Norsk deeptech: Startups som vil endre verden

Hva er deeptech og hvorfor er det viktig?

Deeptech er teknologiselskaper basert på gjennombruddsinnovasjoner innen naturvitenskap eller ingeniørfag — kvantedatabehandling, avansert materialkunnskap, bioteknologi, romteknologi og lignende. I motsetning til applikasjonslag-startups, krever deeptech år med forskning og betydelig kapital før produktet er klart for markedet.

Globalt tiltrekker deeptech seg stadig mer kapital: i 2023 gikk 20 prosent av all europeisk venturekapital til deeptech-selskaper. Norge, med sin sterke forskningstradisjon ved NTNU, UiO, SINTEF og andre, er godt posisjonert — men har historisk sett hatt vanskeligheter med å kommersialisere forskning til bedrifter i verdensklasse.

Norsk deeptech fordelt på sektorer

De sterkeste norske deeptech-miljøene er innen havteknologi og sjømat-tech, energiteknologi (batteri, hydrogen, CCS), bioteknologi og medisinsk teknologi, og romteknologi. Disse bygger på Norges tradisjonelle næringsstrukturer og akademiske styrker.

• Energiteknologi: batteri, hydrogen, solceller, CCS
• Havteknologi: autonome fartøyer, sensorikk, AUV
• Bioteknologi: marine bioressurser, diagnostikk, legemidler
• Romteknologi: Earth Observation, satellittdata
• Kvanteteknologi: kommunikasjon, sensing, computing
• Materialer: nano, kompositter, biobaserte

Norske deeptech-stjerner

Freyr Battery (nå i USA) ble et av Norges mest omtalte batteriselskaper med ambisjoner om gigafabrikker. Prototech (hydrogen) leverer brenselcelleteknologi til industri. Miros (havovervåkning) selger radarbasert bølge- og strømmålingsteknologi til 50+ land. Kongsberg Satellite Services (KSAT) er verdens største nedlastningsnettverk for satellittdata.

Innenfor bioteknologi er Vaccibody (nå Nykode Therapeutics) et eksempel: et NTNU-spin-off som utvikler DNA-vaksiner mot kreft og infeksjonssykdommer, og som er børsnotert og partnere med globale farmaselskaper.

"Norge har ikke råd til å la forskningsmidlene bli liggende på laboratoriebenken. Kommersialisering er like viktig som publisering."

Investerings- og veksttall

Norsk venturekapitalmarked er i vekst, men fortsatt lite sammenlignet med Stockholm, London og Berlin. De fleste norske deeptech-selskaper er avhengige av utenlandsk kapital for å skalere ut over tidlig fase.

Kapital, tålmodighet og talent

Deeptech krever lang løpetid — 7–15 år fra forskningstanke til skalerbar produkt. Det passer dårlig med normale VC-fondsstrukturer på 10 år. Norge mangler langsiktige industrielle investorer som er villige til å holde deeptech-investeringer over tid — i motsetning til tyske Industrieholding-selskaper eller amerikansk strategisk kapital.

Talentmangel er kritisk i niche-teknologier. En kvante-start-up kan trenge fem doktorgradsutdannede spesialister på dag én — og den kompetansen er knapp globalt. Norske universiteter utdanner for få innen disse spesialiserte feltene, og rekruttering internasjonalt er krevende.

Norge som deeptech-hub?

Med riktig rammevilkår — tett forskning-næringsliv-samarbeid, skatteinsitamenter for langsiktige investorer, og attraktive betingelser for internasjonale talenter — kan Norge bli et nordisk deeptech-senter. Oslo-regionen har alle grunnelementene: sterke universiteter, erfaren industri og en voksende startup-kultur.

Opprettelsen av nye fond som Investinor 2.0 og statlige matchingordninger er positive tegn. Men for å nå neste nivå trenger norsk deeptech et gjennombrudd: et globalt selskap med norsk opprinnelse som viser at vi kan bygge verdensklasseselskaper innen deep technology. Det er på gang.