det er en del av den rurale kulturen, en kilde til matproduksjon og et verktøy for viltforvaltning.

Jaktretten er likevel ikke en del av allemannsretten. Etter viltloven § 27 har grunneieren enerett til jakt og fangst på egen eiendom. Den som ikke selv eier jaktrett, må leie jaktterreng, bli medlem i et jaktlag med tilgang, eller jakte på statsallmenning gjennom et av de 93 fjellstyrene, som forvalter jakt- og fiskerettighetene der etter fjelloven.

Jegerkort og lisenser — slik kommer du i gang

Veien til jegerkortet er strukturert og ryddig. Du må bestå jegerprøven, som registrerer deg automatisk i Jegerregisteret, og deretter betale jegeravgiften hvert jaktår for faktisk å få lov til å jakte. Her er trinnene:

• Trinn 1: Meld deg på jegerprøvekurs — 30 timer fordelt på ni obligatoriske samlinger
• Trinn 2: Bestå den elektroniske jegerprøveeksamenen — 50 spørsmål på 50 minutter, minst 40 riktige kreves
• Trinn 3: Betal eksamensavgiften (360 kr); du blir automatisk registrert i Jegerregisteret ved bestått eksamen
• Trinn 4: Hvert jaktår (1. april–31. mars): betal jegeravgiften — 420–540 kr i sesongen 2025/2026, avhengig av om du skal jakte elg, hjort eller villrein
• For storvilt (elg, hjort, villrein): krav om bestått skyteprøve hvert år, avlagt med det våpenet du skal jakte med
• For å kjøpe eller låne jaktvåpen trenger du våpentillatelse fra politiet
• Utenlandske statsborgere: kan jakte i Norge ved å dokumentere tilsvarende jegerprøve fra hjemlandet, registrere seg i Jegerregisteret og betale jegeravgift

Hva kan du jakte i Norge?

Viltloven regulerer hvilke arter som er lovlig å jakte, og jakttidsforskriften fastsetter periodene. De viktigste jakttypene er storviltjakt (elg, hjort, villrein, rådyr), småviltjakt (hare, rev, mink) og fuglejakt (rype, orrfugl, storfugl, ender, gjess).

Elgjakt har lange tradisjoner i skogene på Østlandet, i Trøndelag og i Nord-Norge, mens hjortejakt er sterkest tradisjon på Vestlandet — som alene sto for nesten halvparten av hjorteutbyttet i sesongen 2025–2026, ifølge SSB. Etter fellingstall er hjortejakta i dag størst i Norge: det ble felt 26 609 elg og 50 148 hjort i jaktåret 2025–2026, ifølge SSBs jaktstatistikk. Villreinjakt foregår på norske høyfjellsplatåer, med sentral jakttid 20. august–30. september.

Jaktstatistikk og viltnæring

Norsk jakt omfatter et stort antall mennesker: ved utgangen av jaktåret 2025–2026 var 558 527 personer registrert i Jegerregisteret, mens 184 747 betalte jegeravgiften og dermed hadde lov til å jakte den sesongen. Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF), jegernes og sportsfiskernes interesseorganisasjon, har rundt 120 000 medlemmer fordelt på 500 lokalforeninger. Jegeravgiften og fellingsavgiften går inn i viltfondet, som finansierer viltforvaltningen.

Jaktsesongene — når jakter du hva?

Jaktsesongene er fastsatt i jakttidsforskriften, som gjelder for jaktsesongene 2022–2028, og kommunene kan justere start- og sluttdato noe innenfor rammene. De sentrale jakttidene er:

• Elg: 25. september – 23. desember (1. september – 23. desember i Finnmark)
• Hjort: 1. september – 23. desember
• Rådyr: 25. september – 23. desember (bukk: 10. august – 23. desember)
• Villrein: 20. august – 30. september, med lokale avvik
• Rype (fjell og lier): 10. september – 28./29. februar (til 15. mars i Finnmark og Troms samt deler av Nordland)
• Skogsfugl (orrfugl/storfugl): 10. september – 23. desember
• Hare: 10. september – 28./29. februar (til 15. mars i nord)
• Ender og gjess: fra 10. august (enkelte gjess) til 23. desember, med variasjon mellom arter

Kostnader og tilgang til jakteig

Jakt i Norge kan være gratis eller kostbart — avhengig av hva du jakter og hvor. Mange nordmenn har slektsgård med jaktrettigheter eller er medlem i jaktlag med tilgang til terreng. De betaler da bare jegeravgift og eventuelle fellingsavgifter.

For dem uten slik tilgang gjelder leie av jaktterreng. De 93 fjellstyrene forvalter jakt på statsallmenningene etter fjelloven, mens Statskog SF eier grunnen og selger jaktkort på annen statsgrunn. Prisen for elgjakt varierer mye mellom grunneiere: på Statskogs egen grunn er grunnprisen nylig satt opp til 5 000 kr per felt dyr (fra 4 000 kr), pluss en kilopris som varierer med dyrets størrelse.

Jakt som naturforvaltning og bærekraft

Norsk jakt er integrert i det offentlige viltforvaltningssystemet. Kommunene setter kvoter og fellingstillatelser basert på bestandsregistreringer, og jegerne rapporterer inn sette og felte dyr til Hjorteviltregisteret, som forvaltes av Landbruksdirektoratet.

Jaktkjøttet — elg, hjort, rein — kommer fra dyr som har levd fritt, naturlig fôret og uten bruk av antibiotika, og som høstes lokalt der de har levd.