Opal, Victoria eller Edda? Se de norske plommesortene, når sesongen er, hvordan de smaker – og hva de egner seg til i syltetøy, bakst og desserter.
Innhold i artikkelen (7)
Norske plommer: Kortsesongens delikatesse
Norske plommer er årets korteste matopplevelse. Fra slutten av juli til midten av september er de tilgjengelige, og i denne korte perioden kan de tilby noe importerte plommer aldri kan: perfekt modenhet, intenst aromapreg og frisk syre i balanse med sødme. En norsk plomme plukket rett fra treet er en av landets beste matopplevelser.
Det norske klimaet er marginalklima for plommedyrking — det er akkurat varmt nok til at plommetreene trives og akkurat kaldt nok til at de langsomt modner smaker som ikke finnes i varmere strøk. Lange dager gir lang fotosyntese. Nettene er kalde, som holder sukkeret i frukten. Resultatet er plommer med usedvanlig høyt smaksuttrykk per gram frukt.
De viktigste norske plommesortene
Opal er den dominerende plommesorten i Norge, men den er ikke norsk. Sorten ble framavlet ved Alnarp i Skåne: krysningen mellom 'Reine Claude d'Oullins' og 'Early Favourite' ble gjort våren 1925, av 64 utsådde kjerner spirte bare to, og til slutt sto ett enkelt tre igjen. Først i 1935 ble de positive egenskapene lagt merke til, og sorten ble sluppet på markedet under navnet Opal i 1944. Historien er dokumentert hos NIBIO. Frukten er rund til oval, rundt 25–35 gram, rødfiolett med gult fruktkjøtt, søt og saftig. Den modner i august og holder seg ikke lenge etter plukking – se også frukt.no.
Victoria er en britisk sort som er den nest mest dyrkede i Norge. Den er stor, rødgul, søt og aromatisk med en syrlig ettersmak. Victoria modner litt etter Opal, gjerne i slutten av august. Den egner seg utmerket til baking, syltetøy og fersk spising. Edda er en norskutviklet sort spesielt tilpasset det norske klimaet — hardere, surere og mer hardfør enn Opal og Victoria, og utmerket til konservering.
- Opal: blå-lilla, august, søt-syrlig, fersk/mos/syltetøy
- Victoria: rødgul, sen august, aromatisk, baking/syltetøy
- Edda: norskutviklet, hardfør, sur, konservering
- Czar: britisk, tidlig (juli), mild, god til koking
- Herman: dansk, stor, søt, sent august–september
- Reine Claude (Reineklode): grønn, intens honningssødme, sjelden i Norge
Plommens smaksprofil og kvalitetsmerker
En moden norsk plomme har tre smaksdimensjoner i balanse: sødme fra fruktsukkeret, syre fra eple- og sitronsyre, og bitterhet fra skallet. En god plomme balanserer alle tre — for mye sødme uten syre gir kjedelig smak, for mye syre uten sødme er ubehagelig. Norske plommer er kjent for å ha nettopp denne balansen.
Aromaen i norske plommer er intens og kompleks: noter av mirabelle, rose, vanilje og fersken i de beste eksemplene. Teksturen varierer fra fast og sprø (god til baking) til myk og saftig (best fersk). Kjernens størrelse i forhold til kjøtt er et kvalitetsmål — sor plommene bør ha minst 80 prosent kjøtt.
Norsk plommeproduksjon
Norsk plommedyrking er liten i internasjonal målestokk og konsentrert om Hardanger, Sogn, Telemark og deler av Østlandet. Vi har bevisst fjernet tallene som tidligere sto her: de var oppgitt uten kilde og lot seg ikke etterprøve. Offisiell statistikk for norsk fruktproduksjon publiseres av Statistisk sentralbyrå og Landbruksdirektoratet, og det er der du bør hente tall du skal bruke til noe.
Plomme i norsk matlaging
Plommesyltetøy er det mest klassiske norske plommeproduktet. Kokt ned med sukker (1:1 vekt) og litt vanilje gir det en tykk, dyp syltetøy som passer til brød, pannekaker og ost. Brukt til å glasere lammeribbe eller svinekjøtt gir plommesyltetøy en søtsyrlig glaze med skandinavisk karakter.
Plommekake er en norsk sommerklassiker — en enkel sandkakebunne med halvert plommefylling bakt i ovnen. Server med fløte. Plommemos er enkelt laget ved å koke plomme med lite sukker og sitronsaft. Den brukes til frokost, dessert og som tilbehør til vilt. Tørket norsk plomme (svisker) kan lages hjemme i stekeovnen ved lav temperatur i 8–10 timer.
- Plommesyltetøy: 1:1 sukker og frukt, vanilje, sitronsaft
- Plommekake: sandkake med frisk plomme, strøsukker
- Plommemos: kokt med lite sukker, til frokost og dessert
- Plommeglaze til kjøtt: redusert plommesaft med eddik og sukker
- Hjemmelagde svisker: stekeovn 60–70 grader i 8–10 timer
- Plomme- og mandelsalat: ferske plommer, ristede mandler, ruccola
Slik skaffer du norske plommer
Den sikreste veien til norske plommer er bondens marked eller direkte fra gård. Hardangerbøndene selger via nettbutikk med fersklevering i sesong, og mange REMA 1000-, Meny- og Coop-butikker i sesongen (august–september) fører norske plommer med tydelig opprinnelsesmerking.
Se etter merking som «Norsk» eller «Fra Hardanger» og velg alltid faste, glinsende plommer uten bulker. En plomme som dufter intenst fra skallet er moden. Spis eller bearbeid innen 2–4 dager fra kjøp — norske plommer modner raskt og lagrer dårlig.
Dyrk plomme i norsk hage
Plomme er overraskende hardføre og kan dyrkes i hage over store deler av Sør-Norge. Opal er hardest og klarer seg til sone 5 (Hedmark, deler av Trøndelag). Victoria er best i kystklima på Vestlandet og Sørøstlandet. Plommetrær trenger en solrik og beskyttet plass, god drenering og gjerne en hvitkalkede vegg i ryggen for ekstra varme.
Plommetrær er selvbefruktende, men gir gjerne bedre avling med et annet tre i nærheten for krysspollinering. Trærne begynner å bære etter 3–4 år og når full produksjon etter 7–8 år. Med riktig beskjæring og litt tilleggsgjødsling kan et voksent plommetre gi 30–50 kilo frukt per sesong.
Emner
