Norske helgener og ånder: Vår mytologiske arv

Helgener, huldrer og mellomverdener i norsk tro

Norge har en rik mytologisk arv som spenner fra norrøn mytologi til kristne helgener og folkelig tro på overnaturlige vesener. Olav den hellige fikk størst betydning som rikshelgen etter sin død i slaget på Stiklestad i 1030, mens Sankt Hallvard er Oslo bys vernehelgen. Ved siden av helgenkulten levde troen på naturånder videre; troen på gardvorden overlevde innføringen av kristendommen på 1000-tallet og gled inn i folketroen sammen med forestillinger om troll, draug og hulder.

Kristendommen ble som kongens tro rikets eneste tillatte religion, men folkelige forestillinger om overnaturlige vesener fortsatte å eksistere parallelt med de kristne.

Norske helgener — fra St. Olav til St. Sunniva

Olav den hellige fikk størst betydning som rikshelgen etter sin død i slaget på Stiklestad 29. juli 1030. Han ble Norges «evige konge» og en av de viktigste helgenene i Nord-Europa. Olavsarven omfatter blant annet pilegrimstradisjoner, kirkebygging og framveksten av Olavskunst etter hans død.

Sankt Hallvard ble ifølge legenden drept da han ville beskytte en gravid kvinne mot overfall, og er Oslo bys vernehelgen. Sankt Sunniva var i middelalderen en av de tre mest fremtredende helgenene i Norge ved siden av Olav den hellige og Sankt Hallvard. Ifølge legenden flyktet hun og følget hennes inn i grottene på Selja for å unngå Håkon jarl og hæren hans. I 2022 var det 4 622 kvinner i Norge som hadde Sunniva som eneste eller første fornavn, og 46 jenter fikk navnet det året.

Huldrefolk og nisser

Huldrefolk og underjordiske er i folketroen overnaturlige vesener som holder til i naturen. Huldra var gjerne høy og fager, og det finnes mange sagn om underjordiske som stjeler menneskebarn, lokker til seg unge menneskejenter og om huldra som bergtar unge menn. De kunne både skade mennesker hvis de ble fornærmet, og være hjelpsomme når de ble respektert.

Nissen var opprinnelig en gardvord som holdt til på låven, i fjøset eller i stallen, og som i eventyrene ble til en liten mann som stelte dyrene og beskyttet gården mot vonde makter. Ifølge Lille norske leksikon er nissen hissig og bestemt; han oppfører seg godt hvis han blir behandlet bra, men kan skade folk og dyr hvis ikke. Troen på gardvorden overlevde innføringen av kristendommen på 1000-tallet, og han gled inn i folketroen sammen med forestillinger om troll, draug og hulder. I dag er nissen først og fremst forbundet med julen, og skikkelsen er blitt forvekslet med julenissen.

Tradisjonssamlinger

Det finnes et stort antall sagn og memorater om huldra og huldrefolket i Norsk Folkeminnesamling og andre tradisjonssamlinger, ifølge Store norske leksikon.

Hvordan arven påvirker folk i dag

Huldretradisjonene var fortsatt levende på 1990-tallet. Nissen blir stadig utsatt for nye tolkninger og bruksområder, og i dag er han først og fremst forbundet med julen. Barne-TV-serien Jul i Blåfjell er et eksempel på hvordan gamle fortellinger om nisser refererer til historiene samtidig som de skaper nye. Fortellingene om helgener og underjordiske formidles fortsatt gjennom litteratur, billedkunst og medier.

Bevaring av norsk mytologisk arv

Norske folkeeventyr ble i første halvdel av 1800-tallet samlet av Asbjørnsen og Moe, og den muntlige tradisjonen ble skriftliggjort fra de første publiserte utgavene av Norske Folkeeventyr (1841–1844). Eventyrsamlere og folkeminnegranskere på 1800-tallet reddet nissen fra å bli glemt, og deres arbeid resulterte i at mange fortellinger ble skrevet ned.

Stiklestad Nasjonale Kultursenter ble ved stortingsvedtak i 1995 gitt et nasjonalt ansvar for formidlingen av Olavstradisjonen og Olavsarven. Nidarosdomen står som et av Olavsarvens fremste symboler og var målet for pilegrimsreiser allerede i middelalderen.