Norsk solenergi: Overraskende vekst i et nordlig land

Solenergi i et regnfullt land

At solenergi vokser i et land som Norge – kjent for lange vintre, mye skydekke og allerede rikelig med vannkraft – kan virke overraskende. Forklaringen ligger dels i kostnadene: den globale kostnaden for solkraft har falt rundt 90 prosent siden 2010, ifølge Det internasjonale byrået for fornybar energi (IRENA), gjengitt av pv-tech.org. Norske strømpriser har samtidig steget til historisk høye nivåer i deler av landet de siste årene.

Solceller i Norge produserer mindre energi per kvadratmeter enn i Sør-Europa, men leverer likevel mest i de månedene vannmagasinene er lavest. Norsk solkraft er likevel fortsatt en marginal kraftkilde: solenergi sto for 0,2 prosent av norsk kraftproduksjon i 2025, en økning på 34,7 prosent fra året før, ifølge SSB. Tallene fanger bare strøm som mates inn på nettet – egenforbruk bak måleren er ikke med, noe som gjør at den reelle solproduksjonen trolig er noe høyere enn SSBs tall viser.

Et marked i vekst – men i skiftende tempo

Installert solkraft i Norge passerte 767 MW ved utgangen av 2024, fordelt på over 32 000 anlegg, etter at det ble installert 166 MW nytt i løpet av året, ifølge NVEs tall, gjengitt av Elektro24-7. I 2025 falt tempoet: rundt 117 MW ble lagt til, slik at totalen nådde omtrent 876 MW ved årsskiftet. Boligmarkedet bremset markert i 2025, mens nærings- og institusjonsbygg – med 81 MW nyinstallert – overtok som den viktigste vekstdriveren, ifølge samme kilde.

Til sammenligning installerte EU-landene rundt 33,8 GW ny solkraft bare i første halvår 2026 – langt mer enn Norges årlige tilvekst, som understreker hvor tidlig det norske markedet fortsatt er, ifølge Elektro24-7.

Stortinget vedtok i 2023 et mål om minst 8 TWh ny solenergi innen 2030, ifølge forslaget som ligger til grunn for vedtaket (Stortinget). Bransjeorganisasjonen Solenergiklyngen har argumentert for at målet er oppnåelig uten store investeringer i strømnettet, gitt riktig politisk og teknisk tilrettelegging, ifølge rapporten utarbeidet av Multiconsult for Solenergiklyngen, NBBL og Nelfo. Norske tak og fasader har for øvrig et teoretisk potensial på 87 GWp installert effekt og 66 TWh årlig produksjon – nesten halvparten av Norges kraftforbruk – ifølge rapporten Norsk solkraft 2022 fra Multiconsult, utarbeidet for Solenergiklyngen. Se mer om avkastning og lønnsomhet for takanlegg i solcellepaneler for norske tak.

De første solparkene på bakken

Mesteparten av norsk solkraft er fortsatt takbaserte anlegg, men bakkemonterte solparker begynner å komme. I juni 2024 ga NVE konsesjon til fire nye bakkemonterte solkraftverk: HIM solkraftverk i Vindafjord (3 MWp), Måna solkraftverk i Alvdal (5 MWp), Kile solkraftverk i Sør-Fron (7 MWp) og Birkeland solkraftverk i Birkenes (11 MWp) – til sammen ventet å produsere rundt 26 GWh årlig, nok til om lag 1 300 husholdninger, ifølge NVEs pressemelding. NVE har også gitt konsesjon til Wold solkraftverk i Sarpsborg, ifølge NVEs pressemelding.

Svenske Arise, som er etablert i Norge, Sverige, Storbritannia, Finland og Ukraina, kjøpte i desember 2023 kontrollerende eierandel i det norske utviklerselskapet Fenix Repower, som blant annet bygger opp en tidligfaseportefølje av sol-, vind- og batteriprosjekter i Norge, ifølge Arises egen omtale av oppkjøpet.

Kombinasjonen av solkraft og landbruk – agri-PV – testes også i mindre skala: ved Skjetlein videregående skole i Trondheim har Aneo, Sintef og NTNU satt opp Norges første «soldelepark» med vertikalt monterte solpaneler som gir plass til beite og dyrking mellom panelradene, i et tiårig forskningsprosjekt som skal kartlegge både strømproduksjon og avlinger, ifølge NRK.

