Landbruk & matPublisert: 5. juni 20248 min lesing

Norsk plomme: Guide til sorter og bruk

Norske plommer modner sakte i det nordlige lyset og utvikler en dybde og sødme som sørlige varianter ikke kan matche. Her er din guide.

Norsk Næring
Norsk NæringRedaksjon
Norsk plommeproduksjon er konsentrert på Vestlandet og i Telemark, med Hardanger som det fremste…

Norsk plommeproduksjon er konsentrert på Vestlandet og i Telemark, med Hardanger som det fremste dyrkingsstedet.

Guide til norske plommesorter: Opal, Victoria og Edda — smak, sesong, dyrking, bruk i matlaging og de beste norske plommeproduktene.

Annonse

Norske plommer: Kortsesongens delikatesse

Norske plommer er årets korteste matopplevelse. Fra slutten av juli til midten av september er de tilgjengelige, og i denne korte perioden kan de tilby noe importerte plommer aldri kan: perfekt modenhet, intenst aromapreg og frisk syre i balanse med sødme. En norsk plomme plukket rett fra treet er en av landets beste matopplevelser.

Det norske klimaet er marginalklima for plommedyrking — det er akkurat varmt nok til at plommetreene trives og akkurat kaldt nok til at de langsomt modner smaker som ikke finnes i varmere strøk. Lange dager gir lang fotosyntese. Nettene er kalde, som holder sukkeret i frukten. Resultatet er plommer med usedvanlig høyt smaksuttrykk per gram frukt.

De viktigste norske plommesortene

Opal er Norges dominerende plommesort og ble selektert frem ved Nes Hageforsøksstasjon på 1950-tallet. Den er blå-lilla med gult kjøtt, mellomstor, saftig og søt med en behagelig fruktsy. Opal modner i august og holder seg ikke lenge — den er for fersk spising og umiddelbar bearbeiding.

Victoria er en britisk sort som er den nest mest dyrkede i Norge. Den er stor, rødgul, søt og aromatisk med en syrlig ettersmak. Victoria modner litt etter Opal, gjerne i slutten av august. Den egner seg utmerket til baking, syltetøy og fersk spising. Edda er en norskutviklet sort spesielt tilpasset det norske klimaet — hardere, surere og mer hardfør enn Opal og Victoria, og utmerket til konservering.

  • Opal: blå-lilla, august, søt-syrlig, fersk/mos/syltetøy
  • Victoria: rødgul, sen august, aromatisk, baking/syltetøy
  • Edda: norskutviklet, hardfør, sur, konservering
  • Czar: britisk, tidlig (juli), mild, god til koking
  • Herman: dansk, stor, søt, sent august–september
  • Reine Claude (Reineklode): grønn, intens honningssødme, sjelden i Norge

Plommens smaksprofil og kvalitetsmerker

En moden norsk plomme har tre smaksdimensjoner i balanse: sødme fra fruktsukkeret, syre fra eple- og sitronsyre, og bitterhet fra skallet. En god plomme balanserer alle tre — for mye sødme uten syre gir kjedelig smak, for mye syre uten sødme er ubehagelig. Norske plommer er kjent for å ha nettopp denne balansen.

Aromaen i norske plommer er intens og kompleks: noter av mirabelle, rose, vanilje og fersken i de beste eksemplene. Teksturen varierer fra fast og sprø (god til baking) til myk og saftig (best fersk). Kjernens størrelse i forhold til kjøtt er et kvalitetsmål — sor plommene bør ha minst 80 prosent kjøtt.

"En norsk plomme er sommeren kondensert til én munn. Ikke importert, ikke kjølt, ikke for tidlig plukket. Bare den ekte varen fra nordisk jord."

— Kristin Hagen, fruktbonde i Hardanger
Annonse

Norsk plommedyrking i tall

Den norske plommeproduksjonen er liten i internasjonal målestokk, men har stor lokal og kulturell betydning.

Produksjon per årCa. 4 000–6 000 tonn
Andel Opal av total produksjonCa. 60 %
Antall plommegårderAnslagsvis 300–400 aktive
Gjennomsnittspris norsk plomme30–60 kr/kg
Importerte plommer vs. norskeNorge importerer 4–5 ganger mer enn vi produserer

Plomme i norsk matlaging

Plommesyltetøy er det mest klassiske norske plommeproduktet. Kokt ned med sukker (1:1 vekt) og litt vanilje gir det en tykk, dyp syltetøy som passer til brød, pannekaker og ost. Brukt til å glasere lammeribbe eller svinekjøtt gir plommesyltetøy en søtsyrlig glaze med skandinavisk karakter.

