Norsk petrokjemi — Borealis, INEOS og plast fra norsk gass

Grenlandskysten — Norges kjemiske hjerte

Grenlandsregionen — med kommunene Porsgrunn, Skien og Bamble — er Norges viktigste senter for prosessindustri og petrokjemi. Her finner vi anlegg for produksjon av kunstgjødsel (Yara Porsgrunn), polyeten (Borealis Bamble), etylen og PVC-monomerer (INEOS Rafnes), og en rekke støtteindustrier som til sammen gjør Grenland til en av Europas tetteste industriregioner per innbygger.

Grunnlaget for denne industrien er tilgang på norsk naturgass via rørledningsnettet fra Nordsjøen, rimelig elektrisk kraft fra norsk vannkraft, dype havner med direktetilgang til sjøen, og et kompetansemiljø som har vokst frem over tiår med krevende prosessoperasjoner.

Borealis — polyeten fra norsk etangass

Borealis AS opererer et stort petrokjemisk anlegg på Bamble i Telemark, der etangass fra norsk sokkel kraekkes til etylen og videre polymeriseres til polyeten (PE). Polyeten er verdens mest brukte plast — det er materialet i plastposer, melkekartonger, rørledninger, elektrisk isolasjon og utallige andre produkter.

Borealis er eid av den østerrikske OMV-gruppen (75 prosent) og ABU Dhabi National Oil Company (25 prosent). Det norske anlegget er ett av konsernets viktigste europeiske produksjonssteder og er kjent for høy driftseffektivitet og avansert prosesskontroll. Borealis investerer i resirkulert polyeten og deltar i Norflex-samarbeidet for plastgjenvinning.

INEOS — etylen og VCM på Rafnes

INEOS Rafnes på Rafnes i Bamble er et av Norges og Europas viktigste petrokjemiske anlegg. Her produseres etylen ved kraekking av nafta og etangass, og videre omdannes deler av etylenet til vinylkloridmonomer (VCM) — råmaterialet for PVC-plast. INEOS-konsernet, britisk eid av Jim Ratcliffe, er et av verdens største private industriselskaper.

Rafnes-anlegget er tett knyttet til Yaras Porsgrunn-kompleks — begge er avhengige av stabil gass- og energiforsyning, og begge har felles infrastruktur som havner, rørledninger og støttetjenester. Samlokaliseringen skaper synergier og gjør Grenland mer motstandsdyktig mot enkeltaktørers problemer.

"Grenland er Norges industrielle arvesølv. Selskaper som INEOS og Borealis representerer høyteknologisk produksjon som gir tusenvis av arbeidsplasser og eksportinntekter."

Produksjonsprosessen — fra gass til plast

Prosessen fra norsk gass til ferdig plastgranulat er en kjede av avanserte kjemiske reaksjoner. Etangass fra rørledningsnettet varmes til 800–900 grader Celsius i kraekkeovner, der etanmolekylene spaltes til etylen og hydrogen. Etylenet polymeriseres i reaktorer med katalysatorer til polyeten-granulat som pakkes og sendes til plastprodusenter over hele verden.

Plast under press — resirkulering og grønn kjemi

Plastindustrien er under sterk press fra miljøbevegelsen og EU-regulering. EU-direktivet om engangsplast (SUP) har allerede forbudt en rekke plastprodukter, og krav om økt innhold av resirkulert plast (rPE) i emballasje er på vei. For Borealis og INEOS betyr dette at de må investere i teknologier for kjemisk resirkulering av brukt plast tilbake til monomerer.

Borealis har investert i pyrolyseteknologi som kan gjøre brukt polyetylen om til ny råvare, og er med i EUs Plastics2030-initiativ. INEOS har annonsert investering i resirkulert PVC. Utfordringen er at resirkulert plast fortsatt er dyrere enn jomfruelig plast — og at markedspremien for grønn plast foreløpig er lav.

Fremtiden for norsk petrokjemi

Norsk petrokjemi har to fremtidsveier: enten omstille seg radikalt til sirkulær kjemi og grønn råvare (biomasse, resirkulert plast, grønt hydrogen), eller gradvis miste konkurransekraft etter hvert som fossil råvare blir dyrere og reguleringene strammere.

Grenlandsregionen har sterk politisk støtte for å beholde og videreutvikle prosessindustrien. Hydrogen Grenland-prosjektet — med deltakelse fra Yara, INEOS, Borealis og Equinor — skal utrede en felles hydrogenhub for regionen, der grønt hydrogen erstatter fossil gass i produksjonsprosessene. Det er ambisiøst, men nettopp den type industriell transformasjon som kan sikre Norges prosessindustri inn i 2040-tallet.