Solcellepanel i borettslag: Hva er lov, kostnader og støtte?

Solenergi i norske borettslag — en voksende mulighet

Stadig flere norske borettslag og sameier vurderer solcellepanel på fellesarealer som tak, carporter og fasader. Med høye strømpriser og lavere priser på solcelleteknologi enn for få år siden kan et fellesanlegg redusere strømkostnadene for fellesarealene og gi beboerne mulighet til å dele overskuddsstrøm seg imellom. Hvor lønnsomt det blir, avhenger av anleggets størrelse, plassering, finansiering og hvor stor andel av strømmen laget klarer å bruke selv.

Norge ligger lenger nord enn de fleste land med utbredt solenergi, og solinnstrålingen er lavere enn i Sentral- og Sør-Europa. Likevel produserer solcelleanlegg langs norskekysten og på Østlandet betydelige mengder strøm i sommerhalvåret, når dagene er lange.

Hva er lovlig og hvilken prosess kreves?

I et borettslag er det generalforsamlingen som må godkjenne installasjon av solcellepanel på fellesareal når tiltaket regnes som ombygging, påbygging eller annen endring av bygningen som går utover vanlig forvaltning og vedlikehold. Et slikt vedtak krever minst to tredjedels flertall av avgitte stemmer, ifølge burettslagslova § 8-9; styret kan bare avgjøre ordinært vedlikehold på egen hånd, ifølge NBBLs gjennomgang av regelverket.

I et eierseksjonssameie gjelder samme terskel: årsmøtet må vedta tiltaket med minst to tredjedels flertall når det går utover vanlig forvaltning og vedlikehold, ifølge eierseksjonsloven § 49. Verken andelseiere eller seksjonseiere kan sette opp solceller på fellestaket på eget initiativ — taket er felleseiendom som tilhører alle sammen.

Om anlegget krever byggetillatelse, avhenger av bygningstypen. Unntaket fra søknadsplikt for solenergianlegg i byggesaksforskriften § 4-3 gjelder bare visse småhus — enebolig, to- til firemannsbolig, rekkehus, kjedehus og terrassehus med inntil tre etasjer. Borettslag med boligblokk faller utenfor dette unntaket og må som hovedregel søke kommunen om tillatelse, og Direktoratet for byggkvalitet påpeker at solceller på taket fort kan bli en søknadspliktig fasadeendring, og at det er kommunen som avgjør det. Prosessen bør derfor inkludere tilbud fra flere leverandører, en faglig vurdering av takets bæreevne og en avklaring av søknadsplikten, før saken legges fram for generalforsamlingen med kostnadsoverslag og finansieringsplan. Etter vedtaket kommer søknad om Enova-støtte og avtale med nettselskapet om plusskunde- eller delingsordning.

Enova-støtte for kollektive solcelleinstallasjoner

Enovas ordinære støtteordning for solceller til privatboliger gjelder bare enkeltpersoner som eier egen bolig eller fritidsbolig. Borettslag og sameier som juridiske enheter faller utenfor den private ordningen og søker i stedet om Enovas støtte til forbedring av energitilstand i boligselskap, som dekker inntil 25 prosent av de totale kostnadene, begrenset til 10 millioner kroner per prosjekt.

Ordningen er ikke en ren solcellestøtte, men en støtte til helhetlig energioppgradering av bygget. Solcelleproduksjon er ett av flere tiltak som kan telle med, sammen med etterisolering, vindusbytte, varmegjenvinning og forbedret ventilasjon, ifølge Enova. Et borettslag som bare vil sette opp solceller, må derfor vurdere om det lønner seg å søke alene, eller kombinere tiltaket med andre energitiltak i samme søknad.

Enkelte kommuner har egne nettsider med samlet informasjon om støtteordninger for borettslag og sameier — Oslo kommune har for eksempel samlet dette på klimaoslo.no. Sjekk hva som gjelder i egen kommune før laget søker.

Plusskunde og deling av overskuddsstrøm

Når et borettslag produserer mer solstrøm enn det bruker selv, kan overskuddet mates ut på strømnettet som plusskunde. Grensen for de forenklede plusskunde-reglene er 100 kW innmatet effekt til enhver tid, ifølge NVEs reguleringsmyndighet for energi. Så lenge anlegget holder seg under denne grensen, betaler laget ikke nettleie for strømmen det bruker selv.

For større fellesanlegg finnes en egen delingsordning: siden 1. oktober 2023 kan kunder på samme eiendom (gårds- og bruksnummer) dele egenprodusert fornybar strøm mellom flere målepunkter, med en samlet installert effekt på inntil 1 MW per eiendom, ifølge NVE. Det gjør det mulig for et borettslag å produsere strøm på fellestaket og fordele overskuddet mellom flere leiligheter, ikke bare til fellesarealene.

Det er nettselskapet — for eksempel Elvia eller BKK, avhengig av hvor borettslaget ligger — som registrerer ordningen og står for målingen, mens selve oppgjøret for overskuddsstrømmen skjer gjennom kraftleverandøren laget har avtale med.

Hva avgjør kostnad og tilbakebetalingstid?

Kostnaden for et solcelleanlegg i et borettslag varierer med anleggets størrelse, takets utforming og hvor komplisert installasjonen er — blant annet avstand til hovedtavle, behov for forsterket strømnett og eventuelt stillas. Prisen bør innhentes som konkrete, sammenlignbare tilbud fra minst tre leverandører før generalforsamlingen behandler saken, ikke anslås på forhånd.

Enova-støtten på inntil 25 prosent, begrenset til 10 millioner kroner, reduserer investeringskostnaden direkte for lag som får tilslag. Tilbakebetalingstiden avhenger av strømprisen, anleggets faktiske produksjon og hvor stor andel av strømmen laget klarer å bruke selv eller fordele mellom leilighetene gjennom delingsordningen — tall som er forskjellige fra lag til lag og bør regnes ut for det konkrete taket og forbruksmønsteret.

Etter at investeringen er nedbetalt, er strømmen fra anlegget i praksis nesten gratis bortsett fra løpende vedlikehold. Solcellepaneler har lang teknisk levetid og selges normalt med produkt- og ytelsesgaranti over flere tiår.

Praktisk gjennomføring: elektriker, ansvar og beslutningsprosess

Selve den elektriske installasjonen skal utføres av et registrert elektroforetak — det er bare registrerte elektroinstallatører som kan stå ansvarlig for det elektriske anlegget i et solcelleanlegg, ifølge Elsikkerhetsportalen, som også viser til krav i installasjonsnormen NEK 400 om blant annet merking av DC-kabler mellom vekselretter og paneler. Styret bør sjekke at leverandøren er registrert i Elvirksomhetsregisteret før kontrakt signeres.

Er borettslaget tilknyttet et boligbyggelag, gir forvaltningsavdelingen ofte veiledning om beslutningsprosessen. NBBL peker på at det er generalforsamlingen — ikke styret alene — som må vedta tiltaket når det regnes som ombygging eller forbedring ut over vanlig vedlikehold, og at styret normalt får fullmakt til å følge opp prosjektet i etterkant av vedtaket.

Før saken legges fram bør styret ha innhentet flere tilbud, fått vurdert takets tilstand og bæreevne, og avklart om tiltaket er søknadspliktig etter plan- og bygningsloven. En sak med konkrete tall for kostnad, forventet produksjon og finansiering gir generalforsamlingen et bedre grunnlag for å vedta prosjektet.