Norsk metallgjenvinning: Verdens beste rater

Gjenvinning som industriell strategi

Metallgjenvinning er en av de mest lønnsomme og klimaeffektive industrielle aktivitetene som finnes. Stål og aluminium kan resirkuleres om og om igjen uten at materialegenskapene forringes vesentlig, og energibehovet ved gjenvinning er langt lavere enn ved produksjon fra nye råvarer. Gjenvinning av aluminium krever bare rundt 5 prosent av energien som går med til å produsere nytt aluminium fra bauxitt, ifølge European Aluminium. For stål er forskjellen også stor: skrapbasert produksjon i elektrisk lysbueovn slipper ut om lag 0,36 tonn CO₂ per tonn stål, mot nesten 2 tonn for tradisjonell masovnbasert produksjon — en reduksjon på rundt 82 prosent, ifølge en sammenligning av produksjonsruter fra Sustainable Ships.

Norge er i en sterk posisjon på metallgjenvinning. I 2024 ble 560 000 av 564 000 tonn metallavfall i Norge — rundt 99 prosent — levert til materialgjenvinning, ifølge SSBs avfallsregnskap. Det norske pantesystemet for flasker og bokser, som drives av Infinitum, hadde en innsamlingsgrad på 95 prosent og omtales som verdens beste pantesystem, ifølge Dagligvarehandelen.

7 Steel Nordic, tidligere Celsa: stål fra skrap i Mo i Rana

Stålverket i Mo i Rana produserer armeringsstål fra skrapstål i en elektrisk lysbueovn (EAF), og har lenge vært Norges viktigste produsent av denne typen stål. Anlegget het tidligere Celsa Armeringsstål og var del av det spanskeide Celsa-konsernet, men i april 2025 fullførte det tsjekkiske investeringsselskapet Sev.en Global Investments oppkjøpet av virksomheten, som deretter byttet navn til 7 Steel Nordic, ifølge Rana No.

Produksjonen skjer fra innsamlet stålskrap — 97 prosent av råstoffet er resirkulert skrap — og drives i hovedsak med vannkraft, ifølge 7 Steel. Anlegget har en kapasitet på rundt 770 000 tonn stål i året og sysselsetter om lag 340 personer, ifølge Global Energy Monitor.

Den skrapbaserte og vannkraftdrevne produksjonen gir anlegget i Mo i Rana et strukturelt fortrinn sammenlignet med stålverk som er avhengige av jernmalm, kull og fossil kraft.

Hydro Aluminium: Resirkulering i verdensklasse

Hydro er Norges største aluminiumprodusent og driver samtidig omfattende resirkulering av aluminiumsskrap. Konsernets resirkuleringsvirksomhet omfatter 34 anlegg i Europa, Nord-Amerika og Sør-Amerika, med en samlet årlig kapasitet på om lag 2,5 millioner tonn, ifølge Hydro.

Hydros Circal-merke garanterer minimum 75 prosent resirkulert post-consumer-innhold — altså skrap fra kasserte produkter som vinduer, fasader og kjøretøy — med et karbonavtrykk som er verifisert av DNV til 1,9 kg CO₂e per kg aluminium i EU og 1,5 kg i USA. Den mest resirkulerte varianten, Circal 100R, er laget utelukkende av post-consumer-skrap og har et karbonavtrykk under 0,5 kg CO₂e per kg, ifølge Hydro. Til sammenligning har Hydros lavkarbon primæraluminium fra Årdal, under merket Reduxa, et karbonavtrykk på under 4 kg CO₂e per kg, ifølge Hydro.

• Hydro Recycling — 2,5 millioner tonn resirkuleringskapasitet årlig ved 34 anlegg
• Hydro Circal — minimum 75 % post-consumer resirkulert innhold, DNV-verifisert
• Hydro Circal 100R — 100 % post-consumer skrap, under 0,5 kg CO₂e per kg

Norsk Gjenvinning og innsamlingsinfrastrukturen

Norsk Gjenvinning (NG) er en del av NG Nordic-konsernet og en av Norges største aktører innen avfalls- og gjenvinningshåndtering, med store volum av metallavfall fra industri, bygg og riving. Selskapet hadde en omsetning på 5,6 milliarder kroner, rundt 770 ansatte og håndterte 1,2 millioner tonn avfall fordelt på 22 produksjonsanlegg, ifølge Norsk Gjenvinning.

Kjeden fra forbruker til smelteverk er sammensatt. For aluminiumsbokser og andre pantepliktige emballasjer starter den hos Infinitums pantesystem, som samlet inn 95 prosent av alle flasker og bokser og omtales som verdens beste pantesystem, ifølge Dagligvarehandelen. For øvrig metallskrap fra husholdninger og industri går veien videre via kommunale gjenvinningsstasjoner og aktører som Norsk Gjenvinning, der metallet presses, shreddes og sorteres etter legeringstype før det går videre til smelteverk.

Tall og kapasitet

Norsk metallgjenvinning er del av en større gjenvinningsbransje i sterk vekst. Samlet, på tvers av alle avfallstyper, omsatte den norske gjenvinningsbransjen for 50,5 milliarder kroner og sysselsatte rundt 12 700 personer i 2023, ifølge Norsk Industri. Metallandelen er betydelig: stålverket i Mo i Rana har en kapasitet på rundt 770 000 tonn skrapstål i året, ifølge Global Energy Monitor, mens Norsk Gjenvinning håndterte 1,2 millioner tonn avfall totalt, ifølge Norsk Gjenvinning.

Utfordringer: Legeringsspesifisitet

En utfordring for metallgjenvinning er at moderne produkter i økende grad inneholder komplekse legeringssammensetninger og kompositter. Når slike produkter shreddes og blandes, kan det være vanskelig å skille legeringene fra hverandre i etterkant, noe som kan redusere verdien av det gjenvunnede metallet sammenlignet med om det hadde vært sortert etter type før smelting.

Fremtiden for sirkulært metall

EUs nye regelverk for sirkulær økonomi i bilindustrien (forordningen om kjøretøy ved endt levetid) innfører krav om minimum 15 prosent resirkulert plast i nye biler innen seks år etter at regelverket trer i kraft, økende til 25 prosent innen ti år. Tilsvarende tallfestede krav til resirkulert stål og aluminium er ennå ikke fastsatt, men skal innføres innen to år etter ikrafttredelse, etter at gjennomførbarhetsstudier er ferdigstilt, ifølge Europaparlamentet. Når slike krav kommer, vil de øke etterspørselen etter dokumentert resirkulert metall fra anlegg som Hydro og stålverket i Mo i Rana.