Norsk deeptech: Startups som vil endre verden

Hva er deeptech og hvorfor er det viktig?

Deeptech er teknologiselskaper basert på gjennombruddsinnovasjoner innen naturvitenskap eller ingeniørfag — kvantedatabehandling, avansert materialkunnskap, bioteknologi, romteknologi og lignende. I motsetning til applikasjonslag-startups, krever deeptech år med forskning og betydelig kapital før produktet er klart for markedet.

Europeisk deeptech var en av de mest motstandsdyktige kategoriene i venturekapitalmarkedet i 2023, med om lag 15 milliarder dollar investert — den største enkeltkategorien det året, ifølge tech.eu. Norge, med sin sterke forskningstradisjon ved NTNU, UiO, SINTEF og andre, er godt posisjonert — men har historisk sett hatt vanskeligheter med å kommersialisere forskning til bedrifter i verdensklasse.

Norsk deeptech fordelt på sektorer

De sterkeste norske deeptech-miljøene er innen havteknologi og sjømat-tech, energiteknologi (batteri, hydrogen, CCS), bioteknologi og medisinsk teknologi, og romteknologi. Disse bygger på Norges tradisjonelle næringsstrukturer og akademiske styrker.

• Energiteknologi: batteri, hydrogen, solceller, CCS
• Havteknologi: autonome fartøyer, sensorikk, AUV
• Bioteknologi: marine bioressurser, diagnostikk, legemidler
• Romteknologi: Earth Observation, satellittdata
• Kvanteteknologi: kommunikasjon, sensing, computing
• Materialer: nano, kompositter, biobaserte

Norske deeptech-stjerner

FREYR Battery startet som et norsk batteriselskap med planer om en gigafabrikk i Mo i Rana («Giga Arctic»), men flyttet i januar 2024 sitt juridiske hjemsted fra Luxembourg til Delaware i USA og nedprioriterte samtidig investeringene i Norge. I februar 2025 skrinla selskapet også sin planlagte batterifabrikk i Georgia og rebrandet seg til T1 Energy med solceller som kjernevirksomhet. Det tidligere batteribygget i Mo i Rana skal nå bli datasenter for AI-drift, etter at Statnett i mars 2026 tildelte anlegget 50 MW nettkapasitet, ifølge T1 Energys egen melding. Prototech, et selskap i Christian Michelsen Research-gruppen ved Bergen, utvikler og demonstrerer hydrogen- og brenselcelleteknologi for maritim industri, blant annet gjennom hydrogenferge-prosjekter. Miros, med hovedkontor i Asker, har levert mer enn 250 radarbaserte systemer for havovervåkning — bølge-, strøm- og oljeutslippsdeteksjon — til kunder globalt. Kongsberg Satellite Services (KSAT), med hovedkontor i Tromsø, har vokst til verdens største leverandør av nedlastingstjenester for satellittdata, ifølge Kongsberg-konsernet.

Innenfor bioteknologi er Nykode Therapeutics (tidligere Vaccibody) et eksempel: et spin-off stiftet i 2006 basert på forskning ved Universitetet i Oslo og Oslo universitetssykehus, i laboratoriet til professor Bjarne Bogen. Selskapet ble tatt opp på hovedlisten på Oslo Børs i juni 2022, ifølge Euronext, og inngikk i november 2021 en samarbeidsavtale med det amerikanske legemiddelselskapet Regeneron verdt opptil 925 millioner dollar pluss royalties, ifølge Pharmaceutical Technology.

Investerings- og veksttall

Norsk venturekapitalmarked er i vekst, men fortsatt lite sammenlignet med Stockholm, London og Berlin. De fleste norske deeptech-selskaper er avhengige av utenlandsk kapital for å skalere ut over tidlig fase. Et eksempel på tidlig-fase-finansiering er Kongsberg Innovasjons fond på 100 millioner kroner for teknologiselskaper innen maritim sektor, fornybar energi og industriell digitalisering, lansert i 2021 med det statlige investeringsselskapet Investinor som en av investorene.

Kapital, tålmodighet og talent

Deeptech krever lang løpetid — 7–15 år fra forskningstanke til skalerbar produkt. Det passer dårlig med normale VC-fondsstrukturer på 10 år. Norge mangler langsiktige industrielle investorer som er villige til å holde deeptech-investeringer over tid — i motsetning til tyske Industrieholding-selskaper eller amerikansk strategisk kapital.

Talentmangel er kritisk i niche-teknologier. Et kvanteteknologi-selskap kan ha behov for flere doktorgradsutdannede spesialister allerede i en tidlig fase, og den kompetansen er knapp globalt. Norske universiteter utdanner få kandidater innen disse spesialiserte feltene, og internasjonal rekruttering er krevende.

Norge som deeptech-hub?

Med riktig rammevilkår — tett forskning-næringsliv-samarbeid, skatteinsentiver for langsiktige investorer, og attraktive betingelser for internasjonale talenter — kan Norge bli et nordisk deeptech-senter. Oslo-regionen har alle grunnelementene: sterke universiteter, erfaren industri og en voksende startup-kultur.

Statlige og private tidlig-fase-fond, som beskrevet over, er positive tegn på at kapitaltilgangen sakte øker. Men for å nå neste nivå trenger norsk deeptech et gjennombrudd: et globalt selskap med norsk opprinnelse som viser at det er mulig å bygge verdensklasseselskaper innen deep technology i Norge.