Norsk kvantedatabehandling — status, forskning og muligheter

Hva er kvantedatabehandling?

Klassiske datamaskiner opererer med bits — binære enheter som enten er 0 eller 1. En kvantecomputer bruker qubits, som takket være kvantemekanikk kan eksistere i en superposisjon av 0 og 1 samtidig. To qubits kan representere fire tilstander samtidig, tre qubits åtte — og kapasiteten dobles med hvert nytt qubit. Med 300 entanglede qubits kan man i prinsippet representere flere tilstander enn det er atomer i det observerbare universet.

I tillegg bruker kvantecomputere entanglement — der to qubits er korrelert slik at måling av den ene øyeblikkelig bestemmer den andres tilstand uavhengig av avstand. Disse egenskapene gjør kvantecomputere potensielt enormt overlegne klassiske maskiner for bestemte problemer: optimalisering, simulering av kjemiske molekyler og faktoring av store tall (og dermed kryptering).

Norsk kvanteforskning — NTNU, UiO, Simula og UiB

NTNU i Trondheim har flere aktive forskningsmiljøer innen kvanteteknologi, blant annet Senter for kvantespintronikk (SFF QuSpin), der forskere som Arne Brataas, Asle Sudbø, Erik Wahlström og Jacob Linder arbeider med kvantematerialer, kvantefysikk og grunnlagsteknologi for framtidige kvantecomputere, ifølge NTNUs egen oversikt over kvanteteknologi og kvantevitenskap.

I desember 2025 fikk Simula-gruppen, Universitetet i Oslo og SINTEF til sammen 244 millioner kroner fra Forskningsrådet til fire nye forskningssentre for kvanteteknologi, ifølge Forskningsrådet. Simula leder to av sentrene — Norwegian Quantum Software Center (NorQSoft) under Shaukat Ali og Centre for Quantum Communication Networks and Applications (QCNA) under professor Carlos Cid ved Simula UiB — med et samlet budsjett på om lag 120 millioner kroner over fem år, ifølge Simulas egen omtale av tildelingen.

Universitetet i Bergen åpner høsten 2026 et eget senter, Quantum UiB, finansiert med 80 millioner kroner over fem år av UiB og Trond Mohn stiftelse, med søkelys på blant annet kvantesensorer, GPS-uavhengig navigasjon og post-kvantekryptografi, ifølge UiBs egen presentasjon av senteret.

Europeisk kvanteinfrastruktur og internasjonale samarbeid

Norge deltar i LUMI-Q-konsortiet sammen med syv andre europeiske land — Belgia, Danmark, Finland, Nederland, Polen, Sverige og Tsjekkia — som i september 2025 satte i drift kvantecomputeren VLQ ved IT4Innovations i Tsjekkia, en av de første kvantecomputerne bygget under EuroHPC-samarbeidet, med 24 fysiske qubits i en stjerneformet topologi, ifølge LUMI-konsortiets egen omtale. Gjennom Q-NRI-prosjektet kobler Simula Research Laboratory sin nasjonale forskningsinfrastruktur eX3 til europeiske kvantecomputere som VLQ, slik at norske forskere får tilgang uten å bygge egen maskinvare, ifølge Simulas egen beskrivelse av prosjektet. Forskningsrådet bevilget i 2025 til sammen 43 millioner kroner til kvanteteknologisk infrastruktur, hvorav 35 millioner kroner gikk til NorFab og 8 millioner kroner til Sigma2, Simula, SINTEF og OsloMet, ifølge Forskningsrådets egen omtale av bevilgningen.

Hva kan kvantecomputere løse?

De mest lovende bruksområdene for kvantecomputere er molekylsimulering for legemiddelutvikling og materialvitenskap, optimalisering av logistikk og finansielle porteføljer, og kryptering/dekryptering. I energisektoren kan kvantecomputere simulere katalysatorer for grønn hydrogen-produksjon med en presisjon som er umulig for klassiske maskiner.

Globalt trekker konsulentselskapet McKinsey fram kjemi og biovitenskap, transport og logistikk, og finanssektoren som bransjene som trolig får mest nytte av kvanteberegning først, ifølge McKinseys Quantum Technology Monitor 2026, omtalt av Consulting.us. De praktiske gevinstene er likevel fortsatt hypotetiske: dagens kvantemaskiner har for høy feilrate og for få qubits til å løse virkelige industrielle problemer i stor skala.

Kvantedatabehandling og kryptografi — trusler og løsninger

Den mest umiddelbare kommersielle og politiske konsekvensen av kvantedatabehandling er trusselen mot eksisterende kryptografi. Algoritmer som RSA og ECC, som beskytter det meste av internettets kommunikasjon, kan i prinsippet brytes av en tilstrekkelig kraftig kvantecomputer ved hjelp av Shors algoritme.

NIST (National Institute of Standards and Technology) i USA standardiserte 13. august 2024 tre post-kvante krypteringsalgoritmer: ML-KEM (avledet fra CRYSTALS-Kyber), ML-DSA (avledet fra CRYSTALS-Dilithium) og SLH-DSA (avledet fra SPHINCS+), ifølge NISTs egen kunngjøring. Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) anbefaler norske virksomheter å risikovurdere egne IT-systemer for kvantesårbarheter og forberede overgangen til disse standardene, selv om en kvantecomputer som kan bryte dagens kryptering trolig ligger år eller tiår fram i tid, ifølge NSMs veiledning om kvantemigrasjon.

Realistisk tidslinje — hype versus realitet

Det er viktig å skille mellom kvantedatabehandling som grunnforskning og kvantefordel i kommersielle applikasjoner. Foreløpig finnes det ingen kvantecomputer som utfører en praktisk nyttig oppgave raskere enn den beste klassiske superdatamaskinen for reelle industriproblemstillinger. Googles "kvanteoverlegenhet"-demonstrasjon i 2019 med den 54-qubits store prosessoren Sycamore løste en spesialkonstruert oppgave — å generere tilfeldige bitstrenger fra kvantekretser — på 200 sekunder, en oppgave Google anslo ville ta verdens raskeste superdatamaskin 10 000 år, men uten praktisk nytteverdi, ifølge Googles egen forskningsblogg.

McKinsey anbefaler en hybrid tilnærming der kvantesystemer løser de mest krevende delene av et problem mens klassiske systemer og AI håndterer resten, og anslår at kvanteteknologi kan skape opptil 2 700 milliarder dollar i økonomisk verdi globalt innen 2035 — men understreker at tidspunktet for feiltolerante, generelle kvantecomputere fortsatt er usikkert, ifølge McKinseys Quantum Technology Monitor 2026, omtalt av Consulting.us. For de fleste norske bedrifter er relevant strategi å følge med, investere i kompetanseutvikling og forberede kryptografisk migrasjon — ikke å investere tungt i kvantecomputer-infrastruktur ennå.