Aktører i norsk solenergi

REC Group, grunnlagt i Norge i 1996, er blant de mest kjente selskapene med norske røtter i solenergibransjen. Produksjonen ble flyttet til Singapore på 2010-tallet for å være prisdyktig, og selskapet ble i 2021 kjøpt av Reliance New Energy Solar, en del av det indiske konglomeratet Reliance Industries, for 771 millioner dollar, ifølge pv-magazine. Det norske kontoret driver i dag salg og teknisk støtte.

Markedet for norskprodusert solcelleteknologi er samtidig svekket: solcellefabrikken NorSun i Årdal gikk konkurs i desember 2024 etter å ha tapt kunder til billigere kinesiske paneler, ifølge Teknisk Ukeblad.

Otovo, den norske solcellemarkedsplassen notert på Oslo Børs under tickeren OTOVO, har gått gjennom en omfattende restrukturering: i desember 2025 fusjonerte selskapet med amerikanske Onvis, hentet inn frisk kapital og la om strategien fra nybygg til service og drift av eksisterende anlegg, ifølge Otovos investorside. Omsetningen falt 32 prosent året før på grunn av dreiningen bort fra nybygg, ifølge samme kilde.

Oslo-baserte Glint Solar utvikler programvare for å analysere og finne egnede tomter til solkraftprosjekter, opprinnelig for flytende solenergi og senere også landbaserte anlegg. Selskapet ble stiftet i 2020 og har hentet kapital fra blant annet Momentum Partners og Statkraft Ventures, med kunder som TotalEnergies og Statkraft, ifølge selskapets profil hos The Hub.

Er sol lønnsomt i Norge?

For boligeiere gir Enova støtte til solcelleanlegg tilsvarende 25 prosent av godkjente, fakturerte kostnader, begrenset til 2 500 kroner per installert kW, ifølge Enovas støttevilkår. Som plusskunde kan du mate inntil 100 kW inn på strømnettet uten å betale nettleie for egenprodusert og -brukt strøm, ifølge NVEs regler for plusskunder. Et solcelleanlegg på tak gir normalt mellom 650 og 1 000 kWh per installert kWp i året, avhengig av plassering og helningsvinkel, ifølge NVE-tall gjengitt av Norsk solenergiforening. For flere detaljer om lønnsomhet, byggesøknad og elektrisk installasjon, se solcellepaneler for norske tak.

For bakkemonterte solparker er bildet mer sammensatt. Nettkapasitet, konsesjonsbehandling og lokal motstand mot arealbruk er blant faktorene som påvirker hvor raskt prosjekter kan realiseres – noe de nylig innvilgede konsesjonene til HIM, Måna, Kile og Birkeland solkraftverk illustrerer.

Nettkapasitet og forenklet regelverk

Den viktigste flaskehalsen for norsk solenergi er strømnettet. Distribusjonsnettet har mange steder begrenset kapasitet for toveis kraftflyt, som er nødvendig når solcelleanlegg produserer mer enn forbruket og eksporterer overskudd til nettet.

Myndighetene har samtidig forenklet regelverket. Fra 1. juli 2025 innførte energidepartementet en grense på 10 MW installert effekt for når solkraftanlegg trenger konsesjon fra NVE – mindre anlegg behandles i stedet av kommunene etter plan- og bygningsloven, ifølge regjeringen.no. For enebolig og andre frittliggende småhus er de fleste tak- og fasademonterte solcelleanlegg i tillegg unntatt fra søknadsplikt etter byggesaksforskriften (SAK10) § 4-3, en bestemmelse som trer i kraft 1. juli 2026. Den elektriske installasjonen skal uansett utføres av et registrert elektroforetak, ifølge DSB.

Fra niche til en liten, men voksende del av miksen

Solenergi utgjør fortsatt en liten brøkdel av norsk kraftproduksjon, men veksten i installasjoner og det politiske målet om 8 TWh innen 2030 peker mot at andelen vil øke – forutsatt at nettkapasitet og konsesjonsbehandling følger med. Næringsbygg og institusjonelle anlegg har tatt over som den viktigste vekstdriveren etter at boligmarkedet bremset i 2025.

For norsk industri kan egenprodusert solkraft, kombinert med batterier, redusere eksponeringen mot volatile strømpriser i deler av året – men foreløpig er sol et supplement til vannkraft, ikke en erstatning.