Norsk petrokjemi — Borealis, INEOS og plast fra norsk gass

Grenlandskysten — Norges kjemiske hjerte

Grenlandsregionen — med kommunene Porsgrunn, Skien og Bamble — er et av Norges viktigste sentre for prosessindustri og petrokjemi. Her ligger anlegg for kunstgjødsel (Yara Porsgrunn), for etylen og PVC-kjemikalier (INEOS Rafnes og INOVYN Norge) og for polyeten (INEOS Bamble på Rønningen) — sammen med en rekke støtteindustrier.

Grunnlaget for denne industrien er tilgang på norsk naturgass, prosessert blant annet ved Kårstø-anlegget, som Gassco beskriver som en av verdens største eksportører av LPG, rimelig kraft fra norsk vannkraft, dype havner med direkte sjøtilgang, og et kompetansemiljø som har vokst frem over flere tiår med krevende prosessoperasjoner.

Borealis — bygde opp anlegget, solgte det i 2007

Det østerrikske selskapet Borealis bygde opp petrokjemianlegget på Rønningen i Bamble, men solgte hele sin norske virksomhet til INEOS 3. september 2007 for 290 millioner euro (2,3 milliarder kroner) — inkludert en halvpart av Noretyl-krakkeren på Rafnes og polypropylen-, LDPE- og HDPE-anleggene på Bamble, ifølge INEOS. Borealis har ikke hatt egen produksjon i Norge siden salget. INEOS oppgir selv at konsernet har vært aktivt i Norge siden 2007, etter oppkjøpene av Borealis og Norsk Hydros petrokjemivirksomhet.

Borealis finnes i dag ikke lenger som eget selskap. 31. mars 2026 fullførte OMV og ADNOCs investeringsarm XRG sammenslåingen av Borealis og det Abu Dhabi-baserte Borouge til det nye Borouge Group International, eid 50/50 av OMV og XRG, ifølge OMV. Det nye selskapet er blant verdens største polyolefinprodusenter globalt, men uten egen produksjon i Norge.

INEOS — etylen, polyeten og PVC-kjemikalier på Rafnes og Rønningen

INEOS Rafnes driver en etylenkrakker i Bamble som etter en utbygging fullført i 2015/2016 har en kapasitet på 620 000 tonn etylen i året, ifølge CHEManager. Den om lag 160 millioner euro store utvidelsen inkluderte også importfasiliteter for etan fra amerikansk skifergass, som et supplement til norsk etangass. Etylenet herfra går videre til INEOS Bamble på Rønningen, som produserer lavdensitets polyeten (LDPE) til blant annet melkekartonger, medisinsk emballasje og kabelisolasjon, og til INOVYN Norge på Rafnes, der etylen reagerer med klor til vinylkloridmonomer (VCM) — råstoffet som fraktes i rørledning under Frierfjorden til PVC-fabrikken på Herøya i Porsgrunn.

INEOS Bamble sysselsetter rundt 130 personer og er ISO 9001- og 14001-sertifisert, ifølge INEOS. Konsernet er grunnlagt og ledes av Sir Jim Ratcliffe, som eier INEOS sammen med Andy Currie og John Reece, ifølge INEOS' egen ledelsesside, og er blant verdens største private industrikonsern.

Produksjonsprosessen — fra gass til plast

Prosessen fra norsk gass til ferdig plastgranulat er en kjede av kjemiske reaksjoner. Etangass varmes i krakkeovner til rundt 800–900 grader Celsius, der etanmolekylene spaltes til etylen og hydrogen. Etylenet polymeriseres videre i reaktorer med katalysatorer til polyeten-granulat, eller ledes til produksjon av vinylkloridmonomer for PVC-kjeden, før ferdig råvare pakkes og sendes til plastprodusenter.

Plast under press — resirkulering og grønn kjemi

Plastindustrien møter stadig strengere EU-regulering. Siden juni 2021 er engangsprodukter av plast som bestikk, sugerør, rørepinner og emballasje av ekspandert polystyren forbudt i Norge, som ledd i innlemmingen av EUs engangsplastdirektiv i produktforskriften, ifølge Miljødirektoratet. Flere krav, blant annet om fastmontert kork på drikkeemballasje, er innlemmet i etterkant.

INEOS Bamble produserer selv Recycl-IN, en serie mekanisk resirkulerte plastråvarer med 50–70 prosent resirkulert innhold, som ifølge INEOS reduserer klimagassutslippene med 25–50 prosent sammenlignet med jomfruelig plast. Materialet brukes blant annet til kosmetikk- og vaskemiddelemballasje. En bredere oversikt over norsk plastgjenvinning finnes i en egen guide.

På klimasiden har INEOS satt et konsernmål om å redusere scope 1- og 2-utslippene med 33 prosent innen 2030 sammenlignet med 2019, og nå netto null innen 2050, ifølge selskapet selv. På Rafnes bygger INOVYN en elektrolysør på 20 MW for grønn hydrogenproduksjon under navnet Project Aquarius, som selskapet anslår vil kutte utslippene med 22 000 tonn CO2 i året; Enova bevilget i 2022 10 millioner kroner til forprosjektet, ifølge INEOS. INOVYN har også inngått kraftavtaler med Statkraft — 100 MW fra 2023 og ytterligere 30 MW fra 2026 — for å understøtte elektrifisering av prosessene på Rafnes, ifølge INEOS.

Fremtiden for norsk petrokjemi

Norsk petrokjemi står overfor et veivalg: enten investere videre i elektrifisering, hydrogen og resirkulert råvare, eller gradvis tape konkurransekraft etter hvert som karbonprising og reguleringer strammes til.

I 2021 vant et nettverk av 17 grenlandsbedrifter — blant dem INEOS Bamble, INOVYN, Yara, Equinor og Statkraft — støtte fra Enova til å utrede en felles hydrogen-verdikjede for regionen, ifølge Powered by Telemark. Det konkrete resultatet så langt er INOVYNs egen elektrolysør på Rafnes og de nye kraftavtalene med Statkraft, som fra 2026 skal understøtte elektrifisering av prosessene der. Om denne typen investeringer skalerer opp, vil det være avgjørende for om Grenland beholder posisjonen som tyngdepunktet i norsk petrokjemi.