Småbruk i Norge har tradisjonelt vært kombinert med annen inntekt, og interessen for slike eiendommer er i vekst. Samtidig minker antallet jordbruksbedrifter.
Kort fortalt
- Jordbruksbedrifter i Norge
- Tallet gikk ned fra 155 000 i 1969 til 37 500 i 2023, ifølge Store norske leksikon
- Gårdsbruk i 2025
- Det var 36 627 gårdsbruk i Norge i 2025, ifølge Store norske leksikon
- Sysselsetting på småbruk
- Et småbruk er som regel for lite til å kunne gi full sysselsetting for en gårdbruker med familie, ifølge Store norske leksikon
- Interesse for småbruk
- Interessen for småbruk er i vekst, ifølge Store norske leksikon
Innhold i artikkelen (6)
Småbruk har tradisjonelt vært kombinert med annen virksomhet
Et småbruk er som regel for lite til å kunne gi full sysselsetting for en gårdbruker med familie, ifølge Store norske leksikon.
Tradisjonelt var drifta på småbruka kombinert med annen virksomhet tilpasset den landsdelen der bruka lå, som kystfart eller fiske i kystdistrikta, eller skogsarbeid og jakt i skogsbygdene. Senere har det oppstått en rekke nyere yrkeskombinasjoner, ifølge Store norske leksikon.
Interessen for småbruk er i vekst, og de mest populære småbruka ligger i pendleravstand fra en tettstad eller bygdeby. Noen søker areal til hobbydyr, mens andre ønsker å drive mindre arealkrevende produksjoner med frukt, bær eller grønnsaker, ifølge Store norske leksikon.
Tilleggsnæringer og arealbruk
Behovet for tilleggsinntekter har langt på vei vært avgjørende for småbruket, og mange småbrukere var historisk sett deltids- og sesongarbeidere, ifølge Wikipedia.
I kyst-Norge var bøndene vel så mye fiskere og sjøfolk som jordbrukere, mens utmark i skogsbygdene ga tilgang på fôr og beite, ifølge Wikipedia.
Også i dag blir skogsareal nyttet til utmarksbeite, reindrift, viltbruk og opplevelsesbasert turisme, ifølge Store norske leksikon.
Hagebruk og mindre produksjoner
Noen som søker seg til småbruk i dag, ønsker å drive mindre arealkrevende produksjoner med frukt, bær eller grønnsaker, ifølge Store norske leksikon.
I tillegg til tradisjonelt husdyrbruk finnes det hagebruk med produksjon av frukt, grønnsaker eller gårdsforedling av mat, noe som kan være svært arbeidskrevende, ifølge Store norske leksikon.
Historisk har småbruk hatt fra ingen til tre vinterforede kyr eller kalver, eller et noe høyere antall sauer eller geiter, i tillegg til hønse- og eggproduksjon, ifølge Wikipedia.
Tall og trender
Tallet på jordbruksbedrifter i Norge gikk ned fra 155 000 i 1969 til 37 500 i 2023, og gjennomsnittsarealet per bruk økte fra 62 til 262 dekar, ifølge Store norske leksikon. I 2025 var det 36 627 gårdsbruk i landet, ifølge Store norske leksikon. Først i etterkrigstida begynte tallet på småbruk å gå tilbake, samtidig som interessen for slike bruk nå er i vekst, ifølge Store norske leksikon.
Driftsformer og arbeidskraft i endring
Norsk landbruk har tradisjonelt vært drevet som familiebruk, men denne driftsformen er på vikende front til fordel for bruk der bare én person driver bruket, ifølge Store norske leksikon. I de senere årene har det vokst fram større bruk med husdyrhold eller produksjon av frukt og grønnsaker der det gjerne kan være innleie av arbeidstakere, som regel fra utlandet, ifølge Store norske leksikon.
Småbruk i endring
Småbruk har tradisjonelt vært for små til full sysselsetting for en gårdbruker med familie, og behovet for tilleggsinntekter har vært merkbart. Mange småbrukere var deltids- og sesongarbeidere, ifølge Store norske leksikon og Wikipedia.
I dag er interessen for småbruk i vekst, der noen søker areal til hobbydyr mens andre ønsker å drive mindre arealkrevende produksjoner med frukt, bær eller grønnsaker, ifølge Store norske leksikon.
Tallet på jordbruksbedrifter har gått kraftig tilbake siden 1969, samtidig som jordbruksarealet har vært relativt stabilt og gjennomsnittsarealet per bruk har økt, ifølge Store norske leksikon.
Emner
