Norsk tegnspråk: historikk, brukere og offisiell anerkjennelse

Hva er norsk tegnspråk?

Norsk tegnspråk (NTS) er et naturlig, visuelt-gestuelt språk som brukes av døve og hørselshemmede i Norge. Ifølge Store norske leksikon er det ikke en manuell representasjon av talespråk, men et fullverdig, selvstendig språk med sin egen grammatikk, syntaks og morfologi – tegnspråk og norsk talespråk har lite til felles annet enn at begge brukes i Norge. NTS skiller seg også fra britisk, amerikansk og svensk tegnspråk.

Språket uttrykkes gjennom bevegelser i hender og ansikt, og oppfattes gjennom synet. Retningen i tegnene og hvordan den som «snakker» organiserer dem i rommet foran seg, er en sentral del av grammatikken: bruk av peking og retning har en viktig tekstbindende funksjon i tegnspråk, ifølge snl.no. Denne flerdimensjonale kommunikasjonsformen gjør tegnspråk til et lingvistisk komplekst system.

Historisk utvikling

Det første instituttet for døve i Norge ble opprettet i Trondheim i 1825 av Andreas Christian Møller, som selv var født døv. Møller utdannet seg ved døveskolen i København, der han arbeidet som lærer sammen med Peter Atke Castberg i fem år, før han vendte hjem til Trondheim og – etter kongelig tillatelse – grunnla Døvstummeinstituttet i Trondhjem, ifølge Norsk Døvemuseum. Fram til midten av 1800-tallet var dette den eneste døveskolen i Norge, og den la grunnlaget for det som skulle bli norsk tegnspråk.

I 1880 vedtok den internasjonale døvelærerkongressen i Milano at «ordet var tegnet overlegent» – at talemetoden var bedre enn tegnspråk i undervisningen av døve. Den norske Abnormskoleloven fulgte opp ved å kreve at hver døveskole valgte kun én undervisningsmetode, tegn eller tale, og de fleste skolene sluttet helt å bruke tegnspråk i undervisningen. Denne oralismen dominerte norsk døveundervisning fra midten av 1800-tallet og inn på 1960-tallet, ifølge Norsk Døvemuseum, og hindret en hel generasjon tegnspråkbrukere i å få opplæring på sitt eget språk.

Fra forbud til offisiell anerkjennelse

Kampen for tegnspråkets anerkjennelse tok tiår. Fra skoleåret 1997/98 tok skolene i bruk egne læreplaner i norsk tegnspråk, og sammen med daværende opplæringslov innebar dette en offisiell erkjennelse av tegnspråk som et fullverdig språk og døve elevers førstespråk – et avgjørende år i norsk døveundervisnings historie, ifølge NOU 2023: 20 «Tegnspråk for livet».

Den videre anerkjennelsen kom med språklova fra 2021, som trådte i kraft 1. januar 2022. Lovens § 7 slår fast at «norsk teiknspråk er det nasjonale teiknspråket i Noreg», og at det som språklig og kulturelt uttrykk er likeverdig med norsk. Dette var første gang tegnspråket fikk en egen, lovfestet status i Norge.

Hvem bruker norsk tegnspråk?

De primære brukerne av NTS er personer som er født døve eller har blitt døve tidlig i livet, og som har vokst opp med tegnspråk som sitt førstespråk. NOU 2023: 20 «Tegnspråk for livet» anslår denne kjernegruppen – døve tegnspråklige med NTS som førstespråk – til mellom 3 000 og 3 500 personer, et anslag som samsvarer med tallene til Norges Døveforbund. I tillegg brukes NTS av hørende søsken, foreldre og barn av døve (CODA – Children of Deaf Adults), tolker, lærere og andre nære pårørende.

Regner man med alle disse gruppene, anslår Norges Døveforbund at om lag 16 500 personer bruker norsk tegnspråk i Norge. Cochleaimplantat (CI) har de siste tiårene gitt stadig flere døve barn tilgang til talespråk, og tegnspråkutvalget peker i NOU 2023: 20 på CI som en faktor som legger press på tegnspråket ved å redusere andelen barn som vokser opp med tegnspråk som førstespråk.

Opplæring og rettigheter

Etter opplæringslova § 3-4 har elever med hørselshemming rett til opplæring i og på norsk tegnspråk, og foreldrene bestemmer om barnet skal ha slik opplæring (fra 8. trinn kan eleven selv velge). De kan gå i egne klasser ved statlige kompetansesenter for hørselshemmede eller i vanlig skole med tolk og tilrettelegging. Statped, den statlige spesialpedagogiske støttetjenesten, gir veiledning og støtte til skoler og kommuner i tegnspråkopplæringen. I skoleåret 2022/23 fikk 267 elever opplæring i og på tegnspråk i grunnskolen, ifølge NOU 2023: 20 «Tegnspråk for livet».

For voksne tilbyr flere høyskoler kurs og studier i norsk tegnspråk. OsloMet, NTNU og Høgskulen på Vestlandet tilbyr hver sin treårige bachelorgrad i norsk tegnspråk og tolking. Ifølge NOU 2023: 20 er det i dag om lag 600 tegnspråktolker tilknyttet NAV – rundt 240 fast ansatte og rundt 356 frilanstolker – men utvalget peker likevel på et fortsatt stort behov for flere kvalifiserte tolker i alle samfunnssektorer.

• Rett til opplæring i og på NTS: Opplæringslova § 3-4
• Tolkehjelp: NAV-finansiert for arbeidsliv og høyere utdanning
• Statped: Veiledning for skoler og foreldre
• Universitetsutdanning: Tolkeutdanning ved OsloMet, NTNU og Høgskulen på Vestlandet
• Fjernundervisning: Nettbaserte kurs for nybegynnere og viderekomne

Fremtiden for norsk tegnspråk

Den offisielle anerkjennelsen i språklova, som trådte i kraft i 2022, var historisk, men mye gjenstår. Tolkemangelen er fortsatt en barriere for full samfunnsdeltakelse. Digitalisering åpner nye muligheter: skjermtolking – enten som bildetolking for korte, uanmeldte samtaler eller videotolking som må bestilles på forhånd – gir raskere tilgang til tolk enn oppmøtetolk, ifølge NOU 2023: 20.

Det er bred politisk enighet om at NTS skal sikres og styrkes. Regjeringen oppnevnte i 2021 et eget tegnspråkutvalg, som i 2023 la fram NOU 2023: 20 «Tegnspråk for livet» med forslag til en helhetlig tegnspråkpolitikk. Utvalget peker på at kvaliteten i tegnspråkopplæringen, tilgangen på tolk og det tegnspråklige tilbudet i høyere utdanning fortsatt har klare svakheter. En levende minoritetsspråkpolitikk krever fortsatt aktiv innsats fra myndigheter, kommuner og sivilsamfunn.