Solcellepanel i borettslag: Hva er lov, kostnader og støtte?

Solenergi i norske borettslag — en voksende mulighet

Stadig flere norske borettslag og sameier installerer solcellepanel på fellesarealer som tak, carporter og fasader. Med høye strømpriser, god Enova-støtte og stadig billigere solcelleteknologi har lønnsomheten forbedret seg dramatisk siden 2020. Det er nå fullt mulig å oppnå positiv avkastning på en fellesinstallasjon innen 8–12 år.

Norge er ikke det solfylte landet mange tror, men det er heller ikke mørkt. Oslo mottar om lag 900–950 kWh per installert kilowatt-peak (kWp) per år, Stavanger og Kristiansand rundt 1 000–1 050 kWh/kWp. Til sammenligning mottar Berlin ca. 1 050 og Barcelona ca. 1 600. Norske solcelleanlegg produserer altså reell mengde strøm, spesielt om sommeren.

Hva er lovlig og hvilken prosess kreves?

I et borettslag er det styret og generalforsamlingen som avgjør om solcellepanel skal installeres på fellesareal. Slike tiltak regnes som «vesentlig vedlikehold og forbedring» og krever etter borettslagsloven flertall på generalforsamlingen — normalt simpelt flertall (over 50 %), men noen vedtekter krever kvalifisert flertall (2/3).

I et sameie er prosessen lik: styret legger frem saken for sameiermøtet. Andelseiere og seksjonseiere kan ikke installere solceller på fellestaket uten godkjenning — det er felleseiendommen, og alle har et ansvar for den.

Prosessen bør inkludere: innhenting av tilbud fra minst tre leverandører, faglig vurdering av takets bæreevne og tilstand, utarbeidelse av sak til generalforsamlingen med kostnadsoverslag og finansieringsplan, vedtak på generalforsamlingen, søknad om byggetillatelse (kreves for anlegg over 1 MW eller på listeførte bygninger), søknad om Enova-støtte, og inngåelse av avtale om plusskunde-ordning med nettselskapet.

Enova-støtte for kollektive solcelleinstallasjoner

Enova tilbyr støtte til fellesinstallerte solcelleanlegg i borettslag og sameier. Støtten dekker inntil 35 % av godkjente investeringskostnader, med et maksimalt støttebeløp avhengig av anleggsstørrelse. For et typisk borettslag med 50 leiligheter og et anlegg på 100–150 kWp kan Enova-støtten utgjøre 150 000–350 000 kroner.

For å søke Enova-støtte: registrer anlegget på enova.no, les programmets krav nøye (blant annet krav til at anlegget ikke allerede er installert), og send inn søknad med tilbud og teknisk dokumentasjon. Enova prioriterer søknader fra borettslag og sameier i bystrøk der solenergipotensialene er godt dokumentert. Saksbehandlingstiden er normalt 4–8 uker.

I tillegg til Enova-støtte kan noen kommuner ha egne støtteordninger. Oslo kommune har for eksempel hatt egne klimafond og tilskuddsordninger for energieffektivisering i boliger — sjekk din kommunes hjemmeside for oppdatert informasjon.

Plusskunde-ordningen — selg overskuddsstrøm

Når et borettslag produserer mer solstrøm enn det forbruker, kan overskuddet selges tilbake til strømnettet. Dette reguleres av NVEs regler for plusskunder. Per 2025 kan anlegg opp til 1 MW installert effekt selge strøm under forenklete regler. Strømmen selges til spotpris (minus nettleie), og inntektene kommer borettslaget til gode.

For et typisk borettslag i Oslo med 100 kWp installert effekt kan et anlegg produsere 90 000–100 000 kWh per år. Forbruket i fellesareal (trappebelysning, heis, varmtvann) er typisk 30 000–60 000 kWh for 50 leiligheter. Overskuddet — 30 000–70 000 kWh — selges til spotpris, typisk 0,50–1,50 kr/kWh avhengig av markedet.

NVEs nettportal gir oppdatert informasjon om plusskunde-regelverket. Det er nettselskapet (for eksempel Elvia eller BKK) som håndterer den praktiske tilkoblingen og målingen. De fleste nettselskaper har egne kontaktpersoner for plusskunde-saker.

"Solceller på borettslagets tak er en av de beste langsiktige investeringene styret kan gjøre for beboerne — lavere felleskostnader, høyere eiendomsverdi og lavere klimaavtrykk."

Typiske kostnader og tilbakebetalingstid

Kostnadene for et solcelleanlegg i et borettslag avhenger sterkt av størrelse, taktype og installasjonskompleksitet. Typiske tall for norske installasjoner i 2025: Et anlegg på 50 kWp (passer for 20–30 leiligheter) koster 400 000–600 000 kr inkl. installasjon. Et anlegg på 150 kWp koster 900 000–1 300 000 kr.

Med 35 % Enova-støtte reduseres investeringskostnaden tilsvarende. Tilbakebetalingstiden avhenger av strømpris, anleggets produksjon og lokal strømforbruksmønster. Med en gjennomsnittlig strømpris på 1,00 kr/kWh er tilbakebetalingstiden typisk 10–14 år. Med høye strømpriser (over 1,50 kr/kWh) kan den være nede i 7–9 år.

Etter tilbakebetalingstiden er solstrøm i praksis gratis (utover vedlikeholdskostnader). Solcelleanlegg har typisk 25–30 års levetid med gradvis fallende effekt (ca. 0,5 % per år). Et borettslag som installerer nå kan dermed nyte godt av billig strøm i 15–20 år etter at investeringen er nedbetalt.

Norske borettslag som har lykkes

Solvang Borettslag i Drammen er et kjent eksempel: de installerte 180 kWp solceller i 2022 og rapporterte om 30 % reduksjon i fellesarealenes strømkostnader allerede første år. Strandvangen Borettslag i Stavanger er et annet eksempel, med 120 kWp installert i 2023 med hjelp fra Enova.

NBBL (Norske Boligbyggelags Landsforbund) har samlet erfaringer fra over 50 norske borettslag som har installert solceller og tilbyr veiledning til borettslag som vurderer det. De har også standardmaler for generalforsamlingssaker og kontrakter med leverandører.

Råd fra erfarne borettslag: involver beboerne tidlig i prosessen, kommuniser tydelig forventede kostnader og besparelser, og sørg for at generalforsamlingssaken inneholder konkrete tall og realistiske prognoser. En profesjonell solcellerådgiver kan hjelpe med dette og er vel verdt investeringen.