Plommekake er en norsk sommerklassiker — en enkel sandkakebunne med halvert plommefylling bakt i ovnen. Server med fløte. Plommemos er enkelt laget ved å koke plomme med lite sukker og sitronsaft. Den brukes til frokost, dessert og som tilbehør til vilt. Tørket norsk plomme (svisker) kan lages hjemme i stekeovnen ved lav temperatur i 8–10 timer.

  • Plommesyltetøy: 1:1 sukker og frukt, vanilje, sitronsaft
  • Plommekake: sandkake med frisk plomme, strøsukker
  • Plommemos: kokt med lite sukker, til frokost og dessert
  • Plommeglaze til kjøtt: redusert plommesaft med eddik og sukker
  • Hjemmelagde svisker: stekeovn 60–70 grader i 8–10 timer
  • Plomme- og mandelsalat: ferske plommer, ristede mandler, ruccola

Slik skaffer du norske plommer

Den sikreste veien til norske plommer er bondens marked eller direkte fra gård. Hardangerbøndene selger via nettbutikk med fersklevering i sesong, og mange REMA 1000-, Meny- og Coop-butikker i sesongen (august–september) fører norske plommer med tydelig opprinnelsesmerking.

Se etter merking som «Norsk» eller «Fra Hardanger» og velg alltid faste, glinsende plommer uten bulker. En plomme som dufter intenst fra skallet er moden. Spis eller bearbeid innen 2–4 dager fra kjøp — norske plommer modner raskt og lagrer dårlig.

Dyrk plomme i norsk hage

Plomme er overraskende hardføre og kan dyrkes i hage over store deler av Sør-Norge. Opal er hardest og klarer seg til sone 5 (Hedmark, deler av Trøndelag). Victoria er best i kystklima på Vestlandet og Sørøstlandet. Plommetrær trenger en solrik og beskyttet plass, god drenering og gjerne en hvitkalkede vegg i ryggen for ekstra varme.

Plommetrær er selvbefruktende, men gir gjerne bedre avling med et annet tre i nærheten for krysspollinering. Trærne begynner å bære etter 3–4 år og når full produksjon etter 7–8 år. Med riktig beskjæring og litt tilleggsgjødsling kan et voksent plommetre gi 30–50 kilo frukt per sesong.

Annonse

Ofte stilte spørsmål

Hva handler «Norsk plomme: Guide til sorter og bruk» om?

Guide til norske plommesorter: Opal, Victoria og Edda — smak, sesong, dyrking, bruk i matlaging og de beste norske plommeproduktene.

Hva bør du vite om norske plommer: Kortsesongens delikatesse?

Norske plommer er årets korteste matopplevelse. Fra slutten av juli til midten av september er de tilgjengelige, og i denne korte perioden kan de tilby noe importerte plommer aldri kan: perfekt modenhet, intenst aromapreg og frisk syre i balanse med sødme. En norsk plomme plukket rett fra treet er en av landets beste matopplevelser.

Hva bør du vite om de viktigste norske plommesortene?

Opal er Norges dominerende plommesort og ble selektert frem ved Nes Hageforsøksstasjon på 1950-tallet. Den er blå-lilla med gult kjøtt, mellomstor, saftig og søt med en behagelig fruktsy. Opal modner i august og holder seg ikke lenge — den er for fersk spising og umiddelbar bearbeiding.

Hva bør du vite om plommens smaksprofil og kvalitetsmerker?

En moden norsk plomme har tre smaksdimensjoner i balanse: sødme fra fruktsukkeret, syre fra eple- og sitronsyre, og bitterhet fra skallet. En god plomme balanserer alle tre — for mye sødme uten syre gir kjedelig smak, for mye syre uten sødme er ubehagelig. Norske plommer er kjent for å ha nettopp denne balansen.

Hva bør du vite om norsk plommedyrking i tall?

Den norske plommeproduksjonen er liten i internasjonal målestokk, men har stor lokal og kulturell betydning.

Hva bør du vite om plomme i norsk matlaging?

Plommesyltetøy er det mest klassiske norske plommeproduktet. Kokt ned med sukker (1:1 vekt) og litt vanilje gir det en tykk, dyp syltetøy som passer til brød, pannekaker og ost. Brukt til å glasere lammeribbe eller svinekjøtt gir plommesyltetøy en søtsyrlig glaze med skandinavisk karakter.

Norsk Næring
Skrevet avNorsk NæringRedaksjon

Norsk Næring er en del av redaksjonen i Norsk Næring og dekker landbruk & mat. Redaksjonen kvalitetssikrer alt innhold mot oppdaterte og pålitelige kilder.

Redaksjonell merknad: Dette innholdet er utarbeidet av Norsk Næring med hjelp av kunstig intelligens og kvalitetssikret av redaksjonen. Informasjonen er ment som generell veiledning og erstatter ikke profesjonell rådgivning. Feil eller unøyaktigheter? Kontakt oss på help@norsknæring.no.