Norsk stål og resirkulering — Celsa og Ovako

Stål og klima — et globalt problem

Ifølge Det internasjonale energibyrået (IEA) sto stål- og jernindustrien i 2019 for rundt 7 prosent av verdens direkte CO2-utslipp, eller om lag 11 prosent når indirekte utslipp fra kraft- og varmeproduksjon regnes med, gjengitt av SteelWatch. Det meste av dette kommer fra tradisjonell masovn-basert produksjon (BF-BOF), der kull brukes både som energikilde og reduksjonsmiddel for å omdanne jernmalm til metall. Bransjeorganisasjonen worldsteel anslår denne ruten til rundt 2,3 tonn CO2 per tonn stål.

Elektrostål-ruten — der skrapstål smeltes i en elektrisk lysbueovn (EAF, Electric Arc Furnace) — unngår malmreduksjonen og er derfor langt renere. Det er denne teknologien stålverket i Mo i Rana bruker: tidligere drevet av det spanske Celsa-konsernet, i dag eid av det tsjekkiske investeringsselskapet Sev.en Global Investments under navnet 7 Steel Nordic.

Stålverket i Mo i Rana — fra Celsa til 7 Steel Nordic

Stålverket i Mo Industripark i Rana kommune, Nordland, har røtter tilbake til Norsk Jernverk, som ble etablert på 1950-tallet. Anlegget ble senere en del av det spanske Celsa-konsernet. I 2023 mistet Celsa-familien kontrollen over morselskapet til sine kreditorer gjennom Spanias første store gjeldsrestrukturering av sitt slag, ifølge Kirkland & Ellis. I april 2025 kjøpte det tsjekkiske investeringsselskapet Sev.en Global Investments hele den nordiske og britiske Celsa-virksomheten, og anlegget i Mo i Rana fikk nytt navn: 7 Steel Nordic Manufacturing AS, tidligere Celsa Armeringsstål AS, ifølge Sev.en GI og Rana Næringsforening.

Anlegget smelter skrapstål fra Norge og Europa i en elektrisk lysbueovn — en Tenova Consteel-ovn installert i 2007 — drevet med norsk vannkraft, og produserer armeringsstål (rebar), kamstål og valsetråd til bygg- og anleggsbransjen, ifølge Global Energy Monitor. Nominell kapasitet er om lag 770 000 tonn råstål i året; faktisk produksjon var 683 000 tonn i 2023 og 507 000 tonn i 2024, samme kilde. Selskapet hadde i overkant av 300 ansatte i Mo i Rana, ifølge Proff.

CO2-regnskap — selskapets egne tall

Celsa (nå del av 7 Steel Nordic) har i egen miljødeklarasjon (EPD) fra 2021 oppgitt et klimaavtrykk på 339 kg CO2-ekvivalenter per tonn stål fra Mo i Rana — mot selskapets egne referansetall på 1000 kg for gjennomsnittlig skrapbasert stål og 2200 kg for malmbasert stål, ifølge 7 Steel Service Norge. Dette er selskapets egen sammenligning, ikke en uavhengig verifisert måling, og bør leses som det. I 2022 fikk selskapet 121,4 millioner kroner i støtte fra Enova til å bygge en ny valseovn som kan bruke opptil 100 prosent hydrogen som energikilde. Selskapet anslo selv at tiltaket ville kutte de samlede CO2-utslippene fra produksjonsprosessen i Mo med rundt 60 prosent, siden valseovnen står for en stor andel av utslippene som gjenstår etter smelting.

Ovako — svensk spesialstål uten produksjon i Norge

Ovako er et svensk spesialstålselskap med produksjonsanlegg i Hofors, Hällefors, Boxholm, Smedjebacken og Hallstahammar i Sverige, i Imatra i Finland, og i Molinella (Italia) og Redon (Frankrike), ifølge Ovakos egne produksjonssider. Selskapet har ingen produksjon i Norge — norske kunder betjenes fra salgskontoret i Karlskoga, Sverige. Ovako produserer spesialstål til lager, aksler og andre mekaniske komponenter, og ble kjøpt av Nippon Steel Corporation i juni 2018; siden mars 2019 eies selskapet direkte av Nippon Steel-datterselskapet Sanyo Special Steel, ifølge Ovakos egen historieside.

Ovako er likevel relevant for norsk industri som leverandør, blant annet til offshore- og annen prosessindustri, selv uten egen produksjon her i landet. Produksjonsmodellen likner 7 Steel Nordics: skrapbasert stål i elektrisk lysbueovn. Ovako oppgir selv at karbonavtrykket for et varmvalset stangstål er 80 prosent lavere enn verdensgjennomsnittet, og at selskapet har redusert egne CO2-utslipp (scope 1 og 2) per tonn med 59 prosent siden 2015 — blant annet gjennom det selskapet omtaler som verdens første fossilfrie hydrogenanlegg for stålvarming, åpnet i Hofors i 2023, ifølge Ovako.

Skrapstål-markedet og forsyningskjeden

Skrapstål er innsatsfaktoren som binder sammen norsk stålgjenvinning. Aktører som Norsk Gjenvinning, Stena Recycling og NG Nordic (tidligere NG Metall) samler inn, sorterer og bearbeider metallskrap fra bygg, riving og industri. NG Nordic oppgir selv at de håndterer 350 000 tonn stål og metaller årlig ved sine anlegg i Norge, Sverige og Danmark, ifølge ngmetall.no.

Tilgang på skrapstål av god kvalitet er avgjørende for EAF-basert produksjon. Fordi skrapstål har lav verdi i forhold til vekt, er nærhet mellom innsamling, sortering og smelteverk viktig for lønnsomheten — en fordel for et anlegg som Mo i Rana, som ligger nær både industri og havn i Nord-Norge.

CBAM og grønt stål som industriell mulighet

EUs karbongrensejusteringsmekanisme (CBAM) skal utjevne konkurransen mellom europeisk industri og import fra land med lavere eller ingen karbonprising. Ordningen har hatt en overgangsfase med rapporteringsplikt siden oktober 2023, og går inn i sin definitive fase fra 1. januar 2026, der importører må kjøpe CBAM-sertifikater basert på rapporterte utslipp, ifølge EU-kommisjonen. Jern og stål er blant varegruppene som omfattes.

Norge er ikke omfattet av EUs CBAM fra 2026: som EØS-land planlegger regjeringen i stedet å innføre en egen, tilsvarende ordning fra 1. januar 2027, etter at lovforslag ble sendt til Stortinget, ifølge Norsk Industri og Norsk Hydrogenforum.

For norsk og nordisk EAF-basert stålproduksjon, som allerede opererer med lave utslipp og fornybar kraft, kan en fungerende CBAM-ordning på sikt gjøre det dyrere å konkurrere med CO2-intensivt stål fra land uten tilsvarende karbonprising. Samtidig er både 7 Steel Nordic og Ovako fortsatt eksponert for svingninger i strømpris og skrapstålpris, og for konkurranse fra nye elektrostålverk som bygges andre steder i Europa